Jeg ønsker meg en bruvakt til jul!

Det er på tide å si i fra hva man ønsker seg til jul, for om et par dager er det for seint. Og i et land som vårt er det bare rett og rimelig å ønske seg store gaver.

Jeg liker gaver som varer en stund, gaver jeg kan si at jeg fikk julen for noen år siden, og som betyr noe for meg fortsatt! Den beste julegaven de fleste av oss kunne trengt i denne stressende førjulstida var selvsagt en Sandberg, den nye enheten som er bedre enn et Kinderegg. Drikk tre akevitt, en øl og få tre ukers juleferie. Det hadde gjort seg, men er foreløpig kun forbeholdt 169 av oss. Vi andre får heller ønske oss andre ting.

Det fine med jul er at man kan ønske seg ting man også vet man ikke får - for ønsker er gratis, og det er viktig å ha drømmer. Så selv kunne jeg tenkt meg politikere som var visjonære og frempå for et samlet Østfolds del, og som ikke halser etter de mange aksjonene og de greie guttene som har tatt over styringa. Men det er for mye forlangt. Ikke bare fordi politikerne ikke er kapable, men like mye fordi vi ikke er i stand til å la politikerne gjøre jobben sin. Selv når det ikke er jul er det jo så mange ting vi ønsker oss, som er viktigere enn den største gaven av alle: Helheten.

Hvis jeg skulle ønske meg en eneste ting til jul måtte det være en betjent Kråkerøybru i all fremtid. Ikke fordi jeg tror at Vegvesenet ikke er i stand til å sitte i Oslo og kontrollere det meste som skjer, men mest fordi denne ukas beslutning fra Vegvesenet er et symptom på noe jeg absolutt ikke vil ha i gave, tanken om at alt og alle kan styres fra Oslo.

For et par uker siden kom regionmeldingen, som ikke etterlot seg noen entydige konklusjoner, og som knapt noen har ofret en tanke. Men mulighetene for å havne i et stort og utrivelig selskap skremmer i alle fall meg. Og hvis vi her i de små lenene blir sittende på hver vår tue og tenke på vårt eget, blir resultatet raskt en region hvor vi blir enda mer sentralstyrte. Vegvesenet og sykehusene er allerede underlagt kjempestore regioner som tenker godt på regionalt plan. Men for oss her nede i kroken er det på tide å tenke på Østfold som en enhet og en identitet, hvor vi kan fikse ting i fellesskap, hvor vi som utgjør over fem prosent av Norges befolkning kan gjøre noe i fellesskap uten å krige innbyrdes. Antagelig like fåfengt å ønske seg fred på jord, men kanskje det kan skje noe når folk skjønner at de virkelige fiendene oftest kommer utenfra! Det har i alle fall de vokter Kråkerøybrua forstått nå!

Men jula er også glede, et budskap, og tid til ettertanke, så får vi glede oss stort med at årets mørkeste dag er tilbakelagt, og prøve å ikke tenke alt for mye på at åra går så alt for fort, og at det bare er et halvt år til sola snur igjen!

God jul
ehelg!


Frekke eller talentløse?

Julestemningen lar vente på seg, med fuglekvitter til langt på natt, og høstvær utenfor stuevinduet. Men siden julestemningen ofte kommer når nysnøen laver ned og kulda setter inn, er det kanskje like greit å slippe den. I alle fall når vi her i Østfold har lokale strømleverandører som ikke er det spor interessert i kundene sine!

Dersom det hadde vært kuldegrader og regnet de siste ukene hadde kommet som snø hadde vi fått to meter bare den siste måneden, sa meteorologen på morgensendinga vår denne uka. Det hadde jo vært en utfordring for de av oss som måker snø manuelt, men kulde hadde også betydd at vi med våre lokale strømleverandørers moralsyn ikke hadde hatt penger igjen til særlig annet enn kilowatt når julefreden senker seg om ei drøy ukes tid.

Som vanlig når vannet fosser gjennom turbinene i voldsom fart, og magasinene fylles opp, har kraftleverandørene dårlige unnskyldninger på lager for å skåne oss kunder fra belastningen ved å betale lavere priser.

Forrige gang prisene falt som stein, og magasinene fylte seg våknet jeg til en informasjonssjef i kraftbransjen som på spørsmålet om hvorfor prisen ikke sank når det var vann nok, svarte at sånn var det bare. Den gang ble jeg provosert, men i ettertid har jeg tenkt at det kanskje er like greit at kraftleverandørene sier det som det er. Det er bare sånn at når fortjenestemarginene er høye havner overskudd ingen annen bransje i Norge kan drømme om i eiernes lommer, og når marginene visstnok er lave, er overskuddene ikke særlig mindre. Det eneste som er konstant er at kundene må ta hele ansvaret for både tap og fortjeneste, uten konsekvenser for leverandøren. Dette er rammebetingelser ingen andre bransjer i landet kan hygge seg med!

Fortum Markets er Østfolds største strømleverandør, og vil ikke gi kundene glede av de lave strømprisene fordi de må dekke inn tapet fra tidligere i sommer. Mens prisen andre må betale nå ligger rundt 37 øre må Fortum-kunder betale rundt 60, og de som har Fredrikstad EnergiSalg må betale 67 øre kilowatt timen for såkalt variabel kraft i november.

Ingen kraftprodusenter i Østfold ligger blant landets 10 rimeligste i øyeblikket. Årsaken til dette er enten at de østfoldske kraftleverandørene er mer talentløse enn de andre i bransjen, eller at de er frekkere. I går lå spotprisen på kraft på mellom 1 og 2 øre til forbruker, men spotavtaler inngår selvsagt ingen av østfoldleverandørene, trolig fordi fortjenestemarginene er for små!

Den eneste gleden vi kunne hatt av møkkaværet de siste ukene er lavere strømpris, men fortjenesten får selskapene, og like ofte kommunene som har store eierposter i kraftselskapene. Som i Trøgstad Elverk, som er eiet med 51 prosent av kommunen. Der får kommunen inntektene, og brukerne må betale en fastpris på 10.000 kroner i året, landets 3. høyeste pris!

Og selv om det meste er usikkert her i livet, kan du være sikker på en ting: Når kulda setter inn over jul, vil prisen på strøm øke igjen! Fordi sånn er det bare!

God helg!


Jeg ønsker meg service til jul!

I verdens beste land å bo i, mangler de fleste av oss ingenting, bortsett fra serviceinnstiling! Skal vi få tak i folk som vil yte nordmenn service må vi stort sett importere arbeidskraft fra andre land. Vi er rett og slett blitt så mette at vi ikke gidder å løfte en finger for at andre skal få en hyggeligere hverdag. 

I de kommende ukene skal vi østfoldinger visstnok handle julegaver for to milliarder kroner. Da er det rart at vi i et land hvor bunnlinja i regnskapene snart erstatter juleevangeliet ikke forstår at service kan lønne seg. Men service er blitt en sjelden blomst, og når du først får den, så svimer du nesten av!

Jeg er sikkert bare nostagilsk, men husker fra min egen barndom at service var et konkurransefortrinn som gjorde inntrykk. Vi fylte bensin på stasjoner hvor innehaveren smilte, og vasket vinduet mens tanken ble fylt. Utviklingen har gått videre, og det finnes da fortsatt hyggelige bensinforhandlere, men i dagens Østfold hadde jeg trodd noen ville stjele bilen hvis de hadde tatt på panseret.

Automater har på grunn av høye lønnsutgifter og strammere krav til effektivitet overtatt mange funksjoner i samfunnet, og jeg foretrekker automater uten humør, fremfor mennesker som yter meg dårlig service.

Noen steder må vi fortsatt ta til takke med folk! For eksempel på restauranter. Før var servitører utdannede mennesker som skjønte at god service førte til økt salg, og mer tips. De finnes fortsatt, men de er mangelvare, og må importeres fra Sverige, hvor de er litt bedre oppdratt. Ellers virker det nesten som om hvem som helst kan få seg en servitørjobb, bare de kan gå, og helst se på alt annet enn kundene.

I land der servitører har provisjon og tips som næringsgrunnlag er merkelig nok servicen fortsatt upåklagelig. Hva kan det komme

av mon tro?

Får du tak i en drosjesjåfør som går ut av bilen og åpner bagasjelokket, lurer du på om du ser riktig. Men legg merke til at det helst skjer med eldre biler hvor bagasjelokket ikke kan åpnes automatisk inne i bilen!

Nå i julestresset skal de fleste av oss ut for å handle julepresanger. Pene pakker er en hyggeligere gave enn en hjemmepakket gave, i alle fall de jeg pakker. Og mens ekspeditørene før spurte kunden om de ønsket gaven innpakket, ser de fleste rart på deg og peker på pakkedisken hvis du er så dum og spør! Og aller best liker jeg de stedene hvor to ekspeditører står og snakker sammen om private ting mens du selv må stå og vente en stund, før de kanskje nedverdiger seg til å spørre hva du vil, før de snakker videre sammen, samtidig som de ekspederer deg. Tygger de tyggegummi i tillegg blir det hele en gledens stund. Det er til å slå hjulet av. Da er det et paradoks at de som trolig leverer landets beste service i dag er Vinmonopolet! De ansatte foreslår varer, de smiler, de er kunnskapsrike og hyggelige, og de legger varene dine i posen, og ønsker deg en fortsatt hyggelig dag. Og vi snakker om en statseid butikkjede!

Jeg har lenge visst at folk kan bli glade av å drikke varene Vinmonpolet selger, men jeg aldri tenkt at man også kan bli glade og hyggelig av å selge vin og sprit! Det er sterkt!

God helg!