Fotball på hjernen

Det skjer mye i Østfold. Bompenger på Svinesund, Bastøfergen, nye statssekretærer fra Østfold, og nytt kjøpesenter i Töcksfors er noe av det distriktsredaktør Ulf Morten Davidsen er opptatt av i fredagskommentaren. Men alt han egentlig tenker på, er helgens fotballkamper i Kristiansand og i Moss.


Nyhetsbildet i uka som snart er over har vært fullt av saker det hadde gått an å si mye om. For eksempel er det interessant at vi på uka 100 år etter at Kong Oscar II ga Norge suverenitet, får et konkret eksempel på at vi har utviklet oss i forskjellige retninger i Norge og Sverige. Tirsdag avslørte vi i NRK Østfold at mens norske veimyndigheter fra dag én har tatt bilder av alle som passerer bommen på den nye Svinesundbrua uten å betale, har ikke svenskene tatt et eneste bilde. Årsaken er at svenskene av personvernhensyn ikke godtar videoovervåking av veibommer, mens vi Norge har et annet syn.


Jeg kunne snakket om at den nye samferdselsministeren gjør vei i vellinga, og denne uka har sluppet en prøveballong på et annet svensk prinsipp, nemlig at fergestrekninger i riksveinettet skal være gratis. Det ville for østfoldingenes del bety at Bastøferga ble gratis.


Jeg burde og skal gratulere regjeringen med utnevnelsen av to statssekretærer fra Østfold, Terje Moland Pedersen fra Fredrikstad og Wenche Lyngholm fra Moss.


Jeg bør jo absolutt snakke om hvilke tullinger vi er som heller ikke i år la om vinterdekkene i tide. Jeg er selv en av svært mange som også i år, som i fjor, ikke har lært å tolke snøkrystalltegnet på værmeldinga, og måtta ta apostlenes hester fatt tirsdag morgen.


Men uansett hva jeg snakker om i dag, er det fotball jeg tenker mest på. For fire uker siden så det jo utrolig mørkt ut for Fredrikstad Fotballklubb, og jeg, og mange med meg, hadde mistet motet. Nå er tabellsituasjonen riktig nok verre enn for en måned siden, men håpet er tilbake.


For Moss er situasjonen bedre. De har vunnet det meste 2-1 og alt MFK må gjøre søndag er å slå Sandefjord, og rykke rett opp i søndagens seriefinale. Hvis ikke blir det kanskje kvalifisering mot Fredrikstad. Og da kan det oppstå ubotelig skade på forholdet mellom de to byene. Bare tanken på at ett av lagene skal måtte bære ansvaret for at Østfold ikke har to tippeligalag neste år er utrivelig.


Når det gjelder Fredrikstad Fotballklubb er alt etter oppskriften. Spenningen er ekstrem, det er snart slutt på sesongen, og det er vinn eller forsvinn. Det er i slike situasjoner FFK har vist seg gode før, selv om presset på guttane er ekstremt. Men det er verre for Start. Ikke bare er det forventet at laget skal slå FFK, men de skal vinne serien også - mest fordi så mange ikke vil at Vålerenga skal vinne. I tillegg har de bare klart ett poeng de tre siste kampene, mens FFK har plukket fem. Dermed er det bare for Raymond Kvisvik og resten av laget å ta med seg energien fra Lillestrømkampen og slå favorittlaget.


De som ikke er interessert i å snakke om fotball kan jo ta en tur på den nye E18-traseen som åpner i dag, og dra videre til det nye Thon-kjøpesenteret i Töcksfors, som også åpner i dag.


Det meste ligger til rette for en spennende helg!


(Start-FFK kan du høre direkte på NRK P1 i 4-4-2 i morgen kveld kl. 1800. NRK Østfold ekstrasender i Østfold og Vestfold på P1 fra kl. 1230 søndag fra Melløs stadion og kampen mellom Moss-Sandefjord. Du kan også høre ekstrasendingen på nettradio www.nrk.no/ostfold i DAB-digital radio, og på Alltid Nyheter.)


Østfoldpolitikere med lua i hånda?

Statsrådsløse står Østfold nok en gang tilbake med lua i hånda etter at regjeringskabalen er lagt. En av mange som kunne trengt en lokal statsråd eller statssekretær i disse dager, er Institutt for Journalistikk i Fredrikstad, mener distriktsredaktør Ulf Morten Davidsen.

Fredag for to uker siden var gjester fra hele presse-Norge, kommune og Kulturdepartementet på plass i Fredrikstad for å hedre Institutt for Journalistikk som gjennom 30 år har kurset pressefolk fra hele Norge. Sist fredag fikk ledelse, ansatte og alle vi som bruker instituttet sjokk da Kulturministeren fjernet statstilskuddet IJ har hatt i alle år.

Pressen i Norge består i stor grad av halvstuderte røvere, som meg selv. Men etterutdanningstilbudet, og forskningen som foregår på Institutt for Journalistikk sikrer ikke bare at vi som jobber i pressen faktisk holder oss oppdatert, men det sikrer også at noen sørger for en viktig utvikling av et fag som har stor makt og betydning. At det er godt skolerte journalister i landet bør alle hver glade for.


Om det er riktig at Institutt for Journalistikk skal ha statsstøtte eller ikke, er for så vidt en stor prinsipiell debatt, men uansett burde Kulturministeren sørget for at de som driver utdanningen får tid til å områ seg, et varsel om at endringer kommer. Resultat kan bli at etterutdanningen forsvinner. Det ville i så fall vært en katastrofe for mediebyen Fredrikstad, og for den norske journaliststand.


Forrige uke kunne de som ønsker å diskutere denne beslutningen henvendt seg til en av fylkets statssekretærer for å høre hva som foregikk. For Østfold hadde en statsråd og fire statssekretærer med i den forrige regjeringen. Nå har vi ingen. Dét forklares med at vi østfoldinger er så sjenerte og står med lua i hånda. Betydningen av at vi ikke har fått noen talsmenn i den nye regjeringen, er ifølge Signe Øye, leder i Østfold Arbeiderparti og stortingsrepresentant for Ap, ikke noen katastrofe. Fordi Oslo har mange statsråder og statssekretærer, og fordi Østlandet samlet sett har mange. Vi forstår behovet for å bortforklare, men håper Signe Øye ikke mener det hun sier. Det sier seg selv at en statsråd plikter å se hele landets behov, men ingen statsråd har noen gang fått sjanse til å glemme hvor de kommer fra. Spør bare Ingjerd Schou, eller ikke minst tidligere samferdselsminister Kjell Opseth, som har etterlatt seg bautaer i form av veier og tunneler over hele Vestlandet, og i særlig grad i hjemfylket Sogn og Fjordane.


Vi vet at statssekretærkorpset fra Østfold, med Rita Sletner i spissen, har sørget for å minne Bondevik-regjeringen om veier, fengsel i Halden, og en mengde andre viktige små og store saker for fylket vårt de siste fire årene. Statssekretærene har en friere rolle enn statsrådene, og kan jobbe mer i det stille, og på tvers av departementene. Hvem skal gjøre dette arbeidet for Østfold nå? Foreløpig er ikke hele statssekretærkorpset på plass, men ikke en eneste statssekretær, og ikke en eneste statsråd er fra et fylke som er et av landets mest folkerike. Det er en skam at regjeringspartiene ikke ser dette, og det er et hån at Østfold skal være fornøyd med å måtte regnes som et omegn til Oslo.


Noe må gjøres i årene som kommer, fra alle partier på Østfoldbenken, fra organisasjonsliv og næringsliv, og oss i pressen. I mellomtiden får vi trøste oss med at den nye distriktsministeren, Åslaug Haga, ikke bor så langt fra fylkesgrena. Hun bor i Ås. Og at Østfold har sitt eget svar på feriebiskop Fjertnes. Badegjeststatsminister Stoltenberg fra Hvaler, er jo tross alt ikke SÅ gææernt!

God Helg


I dag ble det kjent at å Terje Moland Pedersen (Ap) fra Fredrikstad blir statssekretær i Justisdepartementet og at Wenche Lyngholm (SV) fra Moss blir statssekretær i Fornyelsesdepartementet. De to ble utnevnt i statsråd fredag. Dette er svært viktige utnevnelser for Østfold, og de to nyslåtte statssekretærene ønskes lykke til med arbeidet, og kontakten med Østfold og østfoldingene i de fire neste årene.

Ulf Morten Davidsen


Biltur i et politisk landskap!

Det er lett å tro at den politikken som i går ble presentert av smilende rødgrønne ledere ikke vil påvirke livene våre. Distriktsredaktør Ulf Morten Davidsen har kjørt bil på tvers av fylket vårt, og har med selvsyn sett hva regjeringen kan gjøre. Men også hva de ikke har tenkt å gjøre noe med.

Det å bo i en by har mange fordeler, men tar du fram bilen er det mest ulemper. Særlig når byens veier ikke er rigget for trafikkutviklingen de siste åra.

Derfor brukte jeg onsdag ettermiddag en time og ett kvarter fra kontoret i Gamlebyen i Fredrikstad, til barnehagen på nordre Kråkerøy og tilbake til sentrum, en strekning på 3,5 kilometer.

Det er sakte. Det er egentlig så sakte at hvis tomgangsforbudet skulle overholdes ville alle i køen ligget dårlig an!

Og dette var jo et helt døgn før jeg visste at regjeringen lover strengere regime for Co 2-utslipp, og ikke minst var jeg totalt uvitende om at den lover gode veier i hele landet.

Hadde jeg visst dét ville jeg helt sikkert ikke stilt spørsmål om når jeg kan slippe å stå i kø på vei til og fra barnehagen som heller ikke blir så billig som lovet likevel.

I går brukte jeg en time og tre kvarter i bilen igjen.

Denne gangen en hyggelig tur på sju og en halv mil til Trøgstad, hvor det var offisiell åpning av det nye kommunehuset i bygda.

Og Trøgstad har fått et flott og funksjonelt nytt kommunehus for første gang. Kommunen er en av de siste i landet som får eget kommunehus, og selv nå er det enkelte bygdefolk som mener at det er for tidlig.

Men de som mener det, kan neppe ha vært med på omvisning i bygget. Ikke bare er det nøkternt, med de minste rådmann- og ordførerkontorer jeg noen gang har sett, men det er funksjonelt, og det samler alle administrative tjenester i kommunen på ett sted.

Trøgstad kommune skulle egentlig hatt sitt kommunehus flere ganger, senest for 20 år siden. Da ble det idrettshall i stedet. Også denne gangen har det også vært mye regn og torden før beslutningen ble tatt, som kommunens kultursjef sa i åpningsprologen. Men i går var det bare blide fjes å se, og kommunen flagget i hele Skjønhaug!

Og det var før vi fikk vite at regjeringen bevilger 5,4 milliarder mer til kommunene neste år.

Å kjøre bil i Indre Østfold er trivelig, særlig når jordene ikke er høstpløyde, men i stedet står vårgrønne på hver side av veien.

Derfor fortrengte jeg den kommende køen i Fredrikstad og kjørte gjennom kommuner hvor de fleste er mer bekymret for hva regjeringen gjør i WTO-forhandlingene enn at det er køer i byen.

I Rakkestad var det mer enn bøndenes rammevilkår som sto på dagsordenen. Så jeg svingte innom sentrum og parkerte rett utenfor G.H Dahls konditori, med utsikt inn til det store fabrikkområdet som alltid har forsynt oss med noe så hyggelig som iskrem.

Her har Norsk Iskrem pumpet fløteis gjennom syrefaste rør i årevis, men i går var frykten stor for at det skulle ta slutt. Jeg stakk av rett før de ansatte skulle informeres.
I Rakkestad var det ikke andre flagg enn de på den lokale JET-stasjonen og Kiwi, og på Kiwi stakk jeg innom for å handle litt.

Der i Rakkestad, midt i Diplom Is-land stod en Hennig Olsen-fryser og lyste mot meg, og viste meg Rakkestad-isens bane. Det er de store kjedene og prispress som tar kålen på iskremfabrikken. Selv i Rakkestad.

Noen minutter senere hørte jeg på NRK Østfold at 55 trolig må gå, at produksjonen foreslås lagt ned! For Rakkestad er 55 arbeidsplasser relativt sett mange flere enn Unions 380.

Men sånn ved firetiden i går ettermiddag var det ikke en eneste rikspolitiker å se i Rakkestad. Rart hvordan næringspolitikken i landet vårt endres bare i løpet av et par uker...

God helg!

Skal vi klippe hverandre?

Mens alle har vært opptatt av arbeidsplassene i Union har det skjedd ting i Østfold også. For første gang i fylkets nyere historie har vi gått fra å være et industrifylke til å være et fylke hvor de fleste av oss tjener til livets opphold ved å selge hverandre varer. Og verre skal det bli!

Man kan si mye om prosessen rundt Union i Skien. Men aldri er det sagt så mye om en bedriftsnedleggelse her i landet. Og alt på grunn av at en konserndirektør med ekstrem dårlig sans for timing skulle nedlegge en bedrift midt i valgkampen. Aldri har vel heller så mange inkompetente eksperter på norsk næringsliv vært samlet på ett sted, som da politikere i flokk med koffertene fulle av næringspolitikk kom til Skien og blandet seg inn i det meste.
 

Tradisjonelt har det vært motsatt. Politikere har i liten grad vist interesse for nedleggelsestruede arbeidsplasser. Hele Askimsamfunnet tok for eksempel med seg gummihjul i store mengder til Løvebakken da utenlandske eiere la ned Viking Dekk i 1991. Uten at 3000 demonstranter gjorde særlig inntrykk på de folkevalgte.


Arbeidere fra Fredrikstad Mekaniske Verksted fikk heller ingen overveldende støtte for sitt syn om å la bedriften leve videre da Kværner la ned hjørnestensbedriften og 800 mistet jobben på slutten av 80-tallet.


Moss Moss Verft hadde 1500 ansatte og var en periode den største arbeidsgiveren i Moss. Men bedriften ble lagt ned i 1986 uten politisk jordskjelv. Felles for alle disse nedleggelsene var at de ikke ble valgkampsaker.


Og mens de fleste har hatt hodene sine i Skien, har det skjedd store ting her i fylket den siste uka. For Østfolds historie gjennom 150 år som et industrifylke er over. De fleste av oss lever ikke lenger av det vi produserer. De fleste av oss lever nå av å selge hverandre varer. Mens 380 trolig må gå fra Union i Skien, har 600 personer måttet gå fra sine industriarbeidsplasser i Østfold bare det siste året. Og det blir garantert verre i årene som kommer.

I dag arbeider for eksempel 2300 ansatte i treforedlingsindustrien i Østfold. Spådommene er at tre av de seks treforedlingsbedriftene forsvinner de neste åra. Lav dollarkurs, høy oljeprisene, dyr tømmertransport, dyr strøm og uklare rammebetingelser generelt gjør at bedriftseierne vil se seg om etter andre måter å tjene sine penger på. Men både i Askim, i Fredrikstad, Moss og alle andre steder hvor bedrifter forsvant, skjer det heldigvis nyskaping. En av fordelene med å leve i Norge er at de fleste er høyt utdannet, vi er endringsvillige, og vi finner stadig nye næringsveier. For noen vil en nedleggelse av arbeidsplassen føre til at man blir utstøtt fra arbeidslivet, med de personlige kostnadene det medfører. Men det store spørsmålet er om det noen gang har vært meningen at enhver arbeidsplass skal være garantert evig liv?!

God helg!