Blodtørstige FFK-supportere!

For noen har uka som har gått vært en helt vanlig uke. For andre har tida stått stille siden søndag kveld, da Fredrikstad Fotballklubb gikk av banen som slakt, og 8000 tilskuere gikk hjem i en dyp høstdepresjon. Jeg er blant de som misunner folk som mener fotball ikke er viktig.

Da Maya-folket spilte forløperen til dagens fotballkamper for 3.000 år siden, var det med livet som innsats. Det tapende laget mistet hodet i bokstavelig forstand rett etter kampen. Ingen lag rykket ned i lavere divisjoner, hele lag ble isteden utslettet og begravet.

Deler av Fredrikstad Fotballklubbs publikum har denne uka virket minst like blodtørstige som mayaene var. Bare Drillos hode serveres på et fat er alt i sin skjønneste orden igjen, mener mange.
Alle vet at det ikke blir noe mer orden av å sparke en trener. Det folk etterlyser er handling, at det skjer noe. Men skal vi tro Fredrikstads trener Egil Drillo Olsen har det ikke skjedd noe som helst. Alt er som før, sier han. Mens sidestilt trener Knut Thorbjørn Eggen påstår at det har skjedd mye, og at store forandringer er på gang!

Dobbeltkommunikasjon har blitt kjennetegnet på Fredrikstad Fotballklubb. Klubben har for eksempel kjøpt det de selv kaller europeiske toppspillere som skal ha vært voldsomme forsterkninger av spillestallen. Men de fleste av disse sitter stort sett på benken. Lagkapteinen Dagfinn Enerly har på vegne av laget gang på gang lovet at de skal gi alt, men har selv ledet an i å stort sett stå limet fast til matta gjennom hele kampen. Fint å slippe å dusje etter kampen, men det vitner ikke om maksimal innsats.

Men nå er det meste i orden, ifølge Drillo. Det er bare media som krisemaksimerer. Ja, det er i grunnen media som er hele problemet i følge samme mann, som heller ikke bryr seg om media fordi vi i media ikke vinner kamper.

Det Fredrikstad Fotballklubbs trener dessverre glemmer er at media ofte er bindeleddet mellom hver enkelt publikummer og klubben. Og det er hver enkelt publikummer som legger penger og hjertet sitt igjen på tribunen.

Å si noe, men å gjøre noe annet fører til tap av troverdighet. Og sånn sett har Fredrikstad Fotballklubb nå det utgangspunktet klubben trolig ønsker. Forventningspresset er borte. Alle regner med at klubben rykker ned likevel. Selv trusselen om kvalifikasjonskamp mot FFK-døderne Moss er nå for mange en fjern ønskedrøm. Og tankene om en stor konspirasjon melder seg: Kanskje får klubbens strateger det de har ønsket seg? Neste år blir det 1. divisjon, og etter hvert også ny interesse for klubben. Og så kan første kamp i eliteserien i 2007 spilles på ny stadion. I mellomtiden blir det fredelig, og tid for klubbledelsen til å gjøre annet enn å gå rundt i sine kledelige sorte dresser.

Disse sorte dressene har forøvrig plaget meg en god stund, fordi jeg har tenkt at hele styre og stell har sett ut som om de har kommet fra en eller annen trist minnehøytidelighet til hver eneste hjemmekamp. Først nå skjønner jeg at de har vært på vei til en lenge planlagt begravelse.

Det beste er å ikke bry seg!

Nyhetsbildet er alt annet enn trivelig om dagen, og det er ikke alt som foregår rundt oss som det er hyggelig å tenke på. Situasjonen for folk på asylmottakene og unge med psykiske problemer har sjelden vært verre. Men istedet for å tenke på denslags er det alltids mulig å irritere seg over de små ting i hverdagen,

Jeg er utenfor transittmottaket Nordbybråten i Våler. Jeg tenker at dersom jeg måtte bo her, hadde det klikket for meg i løpet av kort tid. Det er rett og slett utrivelig, tankene går til andre typer brakker i en annen tid. Her mangler riktignok piggtrådgjerdene, selv om telefonmasta et par asylsøkere har klatret opp og ned i den siste tiden nå er sikret for at folk ikke skal komme seg opp slik at de kan kaste seg ned. Men de som bor her har en annen bagasje enn meg, og de - i motsetning til meg - ville helst bodd her, hvis de fikk lov! For bor du i et transittmottak skal du ut av Norge! Drømmen om et bedre liv i et vestlig land er knust, og da spiller det kanskje mindre rolle om du flyr i synet på en du ikke liker fordi han er kurder, slik det skjedde på dette mottaket i helga som gikk.


I pressen i Østfold har det pågått en debatt om det var riktig å omtale et varslet selvmordsforsøk i denne telefonmasta tidligere i høst. To asylsøkere fra transittmottaket klatret opp i masta og varslet at de ville hoppe og ta livet av seg, hvis de ikke fikk bli i Norge. NRK Østfold var ett av mediene som etter en etisk vurdering dekket denne hendelsen. Vi dekket også en demonstrasjon senere på dagen hvor 40 asylsøkere la seg i veibanen for å få fokus på sin situasjon.


I ren etterpåklokskap kan jeg innrømme at vi har tenkt feil. Vi, og de fleste andre medier i Østfold burde dekket forholdene på fylkets forskjellige mottak mye bedre og bredere i årene som har gått. Her driver private stiftelser vi ikke vet noe som helst om butikk på menneskeskjebner, og få stiller spørsmål om noe som helst. For vi tenker helst ikke så mye på hvordan folk som ikke er som oss har det. Vi er rett og slett ikke interesserte.


På Mysen Mottak bor lille Nelson sammen med 22 andre barn. Felles er at de går på skole i Mysen, og liker seg. Nå skal mottaket legges ned, og alle som ikke har fått oppholdstillatelse skal til andre mottak rundt om i landet. Det kan jo være kjekt for Nelson og de andre å lære seg en dialekt fra Gudbrandsdalen, i tillegg til Østfolddialekta som de begynner å få taket på nå.


For pasientene på Ungdomspsykiatrisk avdeling i Fredrikstad dreier det seg om livet eller døden. Flere unge mennesker tar livet sitt nå enn før, men uansett hvor syk du er, kan du etter jul risikere at avdelingen for de unge psykiatripasientene må stenges fordi det ikke finnes leger nok.


Men heldigvis slipper de fleste av oss å tenke på hvordan noen av oss har det rundt om i Østfold akkurat nå. Selv synes jeg utrolig synd på meg selv fordi jeg er forkjøla om dagen. Jeg er skikkelig opprørt fordi jeg klina maling på yndlingsjakka mi i forgårs, og jeg er utrolig nedstemt over tanken på at Aalesund kan grisebanke Fredrikstad Fotballklubb søndag. Så du som kan, får ha en god helg!


Nå må de holde det de lovte!

Mens fylkets stortingskandidater enten slår hjulet for gode resultater - eller er på jobbjakt - er det på tide å flytte fokus for oss velgere, mener distriktsredaktør Ulf Morten Davidsen. Nå skal vi passe på at Østfoldbenken holder alt de har lovet, og at kommunene ikke sløser når de nå kan bli nyrike:


Den nye Østfoldbenken er nesten klar. Går fintellingen uten ny dramatikk, skal fire politiske ringrever innta bakerste benk sammen med fem ferskinger, og alle skal gjøre sitt beste for fylket og landet. Følelsen når de nye representantene møter på Løvebakken første dag må være litt som på første skoledag for en stakkar som har flyttet til en ny skole. Blant kjekkaser og fremtidige venner skal du manøvrere deg til en posisjon i flokken av representanter som vet alt og kan alt.


Dersom regjeringsforhandlingene går som planlagt, og vi får en flertallsregjering, vil livet i opposisjon kunne fortone seg som fire lange år uten innflytelse på annet enn hva de skal spise i stortingsrestauranten. På den annen side vil livet i flertallsregjeringen bli hardere enn de rødgrønne sikkert har lyst til å tenke på. Mye av politikerforakten skyldes at så få av valgløftene innfris. Og valgløfter som ikke innfris har alltid blitt forklart med at de som lovet gull og grønne skoger har vært i mindretall. Med full kontroll skal blir det vanskelig å komme utenom løftene.


Og bare for å friske på hukommelsen, skal vi gjenta noen av løftene fra de som nå skal forhandle om regjeringsmakt: Det blir mer penger til veier, vedtak om nytt Østfoldsykehus, bygging av fengsel i Halden, bedre skoler, nok og billigere barnehager, og ikke minst bedre kommuneøkonomi. Alt dette uten at renta stiger og lommeboka vår blir særlig slankere.


Bedre kommuneøkonomi kan bety færre svarte hull i veiene, lavere eiendomsskatt, bedre eldreomsorg og bedre skoler over hele Østfold. Og hvis Signe Øye, Svein Roald Hansen, Irene Johansen, May Hansen og resten av stortingsflertallet gjør det de har lovet i forhold til kommuneøkonomien blir det virkelig spennende. Da får kommunene, som etter sigende er så rasjonaliserte at de ikke har til smør på skiva, fylt opp en slunken sekken med friske penger. De får penger som ikke skal brukes til å dekke gamle underskudd, som ikke skal gå til mindre eiendomsskatt og som ikke skal brukes til å blåse opp administrasjon og drift. Hvis pressede kommunepolitikere da gjør det riktige, skal eldre og syke få et verdigere liv. Hvis de gjør det riktige, skal elever slippe å gå utenom sperringer i skolegården der taket kan falle ned, de skal få svømmeundervisning i bassenger som ikke er tomme, men tvert imot fulle av kloret vann. Det høres for godt ut til å være sant. Men i teorien skal det skje!


Hvis det ikke skjer, får vi trøste oss med den oppgitte kommentaren jeg hørte dagen etter valget fra en velger som ikke har stor tiltro til at politikere får gjennomført noe som helst: Det viktigste er ikke at de gjør noe inne på Stortinget. Det viktigste er at vi får dem ut av arbeidslivet!

God helg!


Valgsirkus, fjas og fanteri!

Når det gjelder rikspolitikernes opptredener i Østfold er jeg i tvil om alle vet hvor de er, og hva de sier!
 
Mandag skal vi legge riktig stemmeseddel i valgurna. Men i dag, bare timer før valglokalene åpner søndag, er mange fortsatt i tvil om hvem de skal stemme på, og som vanlig i denne fasen av valgkampen får mediene skylda.

Riksvalgkampen har blitt et sirkus hvor politikken er kommet i bakgrunnen for fjas og fanteri, er påstandene fra både statsvitere og velgere.

Ingen er i tvil om fakta, at sirkusaspektet skygger for innholdet. Og for oss som daglig de siste fire ukene har jobbet med valget, er det liten tvil om at de aller fleste politikerkjendisene lar brødet ligge igjen hjemme i skuffen, og det eneste de har med seg når de besøker fylket er sirkusteltet.

Vi har i denne valgkampen forsøkt å favne bredt, og begynte allerede i februar med presentasjoner med politikerne som vil på Østfoldbenken. Vi har lagt vekt på saker som har betydning for østfoldingene, og latt lytterne stille sine viktige spørsmål direkte til stortingskandidatene.

Svarene har avslørt at mange har tatt på seg statsmannshatten forlengst og vil se det meste i sammenheng, mens noen fortsatt husker hvor de kommer fra.

Felles for alle våre lokale stortingskandidater er i alle fall at de har greie på fylket de snakker om, og sakene som er viktige for oss som lever her.

Da er det verre med sirkusartistene fra regjerings- og stortingskontorene, de som er like mye kjendiser som politikere. Hver eneste dag har vi blitt bombardert med tilbud om rikspolitikere som gjerne vil ha sendetid hos oss.

Selgerne er partiapparatene som likegodt kunne solgt støvsugere. Rikspolitikerne lever av rampelyset, og er livredde for å falle utenfor. Når toppkandidatene og partilederne dukker opp, har vi fokusert på hva de mener om viktige østfoldsaker. Og det vil være løgn å si at de har vært oppdaterte.

Hør bare på Kristin Halvorsen, som sikkert ikke ante hvorfor hun var her i Østfold onsdag denne uka.
«Det kommer jeg ikke til å si noe om. Fengsel? Nei, la de lokale svare på det, ikke spør meg om de lokale sakene»
Det er vanlig å forberede seg når man skal snakke for fremmede. Halvorsen visste kanskje ikke om hun var i Østfold eller i Hordaland, og hun er ikke alene.

De aller fleste rikskjendispolitikerne har kjørt på partisakene de selv har mest å tjene på. Vi har faktisk bare funnet en politiker denne valgkampen som tok med seg brødet og lot sirkuset ligge hjemme.

Dagfinn Høybråthen har både hørt om fylket han egentlig ville stille til valg i, og har også gjort seg opp meninger om viktige østfoldsaker.

Men østfoldsakene vinner selvsagt ikke valget. Det gjør trolig de som har gjort det best i manesjen. Om innsatsen holder til jobb hos Arnardo eller Merano er tvilsomt, men hvem vil vel jobbe på et omreisende sirkus når de kan få bedre betalt jobb på Løvebakken eller i regjeringskvartalet?

Spennende blir det! Og det er opp til deg om det blir et godt valg! Godt valg...

Hvem har makta?

Byutvikling diskuteres alt for sjelden. Nå har Fredrikstads "turistsjef", Ann Jorid Pedersen, stilt spørsmål om det finnes en plan for utvikling av byen hun skal selge. Det viktige spørsmålet er om det er næringslivet eller kommunen som setter premissene. Nesten alle Østfoldkommunene har politikere som vil styre, med unntak av én!

"Hvordan orienterer man seg i et beslutningslandskap der tåka gjør at de som har de mest prangende power-point-presentasjonene får styre utviklingen?", spør Ann Jorid Pedersen, daglig leder i Opplev Fredrikstad, hos kollega Fredriksstad Blad.

Det Pedersen spør om, er hvem som tar beslutningene som fører til at byen nå er et vildniss av kraner og byggeplasser, hvorfor det satses på tre kulturhus, og hvorfor det legges opp til at alle bydeler skal konkurrere mot hverandre. Er det planavdelingen med fagfolka, er det politikerne, eller er det byggherrene med lommeboka som holder i roret? Det er betimelige spørsmål, og svarene kan være mange. Det som er sikkert er at det skjer mye i byen, og at premissleverandørene ikke alltid er tilstede i forumet som i alle norske kommuner skal ta de store beslutningene, i kommunestyret. Det er nedslående at ordfører Ole Haabeth svarer på utspillet med at den moderne byutviklingen i fattige kommuner skal være et spleiselag, at det er samhandling som nå skal gjelde, og at offentlige langsiktige planer skal kastes.


Samhandling er også et annet ord for samrøre, eller en beskrivelse av at beslutninger tas i det noe tåkete landskapet som i ny norsk heter nettverk. Ingen kan være uenige med Haabeth i at pengene og initiativene skal komme fra det private næringsliv. Det er heller ikke særlig moderne at private skyter inn penger for å utvikle et område og tjene penger på det. Det er helt vanlig i hele den vestlige demokratiske verden. Det som er uvanlig er at et konglomerat av kommunale eierinteresser, og det private sitter på alle sider av bordet, som i fellesprosjektet Fredrikstad Utvikling. Slike selskaper er en klar fare for lokaldemokratiet, fordi initiativ, prosjektutvikling og beslutninger kan tas utenfor kommunestyresalen, utenfor det vi som vanlige borgere har rett til å ha innsyn i.


Jeg har tidligere påpekt at det ville være lurt om Østfolds kommuner lærte mer av hverandre! Og gjentar gjerne: I Askim har private næringsinteresser i samarbeide med kommunene i Indre Østfold utviklet ett kulturhus og badeanlegg midt i byen. Ingen har vært i tvil om hvem som har levert premissene. Det er politikerne som har bestemt, og som også har vært villige til å ta økonomisk risiko for å få gjennomført prosjektene. I Spydeberg har innbyggerne fått et flott flerbrukshus, etter årelang politisk diskusjon. Når det så kom på plass, var det et resultat av at politikerne vil noe med lokalsamfunnet sitt, og at de er klare på hva de faktisk ønsker. I Moss har prosjektet Møllebyen blitt en suksess fordi politikerne har pekt klart og tydelig på hvor de ønsker byen utviklet. For å få private investorer med, har de lagt kino og bibliotek til den nyutviklede bydelen.


Svært få av Østfolds kommuner er spesielt rike, men det skjer heldigvis utvikling i alle kriker og kroker. Ingen Østfoldkommune har latt de private komme så langt inn i varmen som Fredrikstad, hvor utbyggerne får utvikle uten reell politisk debatt. Hvis dét er moderne politikk bør vi grue oss! Hva med å la de private overta styringen av resten av kommunen også? De vet hvordan de skal oppnå økonomiske resultater, og de vet snarveiene når politikerne en sjelden gang setter foten ned! Det er ikke en særlig demokratisk tanke, men du verden så effektivt det kan bli!