Et uutnyttet kraftverk er i dvale!

Ikke før sommeren er over, snakker vi om vinteren, og hvor dyrt det kommer til å bli, fordi energien er så dyr! Jeg har også dyr energi på lur, men problemet er å få det omsatt i varme - og svette…

Ikke før varme og kaloririke sommerkvelder er over, skal vi på død og liv snakke om vinteren. Nå må vi plutselig ta stilling til varmekilder vi knapt har hørt om.

I lune sensommerkvelder har noe så sært som pelletsovner plutselig blitt samtaletema fordi de er så sjeldne at Regjeringen garantert slipper store økonomiske utlegg på støtteordninger. Mens luft til luft-varmepumpene som i sommer har brukt energi og fungert utmerket som aircondtion, ikke lenger er inne i varmen.

I disse dager, hvor energiforbruket vårt er blitt storpolitikk, er jeg mer opptatt av at jeg bruker alt for lite energi!

Jeg har tenkt på det lenge: Jeg er selv i besittelse av masse ubrukt energi som kunne spart meg for fyringsutlegg en fimbulvinter. Men jeg får ikke omsatt den i krafthandlinger.

Jeg vet jo utmerket godt at jeg absolutt bør punge ut for mange lange sommerkvelder med for mye majones på rekene, men jeg betaler ikke. Ikke til meg selv i alle fall. I stedet er jeg sponsor av et treningssenter som jeg er så sjelden i at det har snudd rundt om på innredningen mellom hver gang jeg er der.

Og jeg vet jeg ikke er alene. I alle magasiner og ukeblader renner sensommeren over av slankekurene som en eller annen vellykket kjendis har forsøkt.

Men med ett er jeg plutselig eksklusiv, for i posten får jeg et tilbud til et begrenset antall fete mennesker, på pillen som gjør meg tynn, og som samtidig berger potensen i all evighet, og gir meg hårvekst som en tjueåring. Da blir jeg med ett mistenksom, for jeg vet at folk i min alder har mer hårvekst enn noen gang, feilen er at det gror ut av nesa og ørene, og i form av monsterøyebryn. Pillen er neppe noe for meg.

Så jeg finner i stedet inspirasjon i intervjuobjektet her i NRK Østfold som forteller at veden varmer tre ganger. En gang når du hogger, en gang når du stabler, og en gang når du brenner. Jeg sverger til vedovn, og har mye ved liggende som kan varme meg flere ganger, men også ved krever at jeg gjør noe mer enn å beundre den.

10.000 skritt om dagen vil gi meg bedre helse, bedre kondisjon og en slankere kropp, sier reklamekampanjene. Men 10.000 skritt om dagen kommer ikke av seg selv. Jeg vet det, for jeg har hatt skritteller, og på en arbeidsdag i stolen foran PC-en kommer jeg knapt over 500. Jeg har av en eller annen grunn mistet skrittelleren nå.

Jeg vet selvsagt også at jeg burde spist litt mindre hver dag, og ikke minst inne i mellom måltidene. Fakta er at sammen er vi som har et spekklag på kroppen etter flere hyggelige sommere, et kjempemessig uutnyttet kraftverk. Men jeg får høre på Regjeringen, være ansvarlig og isteden drive energisparing! Vinteren kan tross alt bli lang og kald og dyr. Jeg tror jammen jeg begynner allerede i dag, i sofaen foran gullrekka på NRK1! God helg!


Telenors kundeservice? Nei takk!

Bredbånd er blitt en nødvendighet i et land hvor vi blir mer og mer avhengige av teleteknologi. Men god service er fortsatt en utopi hvis du er så heldig å ha brede bånd ut i cyberrommet. Jeg kan ikke leve uten bredbånd, men klarer meg godt uten Telenors kundeservice!

Denne sensommeren har jeg tenkt mye de 112 husstandene i Øymark som venter på bredbånd. For det er bare er en ting som er verre enn å ikke ha bredbånd fra Telenor. Det er å ha det! Når det ikke virker.

Denne sommeren, når husstandene i Marker, og seks kommuner i Indre Østfold ønsket seg Telenor som mest, ønsket jeg konsernet dit pepperen gror. Da hadde bredbåndet tatt kvelden, og jeg hadde ropt og bannet meg flere hakk opp i kundeservicehierarkiet. Kundeservice i Telenor går først og fremst ut på å utmatte kundene med tekniske spørsmål vi ikke kan svar på, og for enhver pris unngå feilretting. Det koster nemlig penger!

Når jeg til slutt fikk snakke med en kar som måtte være høyt oppe i systemet, han sa nemlig hva han het, kom det fram at årsaken til at bredbåndet mitt var ute i cyberrommet var at det var kluss på linja. Fire dager etter fikk jeg en SMS om at feilen var rettet. Men det var den ikke. Jeg ringte igjen, enda sintere, og med klare tegn på bredbåndabstinens. Denne gangen sa stemmen at det måtte være modemet, og de skulle sende et nytt. Jeg ventet, og stolte på at det var sant. For jeg er gammel nok til å huske den gangen få hadde telefonlinje, og naboene kom og la penger i en rød liten sparebøsse da de lånte telefonen. Jeg har merkelig nok respekt igjen i kroppen for denne pengemaskinen av en statsmastodont! Et par dager senere fant jeg ut at alarmen i huset ikke virket, og ringte alarmfirmaet, som spurte om telefonen virket. Det gjorde den ikke! Det gjorde heller ikke bredbåndet, og dermed heller ikke det nye modemet jeg hadde fått i posten.

Da slet jeg meg nok en gang gjennom talestyrte servicetelefoner og fikk til slutt snakke med en stemme uten navn som mente at feilen måtte være på linja. Og enda to virkedager etter var feilen rettet. Et brudd i sentralen, sa mannen som ikke forstod hvordan jeg kunne hatt bredbånd med den feilen. Noe jeg heller ikke hadde hatt. Så der satt jeg med to modemer som virket, alarmen virket, telefonen virket, og jeg ble igjen begeistret over alt det flotte telefonen kan stelle til for oss.

Da kom regningen på modemet som jeg egentlig ikke trengte.


At dette er dagliglivet som Telenor-kunde vet alle som har vært i kontakt med det bedriften så frekt kaller Kundeservice. Men likevel forstår jeg også de 112 husstandene i Øymark som krever bredbånd. Det er etter hvert en nødvendighet på linje med strøm, telefon og vann i springen. Men jeg forstår ikke meg selv like godt. For da jeg ringte og klaget på at jeg hadde fått regning på modemet jeg ikke trengte, men ingen kreditnota på de to og en halv ukene jeg hadde vært uten nett og telefon, tok jeg meg selv i å takke for god service da kundeservicemannen sa at han rev regninga! Men jeg gir jo driks når servicen er elendig også.

God helg!