Å skulle'n der å gjøra?

Så står ferien for døren. Det er på tide å gjøre noe annet enn det vi gjør til daglig, vi bør få hverdagens mas på avstand. Mange reiser langt i ferien, og mye uforutsett kan oppstå. Men jeg har opplevd at de største overraskelsene ofte er nærmere enn du skulle tro!

I kveld skal vi sitte på svabergene, prise sommeren, og kikke inn i bålet. Over kjølen feirer de først i morgen, sikkert fordi de trenger en søndag å komme seg på. Særlig i morgen hvor både Midtsommaraften og kanskje også Sveriges seier over Tyskland skal feires. Hvis det går dårlig med landslaget demper det neppe festen, for da drukner våre svenske naboer sorgen i et ukjent antall nubber med dillsmak.

Vi østfoldinger husker derimot fortsatt at Sankthans er en fest for Døperen Johannes, og oppfører oss deretter. At vi brenner bål for å holde heksene borte er helt naturlig. Alle vet jo at de er på sitt mest plagsomme nå midtsommers.

Hvis vi ikke feirer Sankthans kan det jo være at vi pakker for en lengre reise. Selv bekymrer jeg meg ofte over alt som kan skje - særlig hvis jeg reiser ut av landet. At det kan være vel så skummelt å kjøre under Fredrikstadbrua, hvor betongbitene hagler, tenker jeg langt sjeldnere på.

For å slippe å grue meg til ferien har vi i min familie derfor allerede gjort unna sommerens feriereise til Syden. Når jeg er ute og reiser har jeg alltid en inngrodd skepsis til alt og alle, men turen gikk helt fint, og jeg har ikke funnet ut om jeg ble lurt av noen ennå. Da ser jeg bort i fra episoden hvor jeg bestilte én øl og fikk tre. Det kan godt være at jeg så ut som jeg trengte alle i varmen der nede.

Ærlig talt har jeg bare gode erfaringer fra turer til andre kulturer. Jeg har ennå ikke møtt noen som er ute etter å lure meg, og har aldri møtt bråk andre steder enn i den amerikanske passkontrollen. Noe som er naturlig siden jeg ser ut som en gjennomsnittelig terrorist.

Så selv om vi i ukene fremover stresser oss opp til ferieturen, er det like greit å slappe av, slik jeg gjorde da jeg gikk av toget på Gardermoen mandag morgen. Fordi jeg skulle lede et møte på den andre siden av flyplassen 20 minutter senere satte jeg meg inn i ei drosje. Det var da jeg ble ranet på høylys dag. For inne i drosja sa sjåføren at han skulle ha 400 kroner for den 5 minutter lange turen til hotellet. Da tok jeg med meg bagasjen, ga beskjed om at jeg ikke gadd å bli ranet, og gikk ut. Mer der kom jammen raneren etter meg, og pekte på et skilt som jeg ifølge mannen skulle ha lest først, for der sto det at all kjøring i området med Citytaxi kostet 400 kroner, og at jeg kom meg helt til Oslo for bare 490 kroner.

Siden tiden mot møtestart gikk fort, satte jeg meg tilbake i taxien og tok isteden hevn på drosjesjåførraneren ved å skjelle ham ut hele veien fram til hotellet. Siden turen var kort, var det ikke mye jeg fikk sagt, men vel fremme var han likevel så fortvilet at han forsøkte å reise av gårde før jeg fikk ut bagasjen. Du kan da ikke regne med veldig mye for 400 kroner i dag.

Hvis du ikke visste det, så står altså drosjeselskapene i kø med flyplassens velsignelse, og med Citytaxi i spissen for å rane deg, hvis du bare er dum nok til å sette deg inn i en bil. En hyggelig og sympatisk gest ovenfor utenlandske turister som tross alt behøver en rask innføring i norsk prisnivå. Alle har jo hørt at det er dyrt å feriere i Norge, uansett. Og en drosjetur på fem minutter på Gardermoen bør ikke koste mindre enn en flybillett til Milano!

Nå slikker jeg sårene og trøster jeg meg med et visdomsord som eldre generasjoner i familien bruker når det skjer noe ille med folk på reise: Å skulle'n der å gjøra? God sommer!


Vi må gjøre noe selv!

Når verden går en i mot, er det en fordel å ha tankene andre steder. Jeg har den siste uka forsøkt å fortrenge streiken i NRK ved å være med på dugnader overalt hele tiden. Jeg mener det gir god samvittighet foran helga å gjøre noe for fellesskapet, og at egeninnsats kanskje er en god idé for de som roper nå på at andre skal verne komme og verne Gamlebyen i Fredrikstad.

Den siste uka har UNESCO vært i mediebildet i Østfold, FN-organisasjonen som blant annet tar vare på verdensarven er prisverdig foreslått som Gamlebyens velgjører av varaordføreren i Fredrikstad. At noe bør gjøres med Gamlebyen er alle enige om. Men utover å snakke om at det, gjøres det ingenting. Da er det kanskje like greit å rope på noen andre med stor pengesekk, selv om UNESCO har flyttet fokus mot Afrika. Så sjefen i Opplev Fredrikstad AS, har nok dessverre et godt poeng når hun påpeker at det er fare for at Gamlebyen isteden for å bli en verdensarv, kan risikere å havne på UNESCOS lite ærerike liste over verdensarv i fare. Det er med andre ord på tide at både varaordføreren, kommunen og vi som holder til i festningsbyen selv må trå til før vi ber andre om hjelp!

Selv er jeg blant de som ofte tenker på at jeg bør gjøre mer for fellesskapet, uten at det blir omgjort i konkrete handlinger. Det er lenge siden speiderens daglige gode gjerninger til glede for andre. Men denne uka har jeg fått tatt litt igjen. Som far til små barn er det alltid mye å gjøre. Som far til små barn som skal avslutte både skoler og andre aktiviteter før sommerferien er det ekstra mye å gjøre på dugnadsfronten.

Så mandag kveld gikk jeg til med gjærbakst til skoleavslutningen dagen etter. Ikke har jeg greie på baking. Derfor visste jeg lite om at det tar tid å se en deig heve. Nå skjønner jeg at det er omtrent like underholdende som å se maling tørke. Ikke visste jeg at gjær dør av varme heller. Så som gjærmorder uten hevet deig var jeg ferdig med første dugnadskveld kl. 0300 natt til tirsdag, og kringla var på ingen måte slik den var sist jeg smakte den. Det mente heller ingen andre i familien, men siden man på skoleavslutninger som regel høflig spiser det man tar til seg, gikk det greit unna med nyoppfinningen.

Tirsdag var det skoleavslutning, med litt mer dugnadsinnsats for å få bord og stoler på plass, og samme dag ble jeg gjort oppmerksom på at jeg er medlem av en rideklubb, noe som er rart siden jeg ikke liker hester. Men fordi datteren min både rir og liker hester ble jeg gjort oppmerksom på at statusen som familiemedlem har det frynsegodet at det forventes innsats. Denne gangen som grillkokk under et sprangstevne i morgen. Et felt jeg heldigvis kan mer om enn gjærbakst. Onsdag kveld gikk jeg til og klippet gress i barnehagen, også den en duganes innsats til glede for fellesskapet av små og store, og med stort personlig offer siden jeg er gresspollenallergiker. Og søndag blir det familiedugnad på hytta.

Det betyr at det fortsatt er noen timer igjen av uka til å trå til utenfor studiodøra her i Gamlebyen mens vi venter på UNESCO. For skal vi få noen til å interessere seg, må vi først interessere oss selv! Så hva med litt fantastisk grillmat på sprangstevne utenfor Gamlebyen i morgen, før vi går - og ikke kjører oss en tur i denne fantastiske gamle byen for å se hva vi kan gjøre i fellesskap? God helg!


Var savnet stort nok?

Streik er et kraftig våpen, og den siste uka er det lytterne, seerne og leserne våre som har vært uskyldig tredjepart i en konflikt mellom NRK og to av fagforeningene. Jeg håper at mange fikk øynene opp for hva de mistet, og ikke bare ser hvilke alternativer de har.

Denne dagen er spesiell. Jeg tenker ikke på at Fotball-VM starter i dag, men at vi endelig er på plass med morgensendinger igjen etter en ukes streik blant journalistene i NRK. Vi har vært savnet, det vet vi fra flere av dere som har tatt kontakt med oss, og de streikende under konflikten.

Morgensendinga fra NRK Østfold var det morgentilbudet i radio som flest østfoldinger lyttet til før streiken, vi har den største og viktigste fjernsynssendingen i fylket, og samme dag som streiken var et faktum avsluttet vi en av de beste månedene noensinne på nettsidene våre. Nå er spenningen derfor stor! Hvor mange av dere har gått til konkurrentene våre, og glemt oss for en stund - eller kanskje for alltid? Hvor mange er det som rett og slett ikke hører disse tankene en fredag etter at musikk har vært tilbudet til NRK Østfolds venner og kunder i over en uke?

Streik er det siste lovlige våpenet arbeidstakere tyr til i forhandlinger med arbeidsgiveren, og når det brukes er det effektivt og brutalt. Det rammer tredjemann. Som arbeidsgivere sitter vi sjefer igjen med lite å tilby publikum, bortsett fra en skarve fredagskommentar.

Om vår profesjon er det mange meninger, men mange er helt enige om at livet er fattigere uten morgenritualet fra radioen. Vi er en følgesvenn gjennom rom og tid. Men livet går videre, og derfor får som regel streiker i media holde på til partene blir enige, noe vi ble vi med de fleste journalistene våre natt til i går. Men det er fortsatt streik i en forening, Kringkastingens Landsforening, og forhandlingene i går kveld ble brutt uten resultat. Derfor kan konsekvensene i dagene som kommer være at tilbudet fortsatt er svekket.

Som ansvarlig for sendingene våre beklager jeg derfor at du har fått og fortsatt kan få et dårligere produkt enn du er vant til, samtidig håper jeg at det også gjør at du bruker et lite sekund og tenker på om vi var verdt å vente på, og om du rett og slett ser oss bedre nå som vi har vært borte en stund.

Så lover jeg på vegne av alle oss i NRK Østfold at vi skal gjøre vårt beste for at du fortsatt skal synes det er verdt å vente på noe godt når konflikten en gang er helt over! I mellomtiden er det flere enn Arne Scheie som gleder seg over at fotball-VM sparkes i gang, og NRK blir nok rimelig uvesentlig for de fleste når bankkonflikten i løpet av helgen gjør at pengene ikke bare ikke strekker til, men rett og slett er borte vekk! Så mens du fortsatt kan: Ha en god helg!