Bør en visjon ha en misjon?

Det er mange som har meninger om mangt, noen har forslag til endringer og noen går fra det konkrete til å snakke om visjoner. Ikke alle er like visjonære som samferdselspolitiker Andreas Lervik i Fylkestinget, som satser på toget! Distriktsredaktør Ulf Morten Davidsen inviterer i stedet på en kopp kaffe i morgen!

Vi er opptatt av samferdsel. Enten vi går, sykler, tar buss, tog, ferge eller kjører egen bil, føler vi samferdselspolitikken på kroppen.

Vi skal fraktes, parkere, stå i kø, rekke noe. De aller fleste østfoldinger er opptatte av hvordan de skal klare å komme seg fra A til Å flere ganger hver dag. Og i en uke hvor fergetrafikken er delvis lammet av streik, veivesenet klart og tydelig forteller oss at det er for lite veier i forhold til antall biler, og når vi vet at Østfoldbanen mellom Halden og Oslo er NSBs suksesshistorie, er visjonen fra fylkets fremste samferdselspolitiker, Andreas Lervik, om å kjøre jernbanen i Østfold utenom Sarpsborg og Fredrikstad for å få ned kjøretiden mellom Halden og Oslo mildt sagt snodig timet. Selv om Lervik påberoper seg å være visjonær!

Kjøretiden regnes - for de fleste av oss - fra du det tidspunktet du reiser hjemmefra til du er på plass på bestemmelsesstedet. Og jo flere bytter av kommunikasjonsmidler, jo vanskeligere blir turen. Forslaget om å plassere en fremtidsvisjon et sted hvor nesten ingen bor, hvor det ikke finnes infrastruktur for transport til og fra toget, og hvor den største befolkningskonsentrasjonen i Østfold i praksis vil bruke enda mer bil for å komme til, virker så visjonært at en lurer på hva en ikke har forstått.

I følge Lervik står et tverrpolitisk samlet Fylkesting bak visjonen. Det er bra, og det er bra at Lervik vil sette i gang en debatt, men det kan jo for eksempel være lurt å sjekke ut om Sarpsborg, Fredrikstad og NSB deler Lerviks visjoner for å sikre seg mot at debatten kjører seg fast på et sidespor. For er det noe jernbaneknutepunkter har til felles i alle land i verden er at de er plassert i kort avstand til de fleste folk, eller folk flest. Muligens er visjonen at enda flere skal sette seg i bilene og kjøre rett til Råde, eller at flere skal ta bussen rett til Oslo?

I rettferdighetens navn skal det sies at visjonen også inneholder planer om å få flere jernbanespor gjennom fylket, både i indre og ytre Østfold, bedre veier, og ikke minst bedre kollektivtilbud. Problemet med visjoner er at de ofte er uoppnåelige, eller praktisk gjennomførbare så langt inn i evigheten at de ikke engasjerer oss. Derfor må Lervik ta inn over seg at mange østfoldingers visjon i dag går på å rekke middagen før det er tid for sen kveldsmat. Skal Fylkestinget ha det minste håp om å få toget til å gå så fort gjennom Østfold at det ikke har tid til å stoppe før det når Gøteborg, bør det med andre ord ta tak i de nære ting.

Her i huset bidrar vi muligens til enda mer kaos ved å ha en visjon om at alle i morgen den dag tar turen til Gamlebyen i Fredrikstad.

Da har vi nemlig Åpen Dag her i NRK Øsfold. For å slippe at lørdagen blir en irritasjon, er det en god idé å ta toget til stasjonen i Fredrikstad mens den fortsatt ligger der, ta fergen og spasere i Gamlebyen en lørdags formiddag, kanskje rusle innom frimarkedet, for til slutt å ende opp her i Tøihusgata. NRK Østfold har vært i Gamlebyen i 40 år, vi får stadig flere kunder både i radio, fjernsyn og på nett, så derfor feirer vi både dere og oss selv med å invitere dere hjem til en kopp kaffe! Og stikker du ikke innom, eller er fanget i private visjoner, får du ha en riktig god helg uansett!


Sure miner!

Følelsene er mange om dagen. Sinne, irritasjon, glede og yrhet er alle følelser vi kjenner på i hverdagen. Vi er rett og slett i ferd med å bli surere og mer misfornøyde, hvor vi snart ikke har tillit til andre enn oss selv,

En undersøkelse foretatt foran årets Mediedager i Bergen som pågår denne uka, viser at tilliten til journalister og redaktører er på et lavmål. Kun 12 prosent av befolkningen har tillitt til sånne som meg. Jeg synes det er lite overraskende nyheter. For i debatter om pressen er det langt mellom tillitserklæringene. Yrkesgruppen politikere scorer enda lavere, kun 11 prosent har tillitt til dem. Det må også være godt nytt. Har du noen gang møtt noen som har uttrykt tillitt til politikerne?

I dag er revidert nasjonalbudsjett den store nyheten. I noen dager nå har vi hørt at regjeringen tenker at eiendomsskatt på hytter er tingen. De fleste som har hytte vil nok ikke trykke nærmeste politiker til sitt bryst når ordførere i hyttekommunene i Østfold gjør som Fredrikstad og finner ut at dette kan gi mer klingende mynt i kassa.

For at tilliten og humøret skal være på topp forventer vi at ingenting skal koste mer enn før, at veiene er fri for andre biler til alle døgnets tider, at det er parkeringsplasser når du trenger dem, at bensinbrisen er som i Kuwait, og at det ikke er køer andre steder enn på polet. Og der er jo køen stort sett borte.

Det hender jeg tenker på om vi noen gang kommer til å bli fornøyde igjen. Med oss selv og med alt annet. Jeg selv har denne uka irritert meg over at det ikke er mulig å få tak i et par, tre mann til for å jobbe dobbelt så fort på Fredrikstadbrua, men det finnes det ikke penger til, selv om det ville vært god samfunnsøkonomi. Derfor irriterte jeg meg enda mer i går over utspillpolitikken til Signe Øye som hisset seg opp over at det er dårlig samfunnsøkonomi å ikke bruke Forsvarets helikopter til å slukke skogbranner. Er samfunnsøkonomien i Østfold og i Rogaland ikke den samme, tenkte jeg da. Klokka halv fem hver dag irriterer jeg meg grønn over den totale mangelen på initiativ for å gjøre noe NÅ med trafikkproblemene i byene i Østfold, for da sitter jeg selv midt i køen. Jeg er rett og slett irritabel. Bare spør kona.

Hadde jeg vært det hvis jeg bodde i et u-land, tenker jeg oftere og oftere nå om dagen. Hadde jeg virkelig irritert meg grønn hvis jeg satt pris på at vi faktisk har biler, veier, og folk som gidder å ta ansvar for å bygge demokrati og et velregulert samfunn? Hadde en innbygger i India skjønt hva jeg snakket om hvis jeg la fram problemstillingen med tidsklemma og barnehagen som stenger og at klokka går fort mellom middag og fritidsaktiviteter for barna på kveldene?

Slike tanker gir meg ikke ro, og jeg blir ikke veldig mye mer fornøyd heller, men trøsten får være at i-landsproblemer er det nok av hver eneste dag. God helg!