Østfold i glansen av Hollywood

Skravlekjerringa og "Lange flate ballær". Det er Østfolds mest omtalte eksportartikler om dagen. Jeg innrømmer gladelig at han var for pessimistisk i sin kommentar forrige fredag, hvor han var mest opptatt av livets skyggesider. I dag ser jeg langt lysere på livet!

Denne uka snakker alle jeg snakker med på andre kanter av landet om skravlekjerringa i VG-reklamen på TV. Vivi Haug har blitt kultfigur, og nå venter vi på at hun dukker opp som krakilsk mor i ukas filmsnakkis! For i dag er det førpremiere på filmen "Lange flate ballær" i Trondheim.
Markedsføringsbudsjettet til filmen er like stort som reklamebanneret som henger på branntårnet i Fredrikstad, og nå er debatten som har ligget og ulmet på vei ut i lyset. Det store spørsmålet - blant annet i gårsdagens VG - er om vi østfoldinger blir fremstilt som tullinger, og om Raymon-stempelet nå skal toppes av seks guttær som bærer hver sin bokstav på velutviklede brøstkasser.

I mange år har vi snakket om dette Raymon-stempelet, og i bunnen ligger redsel for at vi fremstår som litt for enkle individer. Bruker vi de kommende ukene til å snakke ofte nok om hvor ille gæli det er, så blir det garantert ille! Jeg skal være den første til å se de lyse sidene av livet! For hva er galt med å bli identifisert med Vivi, Raymond eller seks likendes typer, fulle av varme og omtanke?

Jeg innrømmer gjerne at storyen i "Lange flate ballær" foreløpig er noe uklar for meg, for jeg har bare sett reklamefilmene, men her snakker vi i alle fall om kjekke og velmenende fotballinteresserte middelaldrende menn som jobber sammen, og som drar på tur til det verdensmesterskapet i fotball Norge egentlig aldri kom til. Her er det humor og tonnevis med varme. Og for de som er som meg, som griner av selv de simpleste vaskemiddelreklamer på TV3, skal filmen visstnok også by på flere anledninger til å få åpnet tårekanalene.

Så i dagene som kommer, skal vi bare lene oss tilbake og sole oss i glansen av de seks Fredrikstad-guttane, regissør Bjørn Nagel, Harald Zwart og alle de andre som står bak, og er med i filmen. For ser vi bakenfor Raymonfiguren, skravlekjerringa og Lange Flate Ballær, ser vi hardtarbeidende folk som i årevis har jobbet målrettet med å leve av kulturarbeide, og som får det til.

Det er ingen tvil om at noen av oss er enfoldige, og litt trege, og det som verre er også. Men vi er også et folkeferd som er lite selvhøytidlige, innovative og ikke minst tør vi å by på oss selv. Det skjer mye på kulturfronten omkring i fylket, og "Lange flate ballær" setter fokus på underholdningsindustrien i hele Østfold.

Om noen dager kommer folk fra Oslo Vest, og sikkert noen elitistiske filmanmeldere i Oslo-avisene garantert til å rynke på nesa over Lange Flate Ballær! Det skal de få lov til å gjøre, men det er ikke noe å bry seg noe om. Det bor tross alt fortsatt flere av oss her i distriktene enn i Oslo 3, og vi er de eneste som bor i den delen av landet hvor glansen av Hollywood garantert vil skinne den neste uka. Så riktig god helg!


Evig eies kun et dårlig rykte...

Konflikten i Mysen endte i tragedie for alle involverte, en østfolding i psykisk ubalanse går rundt og skyter folk, Østfolds tidligere stolthet Borregaard gjør hva de kan for å rive ned sitt gode omdømme, bare for å nevne noe av det som skjer rundt ørene på oss. Jeg ønsker meg tilbake til den gang vi bare hadde Raymon-stempelet å slite med!

Jeg har reist mye fram og tilbake til Oslo i jobben de siste par ukene, og det er ikke semifinalekampene til Stjernen eller den sene våren som opptar kollegaer jeg småprater med. Det er selvsagt det tragiske drapet i Mysen, at en østfolding har skutt vilt rundt seg på Kjeller, Borregaard, oljesøl og døde fugler folk helst vil snakke om.

-Er det vill vest nede i Østfold nå?, spør de.

De aller fleste av oss som bor her liker oss godt, og føler oss trygge, men det er dessverre ikke mye hygge vi kan friste med om dagen.

Skuddene utenfor Heggen og Frøland Tingrett i Mysen mandag avsluttet livet til en mann som hadde 26 straffbare forhold å svare for bare i 2005, og som har vært dømt for drap og flere tilfeller av våpenbruk. Frykt skal ha preget livet til mannen og miljøet rundt 36-åringen som mandag ble drapsmann. Den kompliserte bakgrunnen for drapet inneholder blant annet trusler etter et voldelig oppgjør utenfor Station Pub i Mysen i 2003. Den tidligere dørvakta ble dessuten skutt i beinet etter at geværsalver slo gjennom soveromsveggen i september i fjor, og han fryktet for sitt eget og familiens liv.

Om det er snakk om organiserte kriminelle som står tiltalt for Munch-tyverier, frykt for motorsykkelgjenger som Bandidos og Outlaws, voldelige kidnappinger eller torpedoer som innkrever narkogjeld ved å drepe - er det ille nok, kan du være sikker på at det er østfoldinger involvert.

Det at kriminelle får anledning til å ordne opp seg i mellom er en dårlig strategi. At de i tillegg skal få være med på å bygge Østfolds image er en gavepakke for de som gjør kriminalitet til levebrød, mange av disse taperne vil helst ha et så dårlig rykte som mulig for å gjøre jobben lettere for seg selv.

Dersom vi fortsetter å akseptere Østfold som en ny utgave av det Ville Vestens Hole-in-the-wall, er vi alle med på å gi Østfold et rykte som blir vanskeligere å kvitte seg med enn det noe mer uskyldige Raymond-stempelet vi hadde i mange år. Det går nok over tenker vi, det årnær sæ sikkert på østfoldsk vis!

Men jeg, som er pessimistisk anlagt, ser ikke lyst på situasjonen. Hva skjer neste gang?, tenker jeg. Hvor lenge skal Østfold være på elendighetstoppen? Og hva om Borregaard mister kontrollen på noe av det de egentlig produserer, og ikke bare legionellainfisert vann og fyringsolje? Er det sant, det Henning Kvitnes sier så treffende i sangen: Evig eies kun et dårlig rykte!?

I så fall ligger vi dårligere an enn på lenge.

Selv vet jeg en ting sikkert i det helga nærmer seg: Jeg kommer neppe til å prise fredagskvelden med et besøk på Station Pub i Mysen. Det er trolig tryggere hjemme i sofaen foran tv-en, bare vi skygger unna kjøttdeigen! 


Vi feirer oss selv!

NRK Østfold har i februar hatt hele tre jubileer. Alle datoene har hatt stor betydning for at NRK Østfold i dag har et bredt tilbud til lyttere, seere og lesere, og en god historie er verdt en markering! 

Samme uke som lisensen forfaller kan det være en farlig øvelse å snakke høyt om NRK, men det får stå til! For NRK Østfold har denne uka markert ti år med distriktssendinger i fjernsyn i Østfold. Etter år med distriktsutbygging i nord og i Vest-Norge, satset NRK i 1996 hardt også rundt Oslofjorden.

Fem år senere ble dessuten fjernsynsstudioet flyttet til Fredrikstad fra Porsgrunn. Satsingen sørget for at østfoldingene fikk et bredt tilbud.

Før februar 1996 var det stort sett bare i Norge Rundt det dukket opp østfoldinger, og en sjelden gang var nyhetene så store at det kom et fjernsynsteam reisende ned fra Oslo. Det er altså ikke mange år siden det store samtaleemnet denne uka, snøen som stort sett har falt siden i fjor, ikke ville blitt bilder på fjernsynet.

Nyheter og hendelser er viktig stoff, men vi forsøker også å understreke at Østfold er så mye mer. I de siste 10 årene har vi i større grad enn noen andre vist østfoldingen Østfold, men vi har også vist oss frem til resten av landet. Lokalsendinger i fjernsyn, kontinuerlig oppdatering på nett, i radio og tekst-tv er hverdagen i NRK Østfolds redaksjon, og stadig flere benytter seg av tilbudene våre. Og fordi NRK fortsetter satsingen i distriktene, vil tilbudene både bli bedre og flere i årene som kommer.

I Norge har nå 40 prosent av befolkningen vist ansiktet sitt i fjernsynet. For 10 år siden hadde østfoldingen knapt sett et fjernsynskamera i virkeligheten. I dag kommer dere ofte ruslende mot oss når vi er ute etter folks meninger i Rett fra Levra. Dere vet hva vi skal, og dere vet godt hva et kamera er! Sju prosent av dere har dessuten jobbet bevisst for å få fjeset i fjernsynsruta. Vi vet stort sett hvem dere er også, etter 10 år og hundretusenvis av kilometer på kryss og tvers av fylket.

Fredag for en uke siden markerte vi også at det er 40 år siden NRK etablerte seg i Gamlebyen i Fredrikstad, med et radiostudio som frilansere kunne bruke når de skulle være med i Kringkastingens radiosendinger. Det var herfra mediepersonligheter som Erik Skogstrøm, Knut Yrvin og Knut Roen bød på Østfold. Senere ble kontoret forsterket med Tom Henriksen, som i mange år reiste alene på kryss og tvers av fylket, før vi 15 år senere ble et ordentlig distriktskontor.

Foreløpig har vi markert de store datoene for NRK Østfold med det eneste vi vet det alltid er farlig å spise, nemlig en stor og kaloririk kake. I mai skal alle dere som holder oss i live inviteres til markering her i Gamlebyen, hvis vi da ikke fortsatt er opptatt av å måke - og ikke brøyte - snø - og ikke sne!

God helg!