Det smaker ikke fugl!

De nærmeste ukene har både myndigheter, vi i media og store utfordringer. Trekkfuglene kan dominere nyhetsbildet, og skremme vettet av folk, nå som fugleinfluensaen sakte nærmer seg våre farvann. Jeg satser på to sorte ravner som forbilder i ukene som kommer!

Begivenhetene flyr forbi i et voldsomt tempo. Muhammedtegningene er nesten allerede fortrengt, og det faktum at svenskene har gitt oss bank i OL er allerede historie. Snøen laver ned så raskt og i så store mengder at ungene for en gangs skyld kan gå på ski i vinterferien, men ingen haster mot våren, for med den kommer trekkfuglene.

I butikken, over snøskuffene og på arbeidsplassene er fuglene i sentrum. Vi har fått et nytt syn på fugler. Hitchcock hadde kanskje rett i at de ville angripe menneskeheten? Munnhellet "Det smaker fugl" er i alle fall ikke helt i tiden.

Selv spaserte jeg til ferga i Gamlebyen i Fredrikstad i solskinnet her om dagen, og tok meg selv i gå noen ekstra skritt vekk fra endene som bebor fergeleiet gjennom vinteren, og som i hele mitt liv har vært et hyggelig syn. Ingen stokkender ville meg noe vondt, men det er frykten som tar tak. Den er ikke rasjonell, og tar heller aldri utgangspunkt i objektive sannheter.

I fjor, da influensaen herjet Asia, var trusselen fortsatt langt borte. Nå er den i nærheten, og plutselig angår den deg og meg. For Østfold er sammen med Rogaland plukket ut som fylkene hvor smittede fugler trolig lander først, ergo er vi de første som kan møte faren, selv om de færreste av oss går og plukker opp døde trekkfugler.

For landbruket og fugleprodusentene i Østfold blir det varslede møtet med dyresykdommen en utfordring. Fylket vårt har store besetninger med fjærkre, og det er garantert flere fugler enn mennesker her. Fugleinfluensaen ER viktig nyhetsstoff for mange, og når dette en gang er forbi, er det vesentlig at vi som lever av å formidle nyheter ikke har skremt vannet av folk unødig, men også at vi har formidlet alle fakta om det som angår østfoldingen.

Ifølge nordisk mytologi hadde guden Odin to svarte ravner, Hugin og Munin, som trofaste hjelpere. Når det lysnet av dag kom fuglene seg på vingene og fløy ut i verden for å se og høre siste nytt. Ved middagstider vendte de tilbake og satte seg på skulderen til Odin og fortalte hva de hadde opplevd. Hugin og Munin gjorde Odin klokere, og bortsett fra at vi neppe vil ha fugler sittende på skuldra en stund fremover, er de to ravnene fortsatt gode forbilder. God helg!


Raskere, høyere, sterkere!

De siste par ukene har de fleste av oss fundert på om verden går av skaftet. Jeg trøster meg med at det kan skje undere for Østfold de neste par ukene, og at det norske flagget trolig har bedre tider i vente.

Raskere, høyere, sterkere!
De olympiske idealers tid er kanskje i realiteten over, men det er å håpe at OL kommer beleilig i en tid hvor det meste virker surrealistisk for oss som lever her i nord. For Olympiske leker kan på sitt beste føre til tilnærming og avspenning mellom nasjoner. På sitt verste kan det være en oppvisning i sjåvinisme og selvgodhet. Det er typisk norsk å være god, er jo noe vi nordmenn har tatt til oss som et mantra, siden vi fikk beskjed om at det er sånn det skal være fra selveste Gro. Hvis du ikke husker når hun sa det, så var det under OL på Lillehammer i 1994! Vi får være enige om å vise oss fra vår beste side i år, selv om vi skulle bli grossister i gull. Vi får vise oss fra vår beste side også hvis det blir en gjentagelse av Calgary i 1988. Det var da vi ikke fikk et eneste gull, hvis du har fortrengt det!

I kveld braker det løs, og vi som arbeider med radio og fjernsyn tar de neste to ukene ut et frynsegode vi er ganske alene om. Vi ser TV på jobben. Uten at noen kan ta oss for det. Det er tross alt arbeidet vårt å se hvordan det går i innspurten. Her i NRK Østfold kommer vi selvsagt til å følge ski og skeleton spesielt nøye, det lover vi! Selv om vi må ta pause fra andre ting, skal vi få det med oss!

Tre østfoldinger er i OL-troppen! En utrolig prestasjon at det går an å få frem Olympiske utøvere i vintersport i Østfold. For her er det jo aldri snø, bortsett fra når det er så mye som nå. Riktignok fikk vi ikke med Vibeke Skofterud fra Slitu på laget, men hun kommer sterkere tilbake. Og det er et skudd for baugen at Ola Vigen Hattestad fra Ørje har pådratt seg en virusinfeksjon i halsen, men det er nesten to uker til OL-sprinten. Jens Arne Svartedal fra Trøsken er i toppform. Han skal på pallen sier han selv, og vi tror ham så gjerne.

Men først ut av østfoldingene er Kråkerøyjenta Desiree Bjerke i skeleton, en akegren hvor du ligger med hodet først og kjører raskest mulig ned en bobbane. Alle vi fra Kråkerøy vet at akebakken på Smertu er den beste bakken i verden, og blir ikke det minste overrasket om Bjerke kjører fort.

Selv NRK Østfold har med deltakere i OL, i alle fall nesten. Trond Johnsen, til daglig vaktsjef her i huset, er NRKs ishockeykommentator, og hadde sikkert betalt for å få lov å kommentere OL-kampene. Nå får han ikke bare gjøre jobben. Han får betalt også!

Selv er jeg best der de fleste av oss er gode - halvveis liggende i sofaen med fjernkontrollen innenfor rekkevidde. Og dessuten er navnebroren min landslagstrener i ski for menn! God helg, og et typisk godt OL!


Farlige dyr!

Redaktørinstituttet har vært i vinden den siste uka. Publisering av karikaturtegninger av Muhammed har satt sitt preg på nyhetsbildet, og alt på grunn av en redaksjonell avgjørelse. Jeg holder meg langt unna Muhammed, og vil helst ikke rope ulv, ulv heller. Sånt blir det garantert bare bråk av!

Det å være redaktør er for det meste en bra tilværelse. Og når man er redaktør i Østfold, i et hjørne av verden hvor vi har det bedre enn de fleste, er det også en ganske ufarlig jobb. Når publisering av karikaturtegninger av Muhammed fører til trusler om død, terror og krig, er det greit for en distriktsredaktør å forholde seg ganske rolig.

Så i dager som denne får man være glad for at nyhetene dreier seg om de kjente sakene som vi alltid kommer tilbake til. Sykehusbygging og tilsynssaker ved Sykehuset Østfold har jo preget nyhetsbildet den siste uka - som vanlig. Det er også mye konfliktstoff i en ny debatt om lokaldemokratiet og strandsonen. Men det skjer ting i Østfold skoger denne uka som igjen gjør livet litt farligere enn i forrige uke. Det er nemlig gjort vedtak om at det ikke skal jaktes på ulver i Østfold, og det er gitt klarsignal for at jegere onsdag denne uka kunne dra ut i skogene og jakte på inntil fem gauper. Og NRK Østfold har omtalt dette flere ganger den siste uka. Det er ofte nok.

I mitt virke som journalist og redaktør har jeg mottatt trusler om at jeg skal forvaltes - som det så pent heter - fire ganger. Det har aldri skjedd i forbindelse med omtale av religioner. Dét kan selvsagt ha bakgrunn i feighet når det gjelder å utfordre ytringsfriheten.

Men alle de fire gangene jeg hittil har fått mindre overveide drapstrusler kan knyttes til dyr. Første gang, en søndag i 1980 var det fordi jeg hadde glemt å omtale en særdeles vellykket jakt på elg. Siden har folk ønsket livet av meg på grunn av omtaler av både rådyrkalver og katter. Nærmest de evige jaktmarker var jeg nok likevel da jeg var litt uforsiktig med å balansere en omtale av ulvebestanden.

I tider hvor bøndene må dope kuer fordi de ble skremt til skogs av ulv, hvor kommunene Rømskog og Marker har søkt om fellingstillatelse på en ulvetispe som er mistenkt for å drepe 45 hunder, og hvor Rovviltnemda har sagt nei til felling av ulv, er det om å gjøre å velge sine ord med omhu. Det er derfor jeg ikke sier noe mer om dette, og det er sikkert derfor rovviltnemda også kvier seg for å bruke rene ord for pengene. Ulver og gauper skal enten forvaltes eller tas ut. Mot jakt eller for jakt? Spetakkelet er uansett garantert, og dyrenes venner og uvenner har et imponerende like lite sjarmerende ordforråd, uansett ståsted. Menneskelige tragedier og skjebner kan provosere og engasjere oss. Min erfaring er likevel at ingenting er farligere enn å omtale dyrenes kår.

Så god helg! Selv skal jeg i morgen sjekke om det har gått mus i fella, og jeg skal rense buret til hamsteren.

Jeg er både en jeger og en dyrenes venn!