Østfold blir den nye merkevaren!

I går og i dag arrangeres Østfoldkonferansen. En konferanse for de som er interesserte i Østfolds fremtid. Jeg tok utfordringen, og var spåmann og så 15 år inn i fremtiden på Østfolds vegne for konferansedeltakerne på Hafslund Hovedgård i går kveld. Og siden de aller fleste østfoldingene ikke var der, gjentar jeg gjerne seg selv.

Vi østfoldinger er fra et felles sted, men vi er ikke særlig opptatt av
at vi er fra Østfold. Vi har en ekstrem sterk stedsidentitet til gata vi bor i, plassen eller byen vi er fra, men fylkesidentiteten er lav. Det er jo ille tenker vi. Men det er ikke sikkert det er negativt at vi er så identitetsløse på regionnivå. Det kan hende det er akkurat derfor vi er som vi er!

Vi er utadvendte i vår grunnholdning. Vi er heller ikke så opptatt av ytre fiender som mange andre regioner i Norge. Her hos oss er fienden heller de som bor på andre siden elva, og de er egentlig ikke så gæærne de heller, når det kommer til stykket. Bare vi slipper å bo på andre siden elva selv!

En annen grunn til identitetsforvirringen vår er kanskje at mange har følt at det ikke er så gjevt å komme herfra de siste åra. Vi vet at vi bor på historisk grunn, vi vet at vi er storgårdenes og herregårdenes fylke, at vi har en variasjon i kulturlandskap som ingen andre, at vi har vært Norges industrifylke, og vi vet vi alltid har vært mer åpne for impulsene fra Europa enn andre. Men vi har hatt en tøff overgang fra å være noen til å være noe annet som vi ennå ikke helt vet hva er.

Men nå skjer det mye i Østfold, vi er i ferd med å lage en merkevare av fylket vårt!

Ny E6, og ny E18 var starten på det som er en ny tid for østfoldingen. Vi har fått ny Svinesundbru, hyppigere kommunikasjoner mot Sverige og resten av verden, bedre og mer presise pendlertog. Vi får en sivil flyplass, folk står i kø for å investere, og om noen år får vi nytt sykehus. Boligprisene går opp, innflytterne kommer, de som flyttet ut flytter hjem. FFK ble til og med cupmestere igjen. Vi er et vinnerlag!

Men hva gjør vi om 15 års tid? Hvor er vi da?

Vi er i alle fall her. Mellom Oslo og resten av verden, hvor nyskapning, IKT og høyteknologi, avansert industri, handel, turisme, forskning, film og høyere utdanning er naturlige næringsveier. Hånd i hånd med det urbane vil vi ha nyskapende jordbruk, vi er kjent for vår spennende historie, våre turistperler, vår vakre natur, og våre utsøkte regionale råvarer?

Kanskje har vi klart å samle oss om å fremstå like samlet utad som for eksempel Sørlandet gjør? At vi bare har en felles turistbrosjyre som heter Visit Østfold, og bare den! Selv om det å fremstå samlet egentlig er naturstridig for oss.

Men når alt kommer til alt er det bare en ting jeg virkelig kan være sikker på når det gjelder Østfolds fremtid, og det er at Østfold slik vi kjenner det i dag vil ha mindre areal om 15 år! For om 15 år har havet garantert steget litt!

God helg!


Det går så det suser!

Folk jobber raskere enn noen gang! Du får jobb på dagen hvis du for eksempel kan kjøre drosje. Prisene går opp - og det samme gjør alt annet. Det er ikke rart vi helst snakker om været!

Den siste uka har vinden virkelig røsket opp i mye! Trær og elektrisitet har blåst bort og ned, og på toppene i norsk arbeidsliv har det blåst mye og heftig. Og blåsende inn i redaksjonen denne uka kom også en nyhet med ifølge med et dårlig langtidsvarsel: Cicignon skole i Fredrikstad blir 21 prosent dyrere enn planlagt. Det utgjør 46 millioner kroner, og skyldes ifølge kommunen at prisene går i været i byggebransjen. Den voldsomme farten i Norge og Østfold gjør at produsentene ikke klarer å holde følge. Entreprenørene priser jobber og underkapasiteten på arbeidskraft opp, markedskreftenes mekanismer slår inn. Og for å gjøre det enda verre reiser ikke mildværet sin vei, og skogdrift er umulig. Dermed øker prisene på trevarer kraftig, leveransene blir forsinkede og i værmeldingene er det liten trøst å få!

Det er med andre ord heydays i bygningsbransjen hvor det går så fort at de som kan sin Adam Smith vet at økte priser er det eneste som kan bremse oppgangen. Men bremsene er langt fra effektive ennå! Det bygges fortsatt på hver eneste ledige flekk, hastigheten på omsetning av boliger er doblet i deler av Østfold, prisene går opp, opp, opp, og det samme skal lønna, og til slutt renta.

Men selv om fremtiden kan se lys ut foreløpig, er det mørkere skyer i horisonten, ikke minst i offentlig sektor. Planlagte og vedtatte utbygninger på skoler, sykehjem, fengsler og barnehager rundt om i fylket kommer til å få samme skjebne som Cicignon skole. Arbeidskraft blir en enda større mangelvare, prisene øker, og kommunene får strammere økonomi på grunn av høyere låneopptak, og økt rente.

Og det er ikke bare i byggebransjen det er vanskelig. Bare i Sarpsborg og Fredrikstad mangler 100 drosjesjåfører. Som om ikke det er nok, er tidene bedre over kjølen, noe som fører til at de mange svenskene som har jobbet i Østfold drar hjem. Tall fra NAV viser at 30 prosent av bedriftene har brukt utenlandsk arbeidskraft, de fleste fra Sverige. Nå blir de mangelvare. Og nå reiser også mange av de nasjonalitetene som vanligvis har kommet til oss heller til våre naboland. Lønningene øker, prisnivået er lavere, og turen hjem kortere.

Så mye tyder på at vi er på vei ut i hengemyra! Og som med alt som er ubehaglig skyver vi fakta unna så lenge vi kan!

7000 østfoldinger er borte fra jobben hver dag på grunn av sykdom, 3000 er ikke i jobb, og er arbeidsledige. NHO mener det bare finnes en medisin, og den er å få den passive arbeidsstyrken i jobb. De som er syke må bli friske, flere arbeidsledige må ut av køen, og eldre arbeidstakere må stå i jobben!

Mest er det altså å hente på å få folk friske fortere. Og det er som regel ikke de syke det står på. Det står på effektivitet og kapasitet i helsesektoren. Og man kan si mye om de som styrer det norske helsevesen, men en ting er sikkert, og det er at markedsøkonomi neppe er et heftig samtaletema i lunsjpausen!

God helg!


Det meste går godt!

Kikke på tv eller gå tur? Det er spørsmålet som gnager mange østfoldinger på kveldstid nå om dagen. Jeg vil helst gjøre begge deler!

Året er fortsatt ungt, men ingen skal ta fra meg at jeg så langt i 2007 har gått mer, fortere og lengre enn i hele 2006 til sammen. Jeg er i samme spor som næringslivet i Østfold. Optimismen er stor, men jeg er realistisk nok og østfolding nok til at jeg lurer på hvor lenge de gode tidene varer.

Jeg går så fort jeg kan, og har i løpet av halvannen uke oppdaget at kondisjonen er bedret, og krampene i leggen begynner å avta. Men alt har sin pris, og der jeg spurter av gårde oppdager jeg at jeg ikke er alene. Alle vi som i fjor satt med alt annet enn et eple i hånden foran tv-en er nå ute og går. Vi ser ikke på hverandre, litt flaue over at vi møter andre i samme situasjon. Selv får jeg betenkeligheter over at vi tydeligvis er mange som har kreket oss opp av sofakroken de to første ukene i 2007. Dette må bety noe for tv-tittingen i Østfold, noe jeg egentlig er mer lidenskapelig opptatt av enn å gå raske spaserturer.

Så hvorfor denne gå-feberen? Ikke vet jeg, men hvis du velger å bli i sofaen for å se tv er det helse og overvektige mennesker overalt. Du kan få kjøpt en ikke ueffen liten stepmaskin på én kanal. På en annen læres tjukke folk opp i hvordan de skal spise sunt, i min egen er det PULS. Der blir mennesker bevisst sin egen fysiske alder, og det er uten tvil den som har skremt meg mest. Vi sofagrisene blir urolige, spurter ut, utrente, med skritteller i linningen - hvis den får plass mellom sideflesk og belte - og med telefonen forhåndsprogrammert på 113 - i tilfelle vi skulle falle om i en bratt bakke.

Og på mineintensive turer ser jeg et helt annet lys i stuene enn før, det er skjæret av store flatskjermer alle fikk i gave av seg selv til jul, og lyser de i den riktige blåfargen er jeg fornøyd med at dere ser på NRK1. Hver fjerde østfolding så tv-sendingene fra NRK Østfold i fjor. Det er flere enn noen gang. 4500 nye kunder valgte våre nyheter fremfor å se andre kanaler, og helt sikkert fremfor å gå tur. Sånt går det an å finne glede i, når gangsperren slår inn for fullt.

Til tross for at nettlesing absolutt er mulig mens man går raske kveldsturer, er det ikke noe å anbefale. Men flere leser også nettsidene våre enn noen gang. Over 115.000 PC-er brukte sidene våre til å oppdatere seg i snitt hver måned i fjor. Det er flere som leser de lokale NRK sidene i Østfold enn noe annet sted i landet, til tross for at mange har langt høyere folketall. Sånt blir jeg glad av, der jeg etter hvert får trøbbel med å tenke på annet enn å holde distansen ut.

Litt hjelper det også på humøret å gå med radio i øret. Det er underholdende, oppbyggende og oppdaterende, samtidig som man får tankene vekk fra melkesyra som svir i lårene. 27,5 prosent av østfoldingene, eller ca 63.000 mennesker hørte sendingene våre daglig i 2006. Det er også noen tusen nye lyttere siste år, og det fjerde året på rad med økning!

Og når en går en sen kveld og tenker på tall, er det fort gjort å lure på hva man driver med. Forskning viser at hvis man går en time hver dag, forlenger man livet med fire år. Men man snakker ikke om alle timene man bruker på å gå. Og da er det tross alt et mye mer behagelig liv å bli sittende i sofaen.

God helg!


Parkeringskaos i Gamlebyen

Ett nytt år skal være preget av blanke ark, fremtidshåp og gode forsetter. Men slike tidlige dager i januar kan få helt annet innhold, hvis det å finne en parkeringsplass en tidlig morgen i januar blir den nye kampen for tilværelsen.

Året begynte så fint. Jeg hadde besluttet at jeg både skal bli lettere på badevekta, lettere til sinns og lettere å snakke med. Men de første arbeidsdagene i det på mange måter lysere året 2007 ble preget av sand i maskineriet. For som vi avsluttet fjoråret, startet vi som jobber her i NRK Østfold det nye med å parkere på NRKs egne parkeringsplasser her i Gamlebyen. Men ut på dagen fikk vi jammen klistret en rød lapp på bilvinduet alle mann, med beskjed om å pelle oss vekk. Der stod det at vi ikke lenger kunne parkere på NRKs parkeringsplasser i Gamlebyen på grunn av bydelens nye parkeringsregler. Og når vi så oss om var jammen skiltene som fortalte omgivelsene om parkeringsplassene vekk de også.

Vi har fått med oss at det skjer mye på trafikkfronten i Nordens best bevarte festningsby. Ikke fordi vi er informert i brevs form av vertsbyen selv, men ved å lese byens to aviser. At vi alle fra 1. januar skulle måtte gå på jobb, og dessuten rykke ut på oppdrag til fots var likevel en ny oppdagelse. Hvordan man for eksempel kommer seg til Råde når det brenner i tre trygdeleiligheter med 100 kilo utstyr og folk uten bil blir en heftig utfordring.

Det å drive næring i en by som både er gammel, men samtidig skal være tilpasset det moderne liv er ikke lett, og vi har respekt for byens skjørhet og historie. Derfor har vi NRK Østfold egen parkeringskjeller for flesteparten av våre tjenestebiler. Fordi vi har ansatte fra hele fylket, og få starter dagene med å gå fra Askim, Halden eller Moss til Fredrikstad, har våre 46 medarbeidere også et daglig parkeringsbehov. Dette løste Fredrikstad kommune for mange år tilbake ved å legge til rette for Gamlebyens største arbeidsgiver ved at vi fikk disponere en håndfull parkeringsplasser, det hele skiltet og i skjønneste orden. Da Forsvaret flyttet ut, fikk vi dessuten leie parkeringsplasser, slik at vi totalt har hatt det vi trenger, hvis noen av oss tar på seg gåskoa eller sykler hver dag.

Men med Fredrikstad kommunes ekspansive planer for å kvitte seg med privatbilismen slik vi alle kjenner den, blir nyttårforsettene med ett blodig alvor. Og nyttårsforsetter er jo som kjent noe vi aldri holder.

Hjemme i gata kan jeg ikke parkere på dagtid, for der parkerer biler fra andre steder i byen når jeg er på jobb. I byen kan jeg ikke parkere, der er flertallet av plassene blitt høyblokker, de andre er blitt så dyre at det ikke lar seg løse med en lønn fra Kringkastningen, og nå er det altså også slutt på parkeringsplass når en er på jobben. Med andre ord er Mediebyen Fredrikstad, som den ønsker å kalle seg, stedet hvor det å ha bil i praksis er blitt umulig. Jeg må understreke at jeg på ingen måte forventer at NRK blir særbehandlet i forhold til andre næringsdrivende, men jeg har vært så dum å innbille meg at byen som i festtaler forteller oss og andre at det er fint at vi er her, i alle fall tar en telefon når de fjerner samtlige parkeringsplasser vi har hatt tilgang til i årevis. Men sånt er sikkert for mye forlangt. Det er jo folkeskikk, og hvem eier vel den slags i det herrens år 2007? Så spørsmålet blir til slutt hva man skal med bil i 2007 i Miljøbyen Fredrikstad?

For vi er jo lovet at bussene skal komme og gå i overflod, syklene skal ut i gatene i 1000-tall, alt for at det i det hele tatt skal være mulig for en engere krets å bruke bilen! Det geniale er at da er det jo heller ikke noe problem for oss vanlige dødelige at veiene ikke blir saltet når det er glatt, slik vi ble lovet den gang vi alle ble bedt om å gå over til piggfrie dekk, og nyttårsforsettet om å gå mer blir automatisk innfridd.

Og jeg som har trodde vi ikke hadde visjonære og handlingskraftige politikere. Jeg ber på det mest ydmyke om unnskyldning! God helg!