Sammen er vi dynamitt!

Forbrukermakt er en type makt som mange tror har lite for seg. Men hver og en av oss kan gjøre store ting, og sammen er vi dynamitt! I alle fall hvis man er villig til å ofre noe. Jeg har selv drevet min egen lille boikott i ti år, uten at noen har merket noe...

Folk ser litt usikkert på meg, ofte med et litt fårete flir, når jeg forteller at jeg har boikottet Tine Meierier og melkebøndene i en ti års tid. Er mannen gal, tenker de. Men for prinsippene ofrer noen av oss alt. Min private boikott startet i 1996, under en meieristreik som de fleste av dere har glemt, men som førte til at pasjonerte melkedrikkere fikk trøbbel. Det var ikke mer melk i butikkene, og streiken kom så brått at det var vanskelig å hamstre. Fram til da hadde jeg drukket en liter melk i døgnet i snitt, jeg måtte bare ha det. Og der satt jeg med appelsinjuice til frokost. Melken kom omsider tilbake i butikkhyllene, men siden den gang har jeg ikke drukket et eneste glass med melk! Jeg ble rett og slett så sint at jeg bestemte meg for å skade bøndene og Tine økonomisk.

Hvis jeg lever et gjennomsnittelig livsløp vil min private boikott ha kostet de som tok fra meg melka i 1996 ca. 145000 kroner. Er det noen vits hvis de ikke vet noe om det, lurer du kanskje? Er én liter melk om dagen noe å bære seg for?

Finn en hjertesak, og gå i gang, så kan vi snakkes om en ti års tid om hvor deilig det er å ha forbrukermakt selv om få legger merke til den.

Flygerne har denne uka vært så syke at de burde ha drukket mye varm melk med honning, og det har ført til at de fleste av oss misliker både flygere og SAS. Mange av oss vil dessuten boikotte SAS i fremtiden - sier vi i alle fall når meningsmålingsfirmaene spør. Både Tine og SAS vet at det på lang sikt er få som virkelig gidder å ta kostnaden ved å boikotte et selskap og en vare du virkelig trenger. Så når folk om noen uker og måneder skal ut å fly på strekninger som ingen andre har, eller det alternative billigselskapmorgenflyet først går kl. 1100, så vil de fleste blåse i prinsipper og velge SAS likevel.

Selv vil jeg være mer skeptisk av helt andre grunner. Når jeg frem til nå har satt meg ned i et flysete, og tenkt på at det kan være langt ned hvis noe går galt, har jeg alltid trøstet meg med at flygere er fornuftige mennesker, som ikke uten videre ofrer livet. Nå er jeg mer usikker på om en del av de som sitter ved spakene kan ha kamikazedrømmer. At en flygers egentlige drøm er å bruke seg selv og flymaskinen som våpen?

Litt hyggeligere er nyheten i dag om at Salatmesteren i Fredrikstad igjen skal levere salater i tonnevis til Rema-butikker over hele landet. For et års tid siden sa Rema opp avtalen med Salatmesteren. Kundene i min lokale Remabutikk på Hassingen i Fredrikstad ga klar beskjed om at de ville ha produktene i hylla, og slik ble det. Salatene ble, og nå er de tilbake overalt.

Nå er det vel neppe bare den lille aksjonen som er bakgrunnen for at folk igjen kan spise salater fra Fredrikstad i alle avkroker av landet, men det viser at kunder har makt, og at det lønner seg å si i fra!

Og hvis du fortsatt lurer på om min melkeboikott er en sann historie, så er den det. Ganske sann. Problemet med melk er at når du har latt være å drikke den i noen uker, så smaker den ganske rart! Så det er rimelig lett nå å stå på sitt! Bortsett fra når jeg spiser cornflakes!

God helg!


Hvorfor vil ikke regjeringen hit?

Representanter for regjeringen er på tur over hele landet - ute i distriktene denne uka, men den holder seg unna Østfold. Og det er kanskje like godt!

Hvis du ikke visste det, farter nå regjeringen land og strand rundt for å møte oss som bor utenfor Oslo, i de såkalte distriktene. For virkelig å gjøre seg flid, arrangeres det heseblesende turneer til alt som kan vises fram med et positivt fortegn i hvert eneste fylke, og på kveldstid arrangeres det folkemøter hvor regjeringsmedlemmene møter oss vanlige mennesker. Ideen er virkelig god, og har vel aldri blitt gjennomført så massivt tidligere.

Hele regjeringen er på farta, og de dekker altså hele landet - bortsett fra noen av fylkene rundt Oslofjorden. Og til tross for at Arbeiderpartiets førstedame i Østfold, Signe Øye, har bedt regjeringen innfinne seg også i Østfold på disse to, tre dagene i januar, sitter vi her og funderer.

Hva er symbolikken i at en regjering som gjør et stort poeng av å besøke distriktene, ikke besøker alle distriktene? Betyr det at vi ikke er distrikt nok? At vi bor for nære Oslo? Betyr det at vi er distrikt, men her går alt på skinner, så det ikke er nødvendig å komme? Betyr det at i Østfold er vi totalt uinteressante rent generelt, har Østfoldbenken i regjeringen ikke klart å friste med et spennende nok program, eller hva er det egentlig? Jeg vet ikke.

På den annen side, hva fører slike besøk til? Masse forberedelser, mye ekstra jobb, høyt stressnivå og blankpussing av alt fra gamle i rullestol til tekniske innretninger i hjørnesteinsbedriften. Så kommer statsrådene, ser og går, og alle løfter blir gitt med forbehold om at de må ses i sammenheng med neste budsjettbehandling. Kanskje det er like bra og slippe slikt!

Og tenk hvis de kom, regjeringsmedlemmene i flokk. Hva ville de få se i Østfold denne uka? Kommuner som ikke bruker ekstrapengene regjeringen ga bort etter valget på det de skulle gå til. Klossete kommuneansatte som har surret med paragrafene og nektet vanlige folk innsyn i klagesaker på eiendomsskatt kunne vært noe å vise fram! Feilernærte gamle som må ligge ukevis på sykehus fordi tilbudet i kommunene er for dårlig kunne vært en annen attraksjon. De kunne reist til Kråkerøy og sett på det fortsatt falleferdige kråkeslottet Ekheim, som de siste par ukene har blitt selve fyrtårnet i bevaringstankegangen her på bjerget.

De kunne sett mye mer også, men det er kanskje like godt de ikke ser det.

Vi får vi heller trøste seg med at vi tar en stille hevn. For ikke en gang Norges mest travle grenseovergang var god nok for regjeringen. Finansministeren fikk heller se en tollkontroll på Magnor i Hedmark onsdag. Og for å vise hvordan det gjøres når skurkene prøver seg, måtte de hente opp den store skannebilen fra Svinesund. Men de fikk ikke bilen til å virke, så det ble videofremvisning på finansministeren i stedet! Sånt gleder en ekte østfolding!

God helg!


Engasjert? I alle fall i teorien...

Engasjementet er stort i Halden om dagen. Mange har tanker om den nye lyssettingen av Fredriksten Festning, noen mener den er forferdelig, andre mener den er fin. Diskusjonen går høyt.
Engasjement kan også være noe helt annet! Det kan være å bry seg nok til at man gjør noe for andre. Engasjement er glimrende, men det er tungt å få løftet legemet ut av sofaen...

Siden kulda satte inn i romjula har jeg fra stuevinduet fulgt med gode naboer som sprøyter skøytebane til ungene i gata med stort engasjement. De er jammen flinke har jeg tenkt, og studert brannslangens stråle over gressløkka inntil den ble is. Når isen nesten var fullendt, kom det snø i bøtter og spann, og der kom jammen en nabo til med snømåke og tok til å måke hele isen. Time etter time. Dag etter dag. Han er jammen en harding, tenkte jeg. Jeg sa det til og med høyt, før jeg gikk ut og måket trappa. Sånn har det gått en stund nå, og følelsen av å være usolidarisk har økt dag for dag. Onsdag kveld var det på med skøytene på barna, og siden det hadde kommet en centimeter snø gikk jeg til og måket isen litt jeg også, sammen med sjefsmåkeren i gata. Nå er jeg jammen flink, tenkte jeg, etter en snau halvtimes innsats!

Men sånne som meg blir det et flott nærmiljø! Så gikk jeg fornøyd inn og drakk kakao med krem, etter å ha skummet fløten av andres harde dugnadsarbeide. Litt etter kom naboene og sprøytet isen igjen for n-te gang. Teamwork, tenkte jeg!

Denne uka har kollega Fredriksstad Blad fortalt historien om Herjôlfur Johannson som har tatt initiativet til en ungdomsklubb på Selbak. Johannson har skrevet brev og bedt 1000 foreldre om engasjement, uten å få noe hjelp. Torsdag løsnet det litt, etter avisoppslaget, og noen meldte seg til innsats. Men mange ga også klart uttrykk, når avisa spurte, om at dagene ikke strekker til. Tidsklemma blir for hard. Vi er travle med å kjøre ungene til aktiviteter, og er glade for at andre engasjerer seg. De er jammen engasjerte, tenker vi!

I disse dager går folk fra hele Østfold på skiløyper laget av frivillige i klubber og foreninger. Kunstsnø er lagt i Mysen, i Tistedalen og i Trøsken, og folk går på ski med stor glede. Store og små er vi ute i løypene, og med tre skistjerner fra Østfold med Torino i siktet er det mange som kan tenke seg å være en Svartedal, Skofterud eller Hattestad. Andres engasjement skaper drømmer, og noen ganger også stjerner!

Og når debatten går varm om det er fint lys på Fredriksten Festning, eller om det rett og slett er en skandale, så har prosjektlederen selvsagt rett når han er klar på at det ville vært mye verre hvis debatten uteble. For det at vi mener noe, kommer av at vi bryr oss! Og det er selvsagt bedre å engasjere seg i noe, enn å være likegyldig.

Men hvor mange er som meg? Engasjerte i teorien? Det er tross alt ganske deilig i sofakroken, og det er mye fint på NRK1!

I helga skal jeg forbruke kunstsnø i Trøsken, som andre har lagt, jeg skal sikkert ta med ungene på skøyter, jeg skal på juletrefest engasjerte medarbeidere har stelt i stand på dugnad her i NRK Østfold. Men neste år skal jeg helt sikkert melde meg i skøyteiskomiteen i Velforeningen der jeg bor. Det er sikkert svinekaldt og vått og vemmelig å sprøyte vann når det er kuldegrader. Men neste år er jeg klar! Tror jeg. God helg!