Misforståelsens kunst

Språket vårt byr på mange fasetter og fortolkningsmuligheter. Og det er nettopp de mange feiltolkningene, uenigheten og misforståelsene som gir livet dynamikk!

Denne uka har vært som skapt for misforståeler. Kongen vår var jo 70 år onsdag, men Østfold Fylkeskommunes halvmorsomme videohilsen falt ikke i helt god jord. Riktignok vet vi ikke hva Kongen ville tenkt om Vivi Haugs utgave av “Østfold rundt på ett minutt”, men Nordisk Film likte ikke det de så. De syntes sikkert det var for rølpete og for spesielt, selv om ingen torde å si det til oss direkte! Men da glemte Nordisk Film at Kongehuset er vant med Østfoldhumor. Ari Behn er jo mossing, og han er både hyggelig og så morsom at bankansatte visstnok ler av kontoutskriftene hans. Vivi er i alle fall langt morsommere enn alle kontoutskrifter jeg har sett i mitt liv - til sammen!

Og mens de fleste østfoldinger ikke liker at kontoutskriftene viser at vi betaler eiendomsskatt, er den med på å gi kommunene overskudd. Men det er ikke eiendomsskatten som gir overskuddet, det er det at kommunene har utnyttet sitt inntektspotensial, ifølge forklaringene. Det er med andre ord ikke eiendomsskatten som gir overskuddet, men det potensialet den gir. Dermed er det mye lettere å forstå at de to eneste kommunene i Østfold som ikke gikk med overskudd i fjor, er de to som ikke har brukt sitt inntektspotensial ved å innkreve eiendomsskatt. Det meste er lett å skjønne hvis man bare har et åpent sinn.

Et åpent sinn har også festarrangør Østfold Ressurssenter i Sarpsborg. For integrering fikk ny mening denne uka. Ziba Amini leder et senter som skal sørge for bedre integrering, hvis vi har fortstått det vi har lest rett. Integreringsarbeidet gjør senteret på en helt ny måte, ved å være ansvarlig for en flerkulturell fest med temaet “Hore og hallikk” som gikk så galt den kunne gå, med fulle, halvnakne og ravende ungdommer utenfor det som en gang var et misforstått Musikk Instrument Akademi, men som nå er et kulturkvartal. Hore og hallik-leken er trolig det mest kulturelle og integrerende tema en kan velge seg, og gir arbeidet på tvers av etnisk forskjellighet en helt ny betydning. For den som kan invitere 270 personer i sin egen fødselsdag, hvor antrekket er noe så uformelt som truse, må da være mer enn godt nok integrert allerede? Skulle jeg fått til en så stor fest måtte jeg invitert alle jeg kjenner, pluss hele parallellklassen fra Kråkerøy Ungdomsskole.

Nei, da er det langt tryggere å la de neste dagene gå ved å sitte ganske rolig å se reprisen av Jens Arne Svartedals sprintgull på ski fra Sapporo i går om og om igjen. Da slipper vi å snakke med hverandre, og dermed blir det helt sikkert færre feiltolkninger. Og selv om få av oss hadde trodd at det var mulig for en østfolding å bli individuell verdensmester på ski, så er gårsdagens gullmedalje heldigvis ikke til å misforstå!

Har du misforstått noen i det siste?


Nett opp!

Denne uka peker det meste mot Internettet. Det får skylda for at avisene mister lesere, brukerne overtar mediene, og selv fylkets museumsvoktere går på nett. I helga kan du dessuten være med på Rally Norway uten å gå ut i skogen. Du får med deg nesten alt bare du er på nett.

Da opplagstallene for avisene kom mandag denne uka, ble Internett igjen pekt på som en av årsakene til at avisene stort sett går tilbake i opplag. Men ingen av avisene i Østfold, eller NRK Østfold, har noen gang hatt flere lesere og brukere enn det vi har i dag. Selv leser jeg lokalavisene flere ganger i døgnet på nett - først og fremst for å se om de slår oss på nyheter. Det er dårlig med penger i min aktive nettbruk for lokalavisa, men jeg blir stadig mer avhengig. Jeg må bare kikke litt på nettet, i tilfelle noe har skjedd!

Dessuten er tegnene tydelige, etter en periode med lett hysteriske tilstander rundt nettsteder som My Space, You Tube og andre verdensomspennende nett-tjenester søker folk hjem. Rett og slett fordi lokalt er mer interessant enn å drukne i et verdensomspennende fellesskap!

Dette gjør vi i NRK Østfold noe med når vi i dag lanserer egne sider for brukerne. Vi, som de fleste andre lokale medier, har ikke ressurser til å dekke alt det spennende som skjer i Østfold, enten det er treningskampen for småguttene, oppvisningen i turn, eller møtet på Misjonshuset. Nå kan idrettsforeningen drive resultatservice, du kan skrive referat fra møtet i hagelaget, legge ut bilder av nye verdensborgere, gratulere gode venner på merkedager, og legge ut bilder fra bryllupet ditt. Du kan også debattere og diskutere i din egen blogg, eller delta i debatten med andre brukere. I kalenderen kan du skape blest om ditt arrangement. Du kan med andre ord bruke sidene til det du er opptatt av!

Den nye tjenesten har fått navnet "torget", og skal som alle gode torg bli den nye møteplassen for østfoldinger.

Pilotprosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom oss og brukerne våre. Samtidig skal vi passe på hva som skjer på sidene, og vi skiller brukernes sider fra våre egne nyhetssider. Vi er fortsatt journalister, brukerne er brukere.

Og skulle du ha lyst til å følge helgens rally-VM, men ikke liker å fryse, kan du følge nettsidene våre hele denne helga. Vi holder deg og resten av landet oppdatert direkte fra hver fartsetappe gjennom de norske skogene. Litt Solberg-toddy og varme sokker, og en laptop i fanget kan gi nesten like stor hygge som fartsfesten i skogen. Særlig hvis brødrene Solberg skulle parkere i brøytekanten. Da kan du isteden prøve ostfoldmuseet.no, som kom på nett med et helt nytt tilbud i går. Østfoldmuseet tror websidene i seg selv er det utstillingslokalet som vil bli den best besøkte "avdelingen" i hele museet. Og det fine er at det er der for alle, og for mange flere enn den nye adelen.

Det er de som har kjøpt sesongbillett på Fredrikstad Stadion! Nå skal du være sesongsupporter hvis du skal få komme inn i storstua, de få restplassene må allmuen sloss om. Så når FFK nå vil at nesten ingen skal få se en enkel kamp, så blir det svartebørssalg av sesongbilletter. Og det finner selvsagt sted på nettet!

God helg!


Veien til kaos?

I NRK Østfolds 25 år lange historie er det få ting vi har snakket så mye om som sykehus, svenskehandel og samferdsel og veier i fylket. Så jeg ser ingen grunn til å bryte tradisjonen denne fredagen heller!

Mandag morgen denne uka ble virkelig en mandag morgen for tusenvis av bilister fra Sarpsborg i Nord til Hvaler i Øst. En alvorlig trafikkulykke på Fredrikstadbrua viste alle at veinettet i Nedre Glomma-regionen er overbelastet og skjørt. Tusenvis av arbeidstimer gikk tapt, varetransport og busser stoppet opp. Lokalsamfunnet stod rett og slett stille.

Senere samme dag sa ordfører Ole Haabeth i Fredrikstad til oss her i NRK Østfold at det er på høy tid å diskutere bompengespørsmålet, og at det bør komme et vedtak allerede i mai.

Det er to ord en lokalpolitiker ikke bør ta i sin munn i et valgår. Det ene er eiendomsskatt. Det andre er bompenger.

Haabeth, slo fast at det haster å få skikk på veinettet, og at bompenger er eneste løsning.

Dagen etter fikk han støtte fra Høyre og andre partier. Tilbake stod Fremskrittspartiet og Onsøylista som ikke overraskende mener folkeavstemming må avgjøre spørsmålet.

Men det tråkige er at bak folkeavstemmingsutspillet er det ingen alternativer. Så hva slags trafikkkaos får vi når folk stemmer nei. For det gjør de jo!

Også Sarpsborgs ordfører Jan Engsmyr forsøkte seg på noe av det samme som Haabeth i januar, med spørsmål om bompengefinansiering av den nye Sarpsbrua. Men han fikk nei fra Høyre og Fremskrittspartiet. Så der er saken foreløpig død. Mens veksten i privatbilisme i Nedre Glomma er den største i landet.

Så la oss leke videre med tanken på hva som skjer i Nedre Glomma hvis det ikke blir bompenger. Hvor er regionen da om 10 til 20 år? Er vi kjent som det syklende folket, eller lever vi fornøyde i vårt eget kaos?

Jeg, som mange andre, hadde en forestilling da jeg var mindre om at stedet jeg bor på var verdens midtpunkt. Det kan virke som om noen tror det i godt voksen alder også. At Nedre Glomma har så stor tiltrekningskraft på folk og næring at vi uansett er å foretrekke fremfor andre.

Bompengemotstandere er prinsipielt enige om at det er forkastelig å betale bompenger så lenge vi betaler så mange andre skatter og avgifter på bruk av bil. Det er et forståelig prinsipp. Men dessverre er dette prinsippet avskaffet i Norge for mange år siden. Det er jo nettopp derfor det bygges så mange veier nå. De er bompengefinansierte. Og da er det modig av de som tror at finansieringsprinsippene for veibygging endres bare fordi nettopp VI er i mot!

Så tilbake står spørsmålet: Skal vi, møre som vi er nå, betale bompenger og få oss noen nye veier. Eller skal vi stå i mot?

Det siste er jo veldig fristende, og mye billigere. Kanskje trafikkaoset til og med kan bli en turistattraksjon om 20 år. Mens alle andre byer og områder i utvikling har bygd bomveier og har betalt de ned for lengst, kan vi rett og slett fortsatt være verdens midtpunkt! Sånt er det sikkert penger i!

Bare de som vil se på kommer seg hit!

God helg!


Har du førerkort på den digitale motorveien?

Med 440 millioner kroner til videre utbygging av E18 mellom Krosby i Askim og Knapstad i Hobøl, får Østfold topp kommunikasjoner gjennom fylket - både i ytre og indre deler av fylket. Men når det gjelder de digitale motorveiene er det fortsatt de ytre delene av fylket som har forspranget!

Vi voksne må ta innover oss at vi mangler vesentlig kunnskap om den digitale tid, og vi må også slikke sårene når den oppvoksne slekt setter oss i forlegenhet. Selv kjøpte jeg et webkamera i november i fjor, som jeg med letthet skulle installere for å se familie i USA når vi snakker sammen over nettet. Kameraet gikk jeg i gang med å installere med stort mot på familiens PC et par dager etter innkjøpet. Det gikk ikke! Og selv om jeg relativt raskt kunne se meg selv i monitoren, var jeg helt på jordet når jeg skulle få bildene fra heimen ut i verden. Derfor fortsatte jeg med de tradisjonelle telefonsamtalene med USA, og håpet alt skulle ordne seg selv en vakker dag. Og det gjorde det sist lørdag. Da kom nevøen min Jonas innom, og gjorde installasjonsjobben på 5 minutter. Med den største selvfølgelighet klikket han seg fram og koblet opp samtaler. Og der var jeg ute i cyberrommet som jeg aldri hadde gjort annet. Med stor selvtilfredshet kunne jeg også glede meg over hvor lett allting er - bare en kjenner et barn eller en tenåring som har kjørt ned den digitale motorveien det meste av sitt liv.

På årets første måneds siste dag kom også til slutt statsministeren og samferdselsministeren til Eidsberg med 440 millioner kroner i lomma til fortsatt utbygging av E18. Nå går diskusjonene allerede om hvor heldige eller uheldige bilistene som må betale store deler av regninga egentlig er, men uansett blir det en topp moderne E18, som sørger for at forskjellene mellom ytre og indre Østfold blir mindre.

Slik er det ikke når det gjelder de digitale motorveier på kryss og tvers av fylket. Rømskog, Marker, Aremark, Eidsberg og Rakkestad fikk midler i prosjektet "Bredbåndtilgang for alle i Indre Østfold" på høstparten i fjor, men Fornyingsdepartementet hadde ingen penger til å sluttføre visjonen i siste tildeling forrige fredag. Det betyr at mange i kommunene i Indre Østfold fortsatt må leve livet uten de mulighetene bredbåndstilgang gir oss. En ting er at mange ikke får gleden av å bli satt ettertrykkelig på plass av de yngre medlemmene i familien, en annen er at det er konkurransevridene og næringsfiendtlig. Offentlige etater og bedrifter i byer og kommunesentraene har tilgang til bredbånd, mens det utover i kommunene er store forskjeller. Nettopp de små og mellomstore bedriftene har hatt stor effekt av bredbåndstilgang. En bonde kan uten problemer føre regnskap og rapportere til myndighetene på nett, men da må det være der. En turistbedrift som satser på bedriftsmarkedet kan i dag ikke regne med kunder dersom de ikke har kontinuerlig tilgang til trådløse nett. Nå jobbes det med en plan B i Østfold Fylkeskommune, som skal utjevne forskjellene til tross for mangel på penger.

I mellomtiden får alle uten nøkkel og sertifikat til de digitale motorveiene i fylket trøste seg med at dere fortsatt kan kjøre den asfalterte motorveien bedre enn de aller minste i familien!

God helg!


Østfold blir den nye merkevaren!

I går og i dag arrangeres Østfoldkonferansen. En konferanse for de som er interesserte i Østfolds fremtid. Jeg tok utfordringen, og var spåmann og så 15 år inn i fremtiden på Østfolds vegne for konferansedeltakerne på Hafslund Hovedgård i går kveld. Og siden de aller fleste østfoldingene ikke var der, gjentar jeg gjerne seg selv.

Vi østfoldinger er fra et felles sted, men vi er ikke særlig opptatt av
at vi er fra Østfold. Vi har en ekstrem sterk stedsidentitet til gata vi bor i, plassen eller byen vi er fra, men fylkesidentiteten er lav. Det er jo ille tenker vi. Men det er ikke sikkert det er negativt at vi er så identitetsløse på regionnivå. Det kan hende det er akkurat derfor vi er som vi er!

Vi er utadvendte i vår grunnholdning. Vi er heller ikke så opptatt av ytre fiender som mange andre regioner i Norge. Her hos oss er fienden heller de som bor på andre siden elva, og de er egentlig ikke så gæærne de heller, når det kommer til stykket. Bare vi slipper å bo på andre siden elva selv!

En annen grunn til identitetsforvirringen vår er kanskje at mange har følt at det ikke er så gjevt å komme herfra de siste åra. Vi vet at vi bor på historisk grunn, vi vet at vi er storgårdenes og herregårdenes fylke, at vi har en variasjon i kulturlandskap som ingen andre, at vi har vært Norges industrifylke, og vi vet vi alltid har vært mer åpne for impulsene fra Europa enn andre. Men vi har hatt en tøff overgang fra å være noen til å være noe annet som vi ennå ikke helt vet hva er.

Men nå skjer det mye i Østfold, vi er i ferd med å lage en merkevare av fylket vårt!

Ny E6, og ny E18 var starten på det som er en ny tid for østfoldingen. Vi har fått ny Svinesundbru, hyppigere kommunikasjoner mot Sverige og resten av verden, bedre og mer presise pendlertog. Vi får en sivil flyplass, folk står i kø for å investere, og om noen år får vi nytt sykehus. Boligprisene går opp, innflytterne kommer, de som flyttet ut flytter hjem. FFK ble til og med cupmestere igjen. Vi er et vinnerlag!

Men hva gjør vi om 15 års tid? Hvor er vi da?

Vi er i alle fall her. Mellom Oslo og resten av verden, hvor nyskapning, IKT og høyteknologi, avansert industri, handel, turisme, forskning, film og høyere utdanning er naturlige næringsveier. Hånd i hånd med det urbane vil vi ha nyskapende jordbruk, vi er kjent for vår spennende historie, våre turistperler, vår vakre natur, og våre utsøkte regionale råvarer?

Kanskje har vi klart å samle oss om å fremstå like samlet utad som for eksempel Sørlandet gjør? At vi bare har en felles turistbrosjyre som heter Visit Østfold, og bare den! Selv om det å fremstå samlet egentlig er naturstridig for oss.

Men når alt kommer til alt er det bare en ting jeg virkelig kan være sikker på når det gjelder Østfolds fremtid, og det er at Østfold slik vi kjenner det i dag vil ha mindre areal om 15 år! For om 15 år har havet garantert steget litt!

God helg!


Det går så det suser!

Folk jobber raskere enn noen gang! Du får jobb på dagen hvis du for eksempel kan kjøre drosje. Prisene går opp - og det samme gjør alt annet. Det er ikke rart vi helst snakker om været!

Den siste uka har vinden virkelig røsket opp i mye! Trær og elektrisitet har blåst bort og ned, og på toppene i norsk arbeidsliv har det blåst mye og heftig. Og blåsende inn i redaksjonen denne uka kom også en nyhet med ifølge med et dårlig langtidsvarsel: Cicignon skole i Fredrikstad blir 21 prosent dyrere enn planlagt. Det utgjør 46 millioner kroner, og skyldes ifølge kommunen at prisene går i været i byggebransjen. Den voldsomme farten i Norge og Østfold gjør at produsentene ikke klarer å holde følge. Entreprenørene priser jobber og underkapasiteten på arbeidskraft opp, markedskreftenes mekanismer slår inn. Og for å gjøre det enda verre reiser ikke mildværet sin vei, og skogdrift er umulig. Dermed øker prisene på trevarer kraftig, leveransene blir forsinkede og i værmeldingene er det liten trøst å få!

Det er med andre ord heydays i bygningsbransjen hvor det går så fort at de som kan sin Adam Smith vet at økte priser er det eneste som kan bremse oppgangen. Men bremsene er langt fra effektive ennå! Det bygges fortsatt på hver eneste ledige flekk, hastigheten på omsetning av boliger er doblet i deler av Østfold, prisene går opp, opp, opp, og det samme skal lønna, og til slutt renta.

Men selv om fremtiden kan se lys ut foreløpig, er det mørkere skyer i horisonten, ikke minst i offentlig sektor. Planlagte og vedtatte utbygninger på skoler, sykehjem, fengsler og barnehager rundt om i fylket kommer til å få samme skjebne som Cicignon skole. Arbeidskraft blir en enda større mangelvare, prisene øker, og kommunene får strammere økonomi på grunn av høyere låneopptak, og økt rente.

Og det er ikke bare i byggebransjen det er vanskelig. Bare i Sarpsborg og Fredrikstad mangler 100 drosjesjåfører. Som om ikke det er nok, er tidene bedre over kjølen, noe som fører til at de mange svenskene som har jobbet i Østfold drar hjem. Tall fra NAV viser at 30 prosent av bedriftene har brukt utenlandsk arbeidskraft, de fleste fra Sverige. Nå blir de mangelvare. Og nå reiser også mange av de nasjonalitetene som vanligvis har kommet til oss heller til våre naboland. Lønningene øker, prisnivået er lavere, og turen hjem kortere.

Så mye tyder på at vi er på vei ut i hengemyra! Og som med alt som er ubehaglig skyver vi fakta unna så lenge vi kan!

7000 østfoldinger er borte fra jobben hver dag på grunn av sykdom, 3000 er ikke i jobb, og er arbeidsledige. NHO mener det bare finnes en medisin, og den er å få den passive arbeidsstyrken i jobb. De som er syke må bli friske, flere arbeidsledige må ut av køen, og eldre arbeidstakere må stå i jobben!

Mest er det altså å hente på å få folk friske fortere. Og det er som regel ikke de syke det står på. Det står på effektivitet og kapasitet i helsesektoren. Og man kan si mye om de som styrer det norske helsevesen, men en ting er sikkert, og det er at markedsøkonomi neppe er et heftig samtaletema i lunsjpausen!

God helg!


Det meste går godt!

Kikke på tv eller gå tur? Det er spørsmålet som gnager mange østfoldinger på kveldstid nå om dagen. Jeg vil helst gjøre begge deler!

Året er fortsatt ungt, men ingen skal ta fra meg at jeg så langt i 2007 har gått mer, fortere og lengre enn i hele 2006 til sammen. Jeg er i samme spor som næringslivet i Østfold. Optimismen er stor, men jeg er realistisk nok og østfolding nok til at jeg lurer på hvor lenge de gode tidene varer.

Jeg går så fort jeg kan, og har i løpet av halvannen uke oppdaget at kondisjonen er bedret, og krampene i leggen begynner å avta. Men alt har sin pris, og der jeg spurter av gårde oppdager jeg at jeg ikke er alene. Alle vi som i fjor satt med alt annet enn et eple i hånden foran tv-en er nå ute og går. Vi ser ikke på hverandre, litt flaue over at vi møter andre i samme situasjon. Selv får jeg betenkeligheter over at vi tydeligvis er mange som har kreket oss opp av sofakroken de to første ukene i 2007. Dette må bety noe for tv-tittingen i Østfold, noe jeg egentlig er mer lidenskapelig opptatt av enn å gå raske spaserturer.

Så hvorfor denne gå-feberen? Ikke vet jeg, men hvis du velger å bli i sofaen for å se tv er det helse og overvektige mennesker overalt. Du kan få kjøpt en ikke ueffen liten stepmaskin på én kanal. På en annen læres tjukke folk opp i hvordan de skal spise sunt, i min egen er det PULS. Der blir mennesker bevisst sin egen fysiske alder, og det er uten tvil den som har skremt meg mest. Vi sofagrisene blir urolige, spurter ut, utrente, med skritteller i linningen - hvis den får plass mellom sideflesk og belte - og med telefonen forhåndsprogrammert på 113 - i tilfelle vi skulle falle om i en bratt bakke.

Og på mineintensive turer ser jeg et helt annet lys i stuene enn før, det er skjæret av store flatskjermer alle fikk i gave av seg selv til jul, og lyser de i den riktige blåfargen er jeg fornøyd med at dere ser på NRK1. Hver fjerde østfolding så tv-sendingene fra NRK Østfold i fjor. Det er flere enn noen gang. 4500 nye kunder valgte våre nyheter fremfor å se andre kanaler, og helt sikkert fremfor å gå tur. Sånt går det an å finne glede i, når gangsperren slår inn for fullt.

Til tross for at nettlesing absolutt er mulig mens man går raske kveldsturer, er det ikke noe å anbefale. Men flere leser også nettsidene våre enn noen gang. Over 115.000 PC-er brukte sidene våre til å oppdatere seg i snitt hver måned i fjor. Det er flere som leser de lokale NRK sidene i Østfold enn noe annet sted i landet, til tross for at mange har langt høyere folketall. Sånt blir jeg glad av, der jeg etter hvert får trøbbel med å tenke på annet enn å holde distansen ut.

Litt hjelper det også på humøret å gå med radio i øret. Det er underholdende, oppbyggende og oppdaterende, samtidig som man får tankene vekk fra melkesyra som svir i lårene. 27,5 prosent av østfoldingene, eller ca 63.000 mennesker hørte sendingene våre daglig i 2006. Det er også noen tusen nye lyttere siste år, og det fjerde året på rad med økning!

Og når en går en sen kveld og tenker på tall, er det fort gjort å lure på hva man driver med. Forskning viser at hvis man går en time hver dag, forlenger man livet med fire år. Men man snakker ikke om alle timene man bruker på å gå. Og da er det tross alt et mye mer behagelig liv å bli sittende i sofaen.

God helg!


Parkeringskaos i Gamlebyen

Ett nytt år skal være preget av blanke ark, fremtidshåp og gode forsetter. Men slike tidlige dager i januar kan få helt annet innhold, hvis det å finne en parkeringsplass en tidlig morgen i januar blir den nye kampen for tilværelsen.

Året begynte så fint. Jeg hadde besluttet at jeg både skal bli lettere på badevekta, lettere til sinns og lettere å snakke med. Men de første arbeidsdagene i det på mange måter lysere året 2007 ble preget av sand i maskineriet. For som vi avsluttet fjoråret, startet vi som jobber her i NRK Østfold det nye med å parkere på NRKs egne parkeringsplasser her i Gamlebyen. Men ut på dagen fikk vi jammen klistret en rød lapp på bilvinduet alle mann, med beskjed om å pelle oss vekk. Der stod det at vi ikke lenger kunne parkere på NRKs parkeringsplasser i Gamlebyen på grunn av bydelens nye parkeringsregler. Og når vi så oss om var jammen skiltene som fortalte omgivelsene om parkeringsplassene vekk de også.

Vi har fått med oss at det skjer mye på trafikkfronten i Nordens best bevarte festningsby. Ikke fordi vi er informert i brevs form av vertsbyen selv, men ved å lese byens to aviser. At vi alle fra 1. januar skulle måtte gå på jobb, og dessuten rykke ut på oppdrag til fots var likevel en ny oppdagelse. Hvordan man for eksempel kommer seg til Råde når det brenner i tre trygdeleiligheter med 100 kilo utstyr og folk uten bil blir en heftig utfordring.

Det å drive næring i en by som både er gammel, men samtidig skal være tilpasset det moderne liv er ikke lett, og vi har respekt for byens skjørhet og historie. Derfor har vi NRK Østfold egen parkeringskjeller for flesteparten av våre tjenestebiler. Fordi vi har ansatte fra hele fylket, og få starter dagene med å gå fra Askim, Halden eller Moss til Fredrikstad, har våre 46 medarbeidere også et daglig parkeringsbehov. Dette løste Fredrikstad kommune for mange år tilbake ved å legge til rette for Gamlebyens største arbeidsgiver ved at vi fikk disponere en håndfull parkeringsplasser, det hele skiltet og i skjønneste orden. Da Forsvaret flyttet ut, fikk vi dessuten leie parkeringsplasser, slik at vi totalt har hatt det vi trenger, hvis noen av oss tar på seg gåskoa eller sykler hver dag.

Men med Fredrikstad kommunes ekspansive planer for å kvitte seg med privatbilismen slik vi alle kjenner den, blir nyttårforsettene med ett blodig alvor. Og nyttårsforsetter er jo som kjent noe vi aldri holder.

Hjemme i gata kan jeg ikke parkere på dagtid, for der parkerer biler fra andre steder i byen når jeg er på jobb. I byen kan jeg ikke parkere, der er flertallet av plassene blitt høyblokker, de andre er blitt så dyre at det ikke lar seg løse med en lønn fra Kringkastningen, og nå er det altså også slutt på parkeringsplass når en er på jobben. Med andre ord er Mediebyen Fredrikstad, som den ønsker å kalle seg, stedet hvor det å ha bil i praksis er blitt umulig. Jeg må understreke at jeg på ingen måte forventer at NRK blir særbehandlet i forhold til andre næringsdrivende, men jeg har vært så dum å innbille meg at byen som i festtaler forteller oss og andre at det er fint at vi er her, i alle fall tar en telefon når de fjerner samtlige parkeringsplasser vi har hatt tilgang til i årevis. Men sånt er sikkert for mye forlangt. Det er jo folkeskikk, og hvem eier vel den slags i det herrens år 2007? Så spørsmålet blir til slutt hva man skal med bil i 2007 i Miljøbyen Fredrikstad?

For vi er jo lovet at bussene skal komme og gå i overflod, syklene skal ut i gatene i 1000-tall, alt for at det i det hele tatt skal være mulig for en engere krets å bruke bilen! Det geniale er at da er det jo heller ikke noe problem for oss vanlige dødelige at veiene ikke blir saltet når det er glatt, slik vi ble lovet den gang vi alle ble bedt om å gå over til piggfrie dekk, og nyttårsforsettet om å gå mer blir automatisk innfridd.

Og jeg som har trodde vi ikke hadde visjonære og handlingskraftige politikere. Jeg ber på det mest ydmyke om unnskyldning! God helg!


Jeg ønsker meg en bruvakt til jul!

Det er på tide å si i fra hva man ønsker seg til jul, for om et par dager er det for seint. Og i et land som vårt er det bare rett og rimelig å ønske seg store gaver.

Jeg liker gaver som varer en stund, gaver jeg kan si at jeg fikk julen for noen år siden, og som betyr noe for meg fortsatt! Den beste julegaven de fleste av oss kunne trengt i denne stressende førjulstida var selvsagt en Sandberg, den nye enheten som er bedre enn et Kinderegg. Drikk tre akevitt, en øl og få tre ukers juleferie. Det hadde gjort seg, men er foreløpig kun forbeholdt 169 av oss. Vi andre får heller ønske oss andre ting.

Det fine med jul er at man kan ønske seg ting man også vet man ikke får - for ønsker er gratis, og det er viktig å ha drømmer. Så selv kunne jeg tenkt meg politikere som var visjonære og frempå for et samlet Østfolds del, og som ikke halser etter de mange aksjonene og de greie guttene som har tatt over styringa. Men det er for mye forlangt. Ikke bare fordi politikerne ikke er kapable, men like mye fordi vi ikke er i stand til å la politikerne gjøre jobben sin. Selv når det ikke er jul er det jo så mange ting vi ønsker oss, som er viktigere enn den største gaven av alle: Helheten.

Hvis jeg skulle ønske meg en eneste ting til jul måtte det være en betjent Kråkerøybru i all fremtid. Ikke fordi jeg tror at Vegvesenet ikke er i stand til å sitte i Oslo og kontrollere det meste som skjer, men mest fordi denne ukas beslutning fra Vegvesenet er et symptom på noe jeg absolutt ikke vil ha i gave, tanken om at alt og alle kan styres fra Oslo.

For et par uker siden kom regionmeldingen, som ikke etterlot seg noen entydige konklusjoner, og som knapt noen har ofret en tanke. Men mulighetene for å havne i et stort og utrivelig selskap skremmer i alle fall meg. Og hvis vi her i de små lenene blir sittende på hver vår tue og tenke på vårt eget, blir resultatet raskt en region hvor vi blir enda mer sentralstyrte. Vegvesenet og sykehusene er allerede underlagt kjempestore regioner som tenker godt på regionalt plan. Men for oss her nede i kroken er det på tide å tenke på Østfold som en enhet og en identitet, hvor vi kan fikse ting i fellesskap, hvor vi som utgjør over fem prosent av Norges befolkning kan gjøre noe i fellesskap uten å krige innbyrdes. Antagelig like fåfengt å ønske seg fred på jord, men kanskje det kan skje noe når folk skjønner at de virkelige fiendene oftest kommer utenfra! Det har i alle fall de vokter Kråkerøybrua forstått nå!

Men jula er også glede, et budskap, og tid til ettertanke, så får vi glede oss stort med at årets mørkeste dag er tilbakelagt, og prøve å ikke tenke alt for mye på at åra går så alt for fort, og at det bare er et halvt år til sola snur igjen!

God jul
ehelg!


Frekke eller talentløse?

Julestemningen lar vente på seg, med fuglekvitter til langt på natt, og høstvær utenfor stuevinduet. Men siden julestemningen ofte kommer når nysnøen laver ned og kulda setter inn, er det kanskje like greit å slippe den. I alle fall når vi her i Østfold har lokale strømleverandører som ikke er det spor interessert i kundene sine!

Dersom det hadde vært kuldegrader og regnet de siste ukene hadde kommet som snø hadde vi fått to meter bare den siste måneden, sa meteorologen på morgensendinga vår denne uka. Det hadde jo vært en utfordring for de av oss som måker snø manuelt, men kulde hadde også betydd at vi med våre lokale strømleverandørers moralsyn ikke hadde hatt penger igjen til særlig annet enn kilowatt når julefreden senker seg om ei drøy ukes tid.

Som vanlig når vannet fosser gjennom turbinene i voldsom fart, og magasinene fylles opp, har kraftleverandørene dårlige unnskyldninger på lager for å skåne oss kunder fra belastningen ved å betale lavere priser.

Forrige gang prisene falt som stein, og magasinene fylte seg våknet jeg til en informasjonssjef i kraftbransjen som på spørsmålet om hvorfor prisen ikke sank når det var vann nok, svarte at sånn var det bare. Den gang ble jeg provosert, men i ettertid har jeg tenkt at det kanskje er like greit at kraftleverandørene sier det som det er. Det er bare sånn at når fortjenestemarginene er høye havner overskudd ingen annen bransje i Norge kan drømme om i eiernes lommer, og når marginene visstnok er lave, er overskuddene ikke særlig mindre. Det eneste som er konstant er at kundene må ta hele ansvaret for både tap og fortjeneste, uten konsekvenser for leverandøren. Dette er rammebetingelser ingen andre bransjer i landet kan hygge seg med!

Fortum Markets er Østfolds største strømleverandør, og vil ikke gi kundene glede av de lave strømprisene fordi de må dekke inn tapet fra tidligere i sommer. Mens prisen andre må betale nå ligger rundt 37 øre må Fortum-kunder betale rundt 60, og de som har Fredrikstad EnergiSalg må betale 67 øre kilowatt timen for såkalt variabel kraft i november.

Ingen kraftprodusenter i Østfold ligger blant landets 10 rimeligste i øyeblikket. Årsaken til dette er enten at de østfoldske kraftleverandørene er mer talentløse enn de andre i bransjen, eller at de er frekkere. I går lå spotprisen på kraft på mellom 1 og 2 øre til forbruker, men spotavtaler inngår selvsagt ingen av østfoldleverandørene, trolig fordi fortjenestemarginene er for små!

Den eneste gleden vi kunne hatt av møkkaværet de siste ukene er lavere strømpris, men fortjenesten får selskapene, og like ofte kommunene som har store eierposter i kraftselskapene. Som i Trøgstad Elverk, som er eiet med 51 prosent av kommunen. Der får kommunen inntektene, og brukerne må betale en fastpris på 10.000 kroner i året, landets 3. høyeste pris!

Og selv om det meste er usikkert her i livet, kan du være sikker på en ting: Når kulda setter inn over jul, vil prisen på strøm øke igjen! Fordi sånn er det bare!

God helg!


Jeg ønsker meg service til jul!

I verdens beste land å bo i, mangler de fleste av oss ingenting, bortsett fra serviceinnstiling! Skal vi få tak i folk som vil yte nordmenn service må vi stort sett importere arbeidskraft fra andre land. Vi er rett og slett blitt så mette at vi ikke gidder å løfte en finger for at andre skal få en hyggeligere hverdag. 

I de kommende ukene skal vi østfoldinger visstnok handle julegaver for to milliarder kroner. Da er det rart at vi i et land hvor bunnlinja i regnskapene snart erstatter juleevangeliet ikke forstår at service kan lønne seg. Men service er blitt en sjelden blomst, og når du først får den, så svimer du nesten av!

Jeg er sikkert bare nostagilsk, men husker fra min egen barndom at service var et konkurransefortrinn som gjorde inntrykk. Vi fylte bensin på stasjoner hvor innehaveren smilte, og vasket vinduet mens tanken ble fylt. Utviklingen har gått videre, og det finnes da fortsatt hyggelige bensinforhandlere, men i dagens Østfold hadde jeg trodd noen ville stjele bilen hvis de hadde tatt på panseret.

Automater har på grunn av høye lønnsutgifter og strammere krav til effektivitet overtatt mange funksjoner i samfunnet, og jeg foretrekker automater uten humør, fremfor mennesker som yter meg dårlig service.

Noen steder må vi fortsatt ta til takke med folk! For eksempel på restauranter. Før var servitører utdannede mennesker som skjønte at god service førte til økt salg, og mer tips. De finnes fortsatt, men de er mangelvare, og må importeres fra Sverige, hvor de er litt bedre oppdratt. Ellers virker det nesten som om hvem som helst kan få seg en servitørjobb, bare de kan gå, og helst se på alt annet enn kundene.

I land der servitører har provisjon og tips som næringsgrunnlag er merkelig nok servicen fortsatt upåklagelig. Hva kan det komme

av mon tro?

Får du tak i en drosjesjåfør som går ut av bilen og åpner bagasjelokket, lurer du på om du ser riktig. Men legg merke til at det helst skjer med eldre biler hvor bagasjelokket ikke kan åpnes automatisk inne i bilen!

Nå i julestresset skal de fleste av oss ut for å handle julepresanger. Pene pakker er en hyggeligere gave enn en hjemmepakket gave, i alle fall de jeg pakker. Og mens ekspeditørene før spurte kunden om de ønsket gaven innpakket, ser de fleste rart på deg og peker på pakkedisken hvis du er så dum og spør! Og aller best liker jeg de stedene hvor to ekspeditører står og snakker sammen om private ting mens du selv må stå og vente en stund, før de kanskje nedverdiger seg til å spørre hva du vil, før de snakker videre sammen, samtidig som de ekspederer deg. Tygger de tyggegummi i tillegg blir det hele en gledens stund. Det er til å slå hjulet av. Da er det et paradoks at de som trolig leverer landets beste service i dag er Vinmonopolet! De ansatte foreslår varer, de smiler, de er kunnskapsrike og hyggelige, og de legger varene dine i posen, og ønsker deg en fortsatt hyggelig dag. Og vi snakker om en statseid butikkjede!

Jeg har lenge visst at folk kan bli glade av å drikke varene Vinmonpolet selger, men jeg aldri tenkt at man også kan bli glade og hyggelig av å selge vin og sprit! Det er sterkt!

God helg!


Foreldre har digital kortslutning

Denne uka har organisasjonen Barnevakten påpekt at foreldre bør lage regler for hvordan podene skal se tv! Nyhetene viser også at det er sterkt behov for holdninger i forhold til hvordan foreldre bør overvåke barnas aktiviteter på nettet!

Ungdom tror de slipper unna hvis de publiserer sin dårlige folkeskikk på nett. Det har flere nyheter hos oss vist den siste uke. Men de som tror de slipper unna som digitale mobbere har ikke fulgt med i første skoletime.

Såkalte IP-adresser, adressen som identifiserer datamaskinen din er like lett å spore som et telefonnummer. Derfor vil også Politiet finne de som nå er anmeldt for mobbing, sjikane og trusler mot en 15 år gammel jente hvis de vil!

Det vil si, i de aller fleste tilfeller vil Politiet banke på døra til foreldrene til de som må skrive trusler anonymt, og ødelegge livet for et medmenneske for å føle seg vellykket. For det er foreldrene som i de fleste tilfeller betaler for bredbåndet og som er ansvarlige eiere av IP-adressene som gir barna uante muligheter til å skade andre - hvis de vil.

Det finnes et hav av personlige hjemmesider på nettet, men undersøkelser viser at bare et fåtall av foreldrene vet at barna blogger, chatter eller har laget hjemmesider hvor de legger ut bilder av seg selv og andre, og tanker og ideer utenfor foreldrenes kontroll. At barna bruker en arena utenfor forelderkontroll med stor iver er ikke å bli overrasket over. Barn har alltid likt å utfordre grensene vi foreldre setter. At foreldrene sitter tilbakelent i sofaen, og ikke er i stand til å bruke enkle kontrollmetoder gir barna muligheter til kommunisere utenfor all folkeskikk, og er ikke like enkelt å forstå.

For mobbere har fått en digital arena, hvor budskapet kommer helt hjem til offeret, på mobiltelefonen i lomma, eller på PC-en som ofte er plassert godt utenfor foreldrenes kontroll. Mobberne føles det langt mer ufarlig å lira av seg trusler fordi de ikke ser offeret inn i hvitøyet. For offeret oppleves det ofte mer skremmende fordi mobberne invaderer privatsfæren!

Det holder ikke å unnskylde mobberne med at de ikke vet bedre, at skolene bør gjøre mer, at myndigheter og Politi må på banen. Her er en digital kortslutning hos foreldregenerasjonen kanskje det største problemet. Medietilsynet sier at forskning viser at barn har mye større kunnskap og kompetanse på å bruke nett enn det de voksne har. I England har én av fem barn og unge blitt utsatt for digital mobbing, og der er det også laget retningslinjer mot elendet. Men det hjelper vel lite, så lenge folk uten vett og forstand er avhengig av en dose normal folkeskikk for å forstå hva retningslinjer er? Så hva med å bruke helga foran datamaskinen for å lære litt mer? Start med å google folkeskikk, digital mobbing og dynamiske ip-adresser, så er du godt i gang! Hvis du synes det er for vanskelig, så be avkommet hjelpe deg!


God helg!


Radioen skaper bølger!

Endelig vet vi hva vi bør kjøpe til jul, og gaveideen fikk vi denne uka fra selveste kulturministeren!

Jeg er blant de som ikke liker høstens mørke og tunge dager, men jeg setter pris på dem. For når høstværet herjer og utelampene tennes allerede ved lunsjtider, har vi sofagriser det som plommen i egget. Og da er radioen på sitt beste!

En mann, Per Morten Hoff, generalsekretær i IKT Norge, har alene sørget for å skape stor usikkerhet om den nye digitale radiostandarden DAB var noe å satse på. Debatten har gått friskt, uten at mange har spurt seg hvorfor IKT Norge, som representerer nettbasert radio, er så voldsomt i mot et konkurrerende format. Resultatet har vært at vi som forlengst har gått til innkjøp av en DAB-radio er blitt forvirret og begynt å lure.

Nå skal ikke jeg på noen måte forsøke å fremstå som en objektiv lytter. NRK har sammen med P4 og Norkring, som sammen står for utbyggingen av et digitalt basert radionett i Norge klare interesser i at programmene våre blir distribuert, og siden vi har satset tungt på selve DAB-utbyggingen kan vi vel neppe kalles objektive. Ikke minst har vi hatt interesse av å fortsatt finne et format som er gratis å lytte til når du først har gått til innkjøp av et radioapparatet, og som du kan lytte til mens du beveger deg i en bil, eller en båt, såkalt mobilt mottak!

Denne uka punktere hele debatten, for onsdag ga kulturminister Trond Giske hele landet en god julegaveidé. Han ga på vegne av regjeringen de kommersielle kanalene konsesjon til å sende i DAB-nettet frem til 2020, og i tillegg fikk Kanal 24 DAB-konsesjon. NRK fikk også lov å sende i regionnettet, noe som gjør at mange flere får inn de riktige sendingene. Dermed vet vi som tilbyr radioinnhold at DAB er en langsiktig løsning, og dermed får du som lytter også glede av en mer variert radiohverdag, med mange nye kanaler og radiobilder i årene som kommer. Først ut er NRK Barn og NRK Gull, som har prøvesendt hittil, men som nå blir et permanent tilbud! Ekstra gledelig for oss her i NRK Østfold, som produserer NRK Gull sammen med radioarkivet på Marienlyst!

Men hva betyr Giskes beslutning for deg? Må du kaste FM-radioen nå? Til det siste spørsmålet er svaret nei, ikke før tidligst i 2014, og selv da kan du kjøpe en boks som gjør om analoge signaler til DAB-signaler!

Til det første er svaret at du i fremtiden trolig vil høre radio på en mengde plattformer. På kontoret vil nettradio kanskje være vinneren, i stua vil du muligens bruke digitale signaler via fjernsynsantenna eller lyden fra DAB, spilt ut på hjemmekinoanlegget. På tur i skogen vil mobiltelefonen være nyttig som radioapparat, og på balkongen, kjøkkenet, i bilen, i båten vil DAB uten tvil være det beste alternativet!

Og hvis du synes det er rart at FM tidligst i 2014 blir kastet på dynga som distribusjonsverktøy for radio, så tenk på at oppfinnelsen har vart i 100 år! Så lenge varte ikke den første kassetten før den ble CD, og så til mp3-filer, VHS-en som ble DVD, eller første og annen generasjon mobiltelefoner for den saks skyld.

Det eneste som er sikkert, er at hvis du tenker å kjøpe radio til jul, og den skal vare noen år, så er det dumt å kjøpe en FM-radio uten at den også har en DAB-mottaker! Ellers er det jo morsomt at radio lager bølger. Det er jo det den er!

God helg!


Vi er sånn andre mener vi er!

Hvem er vi, hvordan fremstår vi? Dette har vært et gjennomgående tema i nyhetene i NRK Østfold denne uka!

Uansett hvem jeg har møtt denne uka har folk som ikke er fra Fredrikstad tatt meg i hånda og gratulert meg med cupseieren til FFK, som om jeg spilte på laget! Og selv om jeg på ingen måte har jobbet for seieren utover å være med på verdensrekord i busskortesje, gaulet meg litt hes på Ullevål og heiet på Eggen og hans gutter under folkefesten søndag kveld tar jeg uten å blunke i mot gratulasjonene. Fordi Fredrikstad Fotballklubb er en nærmest medfødt del av min identitet som borger av Fredrikstad by! Det er det første folk flest tenker når de tenker på byen - og da er det sånn!

Fordi fotballaget i mange år lå nede, virret også byens fremste med hvem vi skulle være. Så sent som fredag for en uke siden var det tegn som tydet på at vi igjen skulle bli Sykkelbyen, noe som også har vært forsøkt en gang før. Operetterbyen, Miljøbyen, Mediebyen, Seilskutebyen er noen andre merkelapper merkevarebyggere har forsøkt seg på opp i gjennom årene. Selvsagt uten hell! Fordi folk ikke oppfatter byen sånn. Og et positivt image kan også lett forstyrres. Derfor vil noen påstå at Fredrikstad også er Eiendomsskattebyen, og Trafikkaosbyen! Særlig hytteeierne som kommer nedover hver fredag hele sommerhalvåret kan tenke dét!

Denne uka har fylkepolitikerne i Østfold bestemt at de venter med å markedsføre sine planer for en bedre kollektivtrafikk i nedre Glomma, rett og slett fordi de er redd for at bussene ikke kommer frem i snegletrafikken. Et image som bussrutene som sitter fast i Sarpsborg og Fredrikstad er ingen kioskvelter når et nytt tilbud skal lanseres.

Elevene på Malakoff videregående skole i Moss har hatt ei uke som ikke akkurat har ført til at enkelte elever fremstår som empatisk og kjekk ungdom! I det som kan se ut som en planlagt handling skal en elev ha filmet en samtale mellom to elever, som deretter utvikler seg til et brutalt og hensynsløst voldsovergrep. At ingen av de som står og ser på griper inn før en lærer kommer til stedet, og at elevene deretter distribuerer filmen på mobiltelefoner og Internett gjør at man lurer på om de som står bak handlingen har vett nok til å ta videregående utdanning. Og at elevrådet på skolen i stedet for å angripe overgriperne i stedet angriper media for et ensidig negativt fokus gjør heller ikke særlig vei i vellinga. Å angripe media er verken særlig oppfinnsomt eller effektfullt. Fordi folk gjør det hele tiden. Så imaget folk som angriper media ofte får er at de gjør det i stedet for å gå inn i det virkelige problemet.

Hadde elevrådet vært opptatt av sin egen skoles image burde det heller rettet hele sin kritikk mot overgriperne. Dét hadde kanskje hjulpet offeret!

For ingen tror at alle elvene på Malakoff videregåene skole er voldelige. Men når vi stadig hører om voldsepisoder på skoler får etter hvert også det østfoldske skoleverket et image som farligere enn før. For å unngå det må alle skoleledere i praksis vise at det er nulltoleranse for vold. Også rektoren på Malakoff! Det kan bygge tillitt!

Merkevare, image, synet på oss selv og andre. Det er samme hva vi kaller det. For uansett hva vi selv mener om oss selv, hjelper det lite, så lenge andre har en annen oppfatning. Og dét betyr dessverre at hvis jeg synes denne kommentaren både er relevant og bra, er den slett ikke dét hvis du synes det motsatte!

God helg!


Forball for alle penga!

Diskusjonen om hvor tett lokalmediene skal følge FFK og Sandefjord foran helgas cupfinale faller sammen med den nye mediehverdagen, hvor de mediene som ikke er lokale nok, og som ikke tar hensyn nok til hva folk er opptatt av, trolig vil tape i konkurransen om nye brukere!

Østfold mot Vestfold! Fredrikstad Fotballklubb mot Sandefjord Fotball! Det snakkes om cupfinalen på gatehjørner i hele Vestfold, og i alle fall i deler av Østfold. Og jeg må bruke anledningen til å snakke fotball jeg også! Og litt journalistikk!

De siste dagene har jeg vært i USA for studere nye trender i amerikansk journalistikk, og særlig forholdet mellom brukere og mediene, et felt amerikanerne vet mye mer om enn oss. Og respekterte mediefolk og professorer ved anerkjente amerikanske universiteter som jeg møtte, har alle samme utgangspunkt: De mediene som ikke tar hensyn til hva folk er opptatte av i sine journalistiske produkter, kommer til å dø! Dette er konklusjonen etter nærmere 15 års erfaring med det de kaller civic journalism i USA.

Derfor var da også alle de store mediene under denne ukas valgthriller spekket med brukernes egne meninger om valget, og om valgutfallet. I avisspalter, i blogger på medienes nettsider, og direkte i de store nasjonale tv-selskapenes dekning var brukerne godt representert!

Jeg klarer meg ikke mange timene uten siste nytt fra Østfold, så jeg var stadig innom nettsidene våre.

En av sakene jeg bet meg merke i, var utspillet fra fagmedarbeider Gunnar Bodahl Johansen ved Institutt for Journalistikk, som påpekte at lokale medier må ha kritisk distanse til kildene, og tok utgangspunkt i at Sandefjords Blad og Fredriksstad Blad foran cupfinalen i morgen lager patriotiske cupfinalebilag. I Sandefjord har til og med nyhetsredaktøren tatt på seg drakta til fotballklubben. Og i overført betydning er det vi gjør alle mann, når vi i mediene bruker lokalpatriotismen som et middel for å skape identitet. Vi tar på oss drakta, og spiller på lag. De amerikanske professorene jeg har snakket med mener de to avisene gjør det eneste rette!

Men det betyr ikke at Gunnar Bodahl Johansen har feil! For når Fredriksstad Blad, og sikkert vi her i NRK Østfold også, kan angripes for at vi er for servile ovenfor fotballklubben som betyr så mye for folk, er det fordi vi ikke går kritisk nok til verks.

Det er mye å kikke på i driften av norske fotballklubber, også i FFK, men vi snakker helst om antall mål. Selv om vi denne sesongen burde sett mer på årsakene til mangelen på mål. Men hvis vi snakker for mye om mangelen på mål, kommer lytterne og leserne på banen, og klager på at vi er for negative, at vi må hjelpe klubben frem! Og det er her vi må vise hva vi er i stand til å tenke to tanker samtidig. Men det får bli neste sesong. For nå er det cupfinale for alle penga! Og der kan som kjent allting skje!

God helg - også til dere som ikke er fotballinteresserte!



Skal alt kunne selges?

Alt er blitt salgsvare, fra navn på fotballstadioner, til dyrket mark og meninger. Jeg er denne uka mest opptatt av at noen også ønsker å selge NRK!

Med høstens første oppskriftsmessige uvær i døgnfriskt minne, er det også åreviss tradisjon for å ergre seg over alt som er til salgs. Julepynt og julemarsipan har ergret mange lenge allerede. Jeg liker personlig ikke at julemarsipan er til salgs så tidlig, fordi det er så vanskelig å la være å kjøpe den! Den er egentlig så god at den ikke burde i vært i salg i det hele tatt, i alle fall for oss som har hang til søtsaker og kalorier.

For egen del betyr høsten også intensivt budsjettarbeide. Også i år skal budsjettene i NRK kuttes, og denne uka har vi hatt redaktørmøte hvor vi alle forsøker å selge oss selv så dyrt som mulig, slik at kuttene blir til å leve med også neste år! Inne i mellom føler jeg meg som en tyrkisk bukseselger i basarene når jeg i diskusjonene forsøker å selge våre fortreffeligheter som de mest fortreffelige!

Søndag gikk Sognepresten i Moss, Anders Leknes til et uvanlig angrep på salg, og det han selv kaller misbruk av dyrket mark. Hans poeng er at det er galt å for eksempel spille golf på jord som kunne vært brukt til å produsere mat til de i verden som ikke eier kjøpekraft, mens bøndene som selger ut jord til golfbaner og andre formål leter etter nye næringsveier!

Som å selge tomter på jordene og kulturlandskapet langs E6, som har blitt kjempeattraktivt nå som den sivile flyplassen i Rygge er på gang. Også i Sarpsborg og Svingenskogen i Halden er tomter langs motorveien en salgsartikkel som går som varmt hvetebrød!

En annen salgsartikkel de siste årene er også navn på hele fotballserier og fotballarenaer. Derfor har også FFK gått ut og sagt at de skal selge navnet til Fredrikstads nye stadion. Her hadde jeg vært på'n hvis jeg for eksempel var fra Sarpsborg og hadde mye penger. Sarpsborg Stadion i Fredrikstad hadde garantert gjort seg - i alle fall i Sarpsborg!

Like lett håper jeg ikke det blir å selge NRK stykkevis og delt. Selv om jeg ikke er i tvil om at NRK har en verdi som overgår det meste penger kan kjøpe, liker jeg dårlig at Fremskrittspartiet mandag denne uka foreslo å selge NRK i biter hvis de kommer i maktposisjon! Distriktskontorene blir for eksempel nevnt som en salgsartikkel i seg selv. Fremskrittspartiet kan jo begynne med å undersøke hvorfor de private regionale og lokale fjernsynsstasjonene i Norge aldri har vært noen pengemaskiner, så mister de kanskje litt av lysta! Får jeg håpe! Jeg, som sognepresten i Moss, liker ikke at ikke alt skal kunne omsettes i kroner og øre!

På den annen side ser jeg klart at det finnes mye uutnyttet salgspotensiale rundt oss. Ta for eksempel parkeringshuset under gressmatta på nye Fredrikstad Stadion! Her burde jo begravelsesbyråene i Østfold gått sammen, og kjøpt navnet til parkeringshuset "Under Torva"!

God helg!


Det hjelper å være hvit!

Den hvite elgen i Østfolds skoger har blitt kjendis, og fått offentlighetens beskyttelse, og er til og med blitt butikk i Våler. konstaterer i dagens kommentar at somalierne som har flyttet til fylket vårt på ingen måte føler seg integrert på samme måte som den hvite elgen...

Albinoelgen Albin har, sikkert uten å vite det selv, fått særbehandling fordi han er annerledes! Det er gledelig, ikke minst for Albin selv, som har ruslet fredfullt forbi jegere med børsa ladet. Fordi han er hvit, og ikke har samme farge på skinnet som de andre elgene, tør ikke jegerne fyre av det dødelige skuddet som er med på å sikre jaktlaget kjøtt og ikke minst et uvanlig trofé! Det er selvsagt det at Albin er blitt kjendis, blant annet ved vår hjelp, som gir ham beskyttelse, og til med mat. Når drivende krefter i tillegg har laget t-trøyer med elgen og det inviterende slagordet "Svinndal - en plass for alle", skal man være modig eller dum hvis man tør fremstå som jegeren som drepte det nye næringsgrunnlaget for bygdesentralen i lokalsamfunnet.

En jeger som hadde tenkt på å knerte Albin, og som sa det høyt, fikk sågar tilbake SMS-meldinger med trusler om at Albins venner vet hvor jegeren bor, og at han skulle grisbankes dersom den hvite elgen forsvant fra jordens overflate. Så nå vandrer Albin der, i fred for menneskene. Hvordan de andre elgene ser på at en elg med annerledes utseende får slippe jegernes kikkersikte vites ikke, men vi kan tenke oss at det blir gnisninger i reviret når én får smake menneskenes vennlighet og rikdom i form av så mye epler en elg kan spise, og fullt amnesti.

Gnisninger har det også blitt etter at lederen for Somalisk Forening i Fredrikstad, Jama Hussein, sist lørdag gikk ut i mediene og fortalte at han ikke liker utviklingen blant sine egne landsmenn. Nesten 500 somaliere har slått seg ned i Fredrikstad. Den stadig voksende gruppen integreres ikke, men lever som et samfunn i samfunnet, sa Hussein, og får støtte fra mange hold. Men han får også grov kjeft fra de yngre somalierne, de han selv påpeker har så lite å gjøre at de bruker ettermiddagene til å henge i sentrum av byen og knuffes og småsloss. Fra sine egne får han altså kjeft fordi han påpeker at mange ikke kan norsk, ikke får jobb, og havner i en ond sirkel hvor somaliere bare snakker med somaliere, og ikke tar ansvar for å integrere seg. Fra oss hvite får Hussein foreløpig bare et klapp på skulderen for å ha frontet saken, som ifølge Hussein selv er så alvorlig at byen kan vente en kriminalitetsbølge hvis ikke integreringsarbeidet tas alvorlig.

Så spørsmålet er om vi alle har noe å lære av vår egen holdning til elger som er litt annerledes enn alle de andre.Og om vi burde adoptere Svinndals nye og enkle, men likevel så kompliserte slagord "en plass for alle".

Men det krever også at de som er annerledes ser på seg selv som en ressurs i Østfoldsamfunnet, og deltar, og ikke isolerer seg blant sine egne!

Ellers vet du sikkert hvor gammel en elg kan bli? (Pause)

El(d)gammel!

I alle fall hvis du er hvit!

God helg!


Radiohistorien er GULL verdt!

En merkelig uke i Norsk Rikskringkasting er over. Fredag la statsbudsjettet rammene for vår drift for neste år, mandag sa kringkastingssjef John G. Bernander opp, og i går presenterte NRK to nye radiokanaler, NRK Barn og NRK Gull. Jeg ser på framsiden av GULL-medaljen...

I en stor bedrift som NRK er det mange avdelinger, flere divisjoner og så mange mennesker at alle ikke kan kjenne alle. Det blir til at du holder deg i den delen av gården hvor du kjenner de fleste - stort sett. Men noen ganger skjer det ting som egentlig ikke skal skje i en bedrift hvor organisasjonskartet er klart og tydelig.

Arkivet skal egentlig drive med arkiv, distriktskontorene med distrikt. Men for drøye to år siden ble en idé plantet på tvers av de stort sett tette skottene mellom divisjonene, og vi fant ut at en liten avdeling her ute i provinsen og NRKs kanskje viktigste avdeling, den som vokter Norges historie - NRKs arkivavdeling - hadde stor glede av å snakke sammen.

Mange tanker, møter og arbeidstimer er tilbakelagt, og i går var det premiere på NRK Gull, en av to nye radiokanaler som i en måned fremover skal prøvekjøres! En ny stor dag i NRKs historie.

NRK Gull sender klassiske underholdningsprogram fra Store Studio, prisbelønnede dokumentarer, folkekjære programledere, dramatisk radioteater, store norske stemmer fra kultur, politikk og sport, flere generasjoners opplevelsesradio fra inn- og utland, og ikke minst de siste 70 års samfunnsdebatt i forskjellige former. Den største jobben, og de aller fleste programmene produseres av flinke medarbeidere med tilknytning til NRKs arkivavdeling på Marienlyst og rundt om i landet.

Men NRK Gull gir også nytt liv til gamle programmer i ønskeprogrammet "Gyldne gjenhør". Her har lytterne en unik mulighet til å få sine radiofavoritter på lufta, og dette programmet produserer vi her i huset! I studio 2 i NRK Østfold har Ole-Martin Nilsson og Halvor Haugen flyttet inn, og med direkte tilgang til honningkrukka gjennom fremtidens nettverkskabler hentes skattene fra fortida og bringes ut til folket. Og selv om teknikken og den digitale tidsalder er det som gjør et slikt samarbeide mulig, er selve magien å finne i innholdet!

Familien Glum! Alf Prøysen, God aften, mitt navn er Cox", Erik Bye, Kjell Aukrust, Richard Herrmann, 20 spørsmål med Rolf Kirkvaag, Bjørge Lillelien, Leif "Smokerings" Anderson. Dette er bare noen navn og programtitler som i en tidsmaskin bringer meg tilbake i min egen historie, og tilbake i rare situasjoner. Jeg husker for eksempel stemningen, og spenningen da jeg lå og hørte på "Krake søker Make" med Gunnar Hauan under dyna. De voksne i huset trodde jeg sov, men Hauan holdt meg våken.

Og slik er det for de fleste av oss, radioen og bildene den har laget kommer tilbake når vi får et nytt gjenhør, og skuffene der inne i hjernebarken åpnes igjen!

Så hvorfor får ikke alle høre dette i FM? Rett og slett fordi FM-nettet er sprengt, det er ikke plass til to nye riksdekkende kanaler i den gamle analoge verden. I den digitale radioverdenen er det plass, og det er derfor du kan høre NRK Gull i DAB. Eller i nettradio på nettsiden nrk.no/gull! Prøv, så skal jeg love deg at du blir hektet! Og hvorfor bare en måned? Fordi fremtiden er usikker, akkurat som fortiden, men vi håper det skal bli starten på noe varig!

Så er spørsmålet: Var alt så mye bedre før, den gang det meste ble sendt i mono? Etter gårsdagens premiesendinger kan jeg uten et snev av objektivitet si at det i alle fall var så bra at jeg lengter tilbake til radiostundene under dyna på gutterommet. Men det kan jo like godt være et alvorlig aldersdomstegn!

God helg!


Gratulerer til oss selv!

Uforklarlige smell i Eidsberg er uten tvil ukas store snakkesak i Østfold! Men denne uka velger jeg likevel å være opptatt av en bokutgivelse som trolig kun interesserer de spesielt interesserte. For boka om NRKs distriktskontorer vil neppe bli årets bestselger, bortsett fra internt i NRK!

I en gang litt bortenfor allfarvei her i NRK-huset i Gamlebyen har man de siste par årene så vidt skimtet en mannsperson bak esker og papirhauger. Jørn Enger, min tidligere sjef og forgjenger har sittet nedgravd i distriktskontorenes historie, reist land og strand rundt, intervjuet folk på bånd, og hamret på tastaturet dag etter dag.

Onsdag var resultatet klart, en 400 sider tjukk bok om NRKs distriktskontorer. Men som kulturminister Trond Gidske sa det, da han talte varmt for boka og distriktskontorene, så er boka like mye en historie om oss som lever i distriktene, og byggingen av Norge som nasjon i det forrige århundre.

NRKs distriktskontorer begynte som små private kringkastere landet rundt. Her i Østfold fikk vi radiosendinger fra en 700 watts sender i 1926, og siden har dagene gått og gått.

Jørn Enger har skrevet en åpen bok, hvor gleder, sorger og de mange konfliktene er hentet fram. Enger legger ikke skjul på at skiftende politiske regimer, og egenrådigheten til distriktsredaktører som ikke ønsket innblanding fra noen var grobunn for høyt konfliktnivå internt i NRK. Men den vedvarende mistenksomheten mellom by og land har kanskje vært det mest gjennomgående trekket i distriktskontorenes historie. På Marienlyst var synet på folk som jobbet i NRK utenfor Oslo 3 gjennomgående at de var dårligere enn dem selv, mens vi ute i distriktene var like fiendtlige i vårt syn på de oppblåste bedreviterne på Marienlyst.

I dag er heldigvis verden stort sett annerledes, og sammenslåingen av nyhets- og distriktsressursene i en divisjon, var grepet som fikk mistenksomheten til å fordampe.

Boka er en bok om alle kontorer, og alle prosesser, med mange små og store historier. Fra Østfold er det stoff om thrilleren da Østfold fikk, ikke fikk og til slutt fikk egne tv-sendinger. Det fortelles også om et kontor med høyt konfliktnivå på 80-tallet, og om lyttersuksessen Lett i Øret, for å nevne noe.

Men av alle små og store historier har jeg selv falt for historien om senderbestyrer Henri Hellands motstand mot at tyskerne skulle overta kontrollen av senderen i Fredrikstad. Jeg skal ikke påstå at jeg kjente Helland, men jeg har snakket med ham. På slutten av 60-tallet bodde jeg i nærheten av Helland, som hadde flere hunder. Jeg fikk lov å lufte hundene av Helland, som alltid gikk korrekt antrukket, også på fritiden, med sløyfe og hvit skjorte. Men tillitsforholdet tok brått slutt en dag jeg mistet de to, eller var det tre, hundene under en luftetur i nabolaget. Da sa han i fra at det var uakseptabelt!.

Det samme gjorde han også til tyskerne da han som sjef for Fredrikstad Kringkaster den 9. april 1940 kuttet kontakten med Oslo, da han "ikke fandt å ha noe mer med ledelsen der å gjøre". Helland satset på en omfattende lokal meldingstjeneste, videreformidlet svenske og allierte nyheter og sendte ut meddelser fra regjeringen Nygaardsvold. Helland holdt stand til tross for alvorlige trusler og beskytning fra luften fra tyskerne. Og den 13. april 1940 måtte Helland gi tapt for overmakten. Etter krigen tok han opp arbeidet, og la grunnlaget for det NRK Østfold vi kjenner i dag.

Så denne fredagen er jeg i god historisk distriktsredaktørånd så selvopptatt at jeg gratulerer min egen arbeidsplass, og Jørn Enger, med et gedigent verk om historien til distrikts-Norge! God helg!


Mørke skyer over Fredrikstad

Gledesdreping er ingen hyggelig idrett, særlig ikke to dager etter at Fredrikstad sikret billetten til sin 18. cupfinale. Men ingen fest er vellykket dersom ikke huset er ryddig før festen starter. Derfor bør de to neste månedene fram til cupfinalen brukes til å rydde opp i barnevernet, for noe er råttent i byen Fredrikstad!

Som den fødte pessimist jeg er, så jeg fra tidlig onsdag morgen etter tydelige tegn på at semifinalen i cupen mellom Fredrikstad Fotballklubb og Start skulle bli en katastrofe. Fordi jeg nesten alltid står opp på feil bein, er ikke det et tegn i seg selv, men på vei til jobben spratt en katt, ganske svart, over veien, og jeg var allerede i tapshumør! Men dagen forløp bra, og folkehavetet på vei til Stadion, og ikke minst den varmende sola, ga løfter om en knallkamp. Så kom regnet! Da begynte jeg å lure på om det kanskje blir skiføre 12. november mens cupen går på fjernsyn. Men jeg tok heldigvis feil igjen.

Når festrusen hadde lagt seg litt utover dagen i går, kom jeg til at de mørke skyene over Fredrikstad en festkveld i september like godt kan være et symbol på en skamplett for Østfolds største by. For selv om FFK er fylkets og Norges beste fotballag, i alle fall når det gjelder, har byen et problem når det gjelder de aller svakeste blant oss - barna som må stole på at barnevernet skal ta vare på deres interesser når det gjelder som mest!

Barnevernet i Fredrikstad er inne i en turbulent periode, hvor vi må anta at mye kraft går med på å løse organisatoriske problemer. Vi vet ikke, for barnevernets ledelse tror taushetsplikten som gjelder barna de skal beskytte, også gjelder for ledelsen av avdelingen. Derfor vet vi ikke hva lederen Bjørg Western mener om sin egen lederstil og den avdelingen hun er ansvarlig for. Hun vil ikke svare på spørsmål, og vil hun svare, er det på hennes og ikke offentlighetens premisser. Vi minner derfor om at hun selv den 22. oktober i fjor, for snart ett år siden, lovet at det skulle bli endringer til barnas beste. Barna skulle få hjelp innen fristen, sa hun. Men får de det?

Bjørg Western har også tidligere, som leder av Tall Ships Races, vært opptatt å hemmeligholde dokumentasjon for offentligheten.

Men nå må hun, eller de som er sjefene hennes, snarest komme seg ut av sine hemmelige rom, og fortelle oss hva de gjør og hva de tenker på vegne av barna de skal ivareta.

Fredrikstad kommune er i dag ansvarlig for at en 16 år gammel nederlandsk gutt sitter i varetektsfengslet for smugling, til tross for at Norge har ratifisert FNs barnekonvensjon artikkel 37, som fastslår at ingen barn skal fengsles, med mindre det er til beste for barnet. Alene i Norge, uten verge, sitter 16-åringen som er barnevernets og ikke fengselsvesenets ansvar, med gråten i halsen.

To gutter på 15 og 16 år, utenfor all kontroll, som har gått løs på andre med balltre på en badeplass, og hvor 15 åringen tidligere har knivstukket en medelev på Haugåsen skole i Fredrikstad, er en annen historie fra virkeligheten. Løsningen Fredrikstad velger er varetektsfengsel, selv om Bjørg Western allerede den 13 juni i år, lenge før balltrær ble tatt frem, mente det var viktig å få kartlagt hva slags hjelp barnevernet kunne kan bidra med i saken om den unge knivstikkeren.

Hvor mange som kom til Tall Ships Races, og hva Bjørg Western, rådmann Kjell Kåresen, ordfører Ole Haabeth og oppvekstutvalget i Fredrikstad i sine hemmelige sinn tenker om hvordan barnevernet i Fredrikstad skal drives, er rimelig uinteressant. Det som er interessant er om Fredrikstad skal slå seg på brystet som den eneste norske byen som har tre barn i fengsel, eller om den er byen med landets beste fotballag. 12. november vet vi svaret på hva FFK er gode for, og ingen som var på stadion onsdag er i tvil!

Så lang frist, og så gode odds får ikke byens barnevern!

God helg!


Folk vil være med!

Mediene opplever store forandringer om dagen. Utenlandske oppkjøpere gjør vei i vellinga i avisbransjen, og i tillegg krever kundene våre at å være med i utformingen av sluttproduktet. Og vi skal alle være mer lokale enn vi noen gang har vært! Dette gjør jobben som enda mer spennende.

Denne uka har jeg vært hos NRKs søsterorganisasjon i England, BBC for å lære mer om hvordan vår storebror arbeider med nye utfordringer. I Birmingham, den gamle bilbyen, har ikke bare byen fått et oppsving med spennende arkitektur og nye næringsveier, men her er også arbeidet på det vi i mediene kaller nye plattformer samlet i BBC distriktskontor, med stor suksess.

Mediene er ikke lenger bare enveisformidlere av stoff og meninger. Brukerne vil selv delta, og flere og flere medier legger nå til rette for at bilder, video og tekst finner sin naturlige plass i utgivelsene i mye større grad enn tidligere.

En annen tendens er at folk, til tross for myndighetenes mange beslutningsnivåer kutter ut regionene. BBC har funnet ut at folk er opptatt av det globale, nasjonale og lokale, men ikke det regionale! Vår vert var derfor misunnelig når vi her i Østfold har 250.000 potensielle lyttere og seere, mens BBC i Birmingham har en region med fem til seks millioner mennesker. Da er det vanskelig å være lokal, noe de også får høre fra brukerne.

Men det samme kritikken får vi, selv om har fem millioner færre å tenke på! Vi er ikke og ser på alle de flotte arrangementene i Østfold hver eneste dag, vi må velge de som har størst interesse fordi vi ikke har sendetid eller ressurser nok til å dekke alt det som skjer. I dette landskapet skal vi, og våre kollegaer og konkurrenter manøvrere hver eneste dag. Noen dager får vi det bra til, andre ikke.

Og mens vi sliter med vårt, er en klar tendens at mobiltelefoner med kameraer, små digitale stills- og videokameraer, og Internettets tilstedeværelse gir de aktive mediebrukerne helt nye muligheter og folk bruker dem.

En klar tendens de siste par årene, og særlig de siste månedene er at det nesten ikke skjer en hendelse uten at folk ringer oss, eller sender oss bilder av det som skjer. Det er noe helt nytt, og en fantastisk mulighet til å være tilstede selv der vi ikke er selv!

Alternativet til å være relevante for folk, sa min kollega i BBC, er ikke lystig! Er vi ikke gode nok lager folk rett og slett sitt eget alternativ, for eksempel i form av blogger, og som ofte er minst like populære som tradisjonelle medier!

En gang i tiden var skomakeren et must, nå er skomakerfaget lite, og mange klarer seg uten. Videoutleiefirmaene har heller ikke lenger glansdager, etter at VHS-formatet er borte, og en DVD koster like lite å kjøpe som vi betaler for å leie. Sånn er det i mange bransjer.

Og hvis ikke vi i mediene er flinke til å lytte, kan folk i fremtida rett og slett komme til å velge oss bort! Sånt kan det bli rolige dager av, men ingen liker å være uvesentlige! Så ser du noe spennende i helga der du bor, så send oss bilder i en MMS-melding med kodeord "TIPS" til 1987, så skal vi publisere det! God helg!


Ikke til å tro!

Jeg kjenner personlig flere mennesker som er fanger i helsevesenets saktegående maskineri. Til felles har alle disse personene at de ikke har en avklart diagnose som et hjerteinfarkt, et benbrudd eller akutte sykdommer som er lettere å diagnostisere. Derfor har de havnet i runddansen mellom spesialister i Sykehuset Østfold, og fastlegen, som ikke har kompetanse eller ansvar for å utrede vanskelige diagnoser. Slik går dagene, ukene og årene hvis du er syk i Norge i dag. Slik renner sykepengene til statsråd Hansen ut i sanden. Og slik øker lidelsene til de som så uheldige å være inne i kverna.

Det nærmeste du kan komme Don Quijote av la Manchas kamp mot vindmøllene i dette landet, er ventingen på en spesialistavklaring i det offentlige helsevesen. Først venter du på at fastlegen skal få tid til deg. Så på at fastlegen etter nøye vurdering får deg inn hos en spesialist, som før han eller hun kan se videre på saken krever MR, CT, EKG, blodprøver og andre grunnleggende undersøkelser med spennende forkortelser. Så går tiden!

I øyeblikket er for eksempel ventiden på en MR-undersøkelse ved Sykehuset Østfold 10 uker. Før dette skal du få time hos spesialisten, ofte om noen måneder. Deretter skal spesialisten få tid til å kikke på resultatene, før en liten prat med pasienten om den spesielle delen spesialisten er spesialist på, før pasienten igjen kanskje slynges ut i det ytre rom i noen måneder til. Dette skjer fordi spesialisten på en liten del av kroppen din ikke fant feilen, og fordi ingen har tenkt på at pasienten er et helt menneske, og ikke et objekt satt sammen av en mengde spesialiteter! Og spesialister er sjelden også spesialister på å kommunisere med spesialister på andre deler av kroppen vår. Det er visst ikke deres bord!

Dette kunne Bjarne Håkon Hansen fått regjeringskollegane og helseforetakene til å gjøre noe med, hvis det viktigste denne uka er å spare statens stadig økende utgifter på langtidssyke arbeidstakere! Forslaget om å lempe sykelønnskostnadene over på andre enn staten er ingen nyhet, men fremmet flere ganger tidligere - av Bondevik-regjeringa. Og av forrige Ap-regjering. Fordi de syke koster for samfunnet for mye.

Og vi vet alle at det er pengene, hele 2,5 milliarder kroner denne gangen, Hansen og regjeringskollegaene hans egentlig er ute etter, ikke arbeidsmiljøet i bedriftene. De pengene kan sikkert også finnes hvis den godeste Hanen tar tak i de virkelige utfordringene knyttet til sykelønnsordningen, hvor en av de største er at ingen som er syke egentlig har tid eller helse til å danse spesialistdansen.

Men sånt tar det nok litt for lang tid å utrede! Pengene statsråd Hansen skal spare i sykelønn skal tross alt brukes på veier og andre valgløfter i statsbudsjettet som kommer om få uker.

God helg!


Et uutnyttet kraftverk er i dvale!

Ikke før sommeren er over, snakker vi om vinteren, og hvor dyrt det kommer til å bli, fordi energien er så dyr! Jeg har også dyr energi på lur, men problemet er å få det omsatt i varme - og svette…

Ikke før varme og kaloririke sommerkvelder er over, skal vi på død og liv snakke om vinteren. Nå må vi plutselig ta stilling til varmekilder vi knapt har hørt om.

I lune sensommerkvelder har noe så sært som pelletsovner plutselig blitt samtaletema fordi de er så sjeldne at Regjeringen garantert slipper store økonomiske utlegg på støtteordninger. Mens luft til luft-varmepumpene som i sommer har brukt energi og fungert utmerket som aircondtion, ikke lenger er inne i varmen.

I disse dager, hvor energiforbruket vårt er blitt storpolitikk, er jeg mer opptatt av at jeg bruker alt for lite energi!

Jeg har tenkt på det lenge: Jeg er selv i besittelse av masse ubrukt energi som kunne spart meg for fyringsutlegg en fimbulvinter. Men jeg får ikke omsatt den i krafthandlinger.

Jeg vet jo utmerket godt at jeg absolutt bør punge ut for mange lange sommerkvelder med for mye majones på rekene, men jeg betaler ikke. Ikke til meg selv i alle fall. I stedet er jeg sponsor av et treningssenter som jeg er så sjelden i at det har snudd rundt om på innredningen mellom hver gang jeg er der.

Og jeg vet jeg ikke er alene. I alle magasiner og ukeblader renner sensommeren over av slankekurene som en eller annen vellykket kjendis har forsøkt.

Men med ett er jeg plutselig eksklusiv, for i posten får jeg et tilbud til et begrenset antall fete mennesker, på pillen som gjør meg tynn, og som samtidig berger potensen i all evighet, og gir meg hårvekst som en tjueåring. Da blir jeg med ett mistenksom, for jeg vet at folk i min alder har mer hårvekst enn noen gang, feilen er at det gror ut av nesa og ørene, og i form av monsterøyebryn. Pillen er neppe noe for meg.

Så jeg finner i stedet inspirasjon i intervjuobjektet her i NRK Østfold som forteller at veden varmer tre ganger. En gang når du hogger, en gang når du stabler, og en gang når du brenner. Jeg sverger til vedovn, og har mye ved liggende som kan varme meg flere ganger, men også ved krever at jeg gjør noe mer enn å beundre den.

10.000 skritt om dagen vil gi meg bedre helse, bedre kondisjon og en slankere kropp, sier reklamekampanjene. Men 10.000 skritt om dagen kommer ikke av seg selv. Jeg vet det, for jeg har hatt skritteller, og på en arbeidsdag i stolen foran PC-en kommer jeg knapt over 500. Jeg har av en eller annen grunn mistet skrittelleren nå.

Jeg vet selvsagt også at jeg burde spist litt mindre hver dag, og ikke minst inne i mellom måltidene. Fakta er at sammen er vi som har et spekklag på kroppen etter flere hyggelige sommere, et kjempemessig uutnyttet kraftverk. Men jeg får høre på Regjeringen, være ansvarlig og isteden drive energisparing! Vinteren kan tross alt bli lang og kald og dyr. Jeg tror jammen jeg begynner allerede i dag, i sofaen foran gullrekka på NRK1! God helg!


Telenors kundeservice? Nei takk!

Bredbånd er blitt en nødvendighet i et land hvor vi blir mer og mer avhengige av teleteknologi. Men god service er fortsatt en utopi hvis du er så heldig å ha brede bånd ut i cyberrommet. Jeg kan ikke leve uten bredbånd, men klarer meg godt uten Telenors kundeservice!

Denne sensommeren har jeg tenkt mye de 112 husstandene i Øymark som venter på bredbånd. For det er bare er en ting som er verre enn å ikke ha bredbånd fra Telenor. Det er å ha det! Når det ikke virker.

Denne sommeren, når husstandene i Marker, og seks kommuner i Indre Østfold ønsket seg Telenor som mest, ønsket jeg konsernet dit pepperen gror. Da hadde bredbåndet tatt kvelden, og jeg hadde ropt og bannet meg flere hakk opp i kundeservicehierarkiet. Kundeservice i Telenor går først og fremst ut på å utmatte kundene med tekniske spørsmål vi ikke kan svar på, og for enhver pris unngå feilretting. Det koster nemlig penger!

Når jeg til slutt fikk snakke med en kar som måtte være høyt oppe i systemet, han sa nemlig hva han het, kom det fram at årsaken til at bredbåndet mitt var ute i cyberrommet var at det var kluss på linja. Fire dager etter fikk jeg en SMS om at feilen var rettet. Men det var den ikke. Jeg ringte igjen, enda sintere, og med klare tegn på bredbåndabstinens. Denne gangen sa stemmen at det måtte være modemet, og de skulle sende et nytt. Jeg ventet, og stolte på at det var sant. For jeg er gammel nok til å huske den gangen få hadde telefonlinje, og naboene kom og la penger i en rød liten sparebøsse da de lånte telefonen. Jeg har merkelig nok respekt igjen i kroppen for denne pengemaskinen av en statsmastodont! Et par dager senere fant jeg ut at alarmen i huset ikke virket, og ringte alarmfirmaet, som spurte om telefonen virket. Det gjorde den ikke! Det gjorde heller ikke bredbåndet, og dermed heller ikke det nye modemet jeg hadde fått i posten.

Da slet jeg meg nok en gang gjennom talestyrte servicetelefoner og fikk til slutt snakke med en stemme uten navn som mente at feilen måtte være på linja. Og enda to virkedager etter var feilen rettet. Et brudd i sentralen, sa mannen som ikke forstod hvordan jeg kunne hatt bredbånd med den feilen. Noe jeg heller ikke hadde hatt. Så der satt jeg med to modemer som virket, alarmen virket, telefonen virket, og jeg ble igjen begeistret over alt det flotte telefonen kan stelle til for oss.

Da kom regningen på modemet som jeg egentlig ikke trengte.


At dette er dagliglivet som Telenor-kunde vet alle som har vært i kontakt med det bedriften så frekt kaller Kundeservice. Men likevel forstår jeg også de 112 husstandene i Øymark som krever bredbånd. Det er etter hvert en nødvendighet på linje med strøm, telefon og vann i springen. Men jeg forstår ikke meg selv like godt. For da jeg ringte og klaget på at jeg hadde fått regning på modemet jeg ikke trengte, men ingen kreditnota på de to og en halv ukene jeg hadde vært uten nett og telefon, tok jeg meg selv i å takke for god service da kundeservicemannen sa at han rev regninga! Men jeg gir jo driks når servicen er elendig også.

God helg!



Å skulle'n der å gjøra?

Så står ferien for døren. Det er på tide å gjøre noe annet enn det vi gjør til daglig, vi bør få hverdagens mas på avstand. Mange reiser langt i ferien, og mye uforutsett kan oppstå. Men jeg har opplevd at de største overraskelsene ofte er nærmere enn du skulle tro!

I kveld skal vi sitte på svabergene, prise sommeren, og kikke inn i bålet. Over kjølen feirer de først i morgen, sikkert fordi de trenger en søndag å komme seg på. Særlig i morgen hvor både Midtsommaraften og kanskje også Sveriges seier over Tyskland skal feires. Hvis det går dårlig med landslaget demper det neppe festen, for da drukner våre svenske naboer sorgen i et ukjent antall nubber med dillsmak.

Vi østfoldinger husker derimot fortsatt at Sankthans er en fest for Døperen Johannes, og oppfører oss deretter. At vi brenner bål for å holde heksene borte er helt naturlig. Alle vet jo at de er på sitt mest plagsomme nå midtsommers.

Hvis vi ikke feirer Sankthans kan det jo være at vi pakker for en lengre reise. Selv bekymrer jeg meg ofte over alt som kan skje - særlig hvis jeg reiser ut av landet. At det kan være vel så skummelt å kjøre under Fredrikstadbrua, hvor betongbitene hagler, tenker jeg langt sjeldnere på.

For å slippe å grue meg til ferien har vi i min familie derfor allerede gjort unna sommerens feriereise til Syden. Når jeg er ute og reiser har jeg alltid en inngrodd skepsis til alt og alle, men turen gikk helt fint, og jeg har ikke funnet ut om jeg ble lurt av noen ennå. Da ser jeg bort i fra episoden hvor jeg bestilte én øl og fikk tre. Det kan godt være at jeg så ut som jeg trengte alle i varmen der nede.

Ærlig talt har jeg bare gode erfaringer fra turer til andre kulturer. Jeg har ennå ikke møtt noen som er ute etter å lure meg, og har aldri møtt bråk andre steder enn i den amerikanske passkontrollen. Noe som er naturlig siden jeg ser ut som en gjennomsnittelig terrorist.

Så selv om vi i ukene fremover stresser oss opp til ferieturen, er det like greit å slappe av, slik jeg gjorde da jeg gikk av toget på Gardermoen mandag morgen. Fordi jeg skulle lede et møte på den andre siden av flyplassen 20 minutter senere satte jeg meg inn i ei drosje. Det var da jeg ble ranet på høylys dag. For inne i drosja sa sjåføren at han skulle ha 400 kroner for den 5 minutter lange turen til hotellet. Da tok jeg med meg bagasjen, ga beskjed om at jeg ikke gadd å bli ranet, og gikk ut. Mer der kom jammen raneren etter meg, og pekte på et skilt som jeg ifølge mannen skulle ha lest først, for der sto det at all kjøring i området med Citytaxi kostet 400 kroner, og at jeg kom meg helt til Oslo for bare 490 kroner.

Siden tiden mot møtestart gikk fort, satte jeg meg tilbake i taxien og tok isteden hevn på drosjesjåførraneren ved å skjelle ham ut hele veien fram til hotellet. Siden turen var kort, var det ikke mye jeg fikk sagt, men vel fremme var han likevel så fortvilet at han forsøkte å reise av gårde før jeg fikk ut bagasjen. Du kan da ikke regne med veldig mye for 400 kroner i dag.

Hvis du ikke visste det, så står altså drosjeselskapene i kø med flyplassens velsignelse, og med Citytaxi i spissen for å rane deg, hvis du bare er dum nok til å sette deg inn i en bil. En hyggelig og sympatisk gest ovenfor utenlandske turister som tross alt behøver en rask innføring i norsk prisnivå. Alle har jo hørt at det er dyrt å feriere i Norge, uansett. Og en drosjetur på fem minutter på Gardermoen bør ikke koste mindre enn en flybillett til Milano!

Nå slikker jeg sårene og trøster jeg meg med et visdomsord som eldre generasjoner i familien bruker når det skjer noe ille med folk på reise: Å skulle'n der å gjøra? God sommer!


Vi må gjøre noe selv!

Når verden går en i mot, er det en fordel å ha tankene andre steder. Jeg har den siste uka forsøkt å fortrenge streiken i NRK ved å være med på dugnader overalt hele tiden. Jeg mener det gir god samvittighet foran helga å gjøre noe for fellesskapet, og at egeninnsats kanskje er en god idé for de som roper nå på at andre skal verne komme og verne Gamlebyen i Fredrikstad.

Den siste uka har UNESCO vært i mediebildet i Østfold, FN-organisasjonen som blant annet tar vare på verdensarven er prisverdig foreslått som Gamlebyens velgjører av varaordføreren i Fredrikstad. At noe bør gjøres med Gamlebyen er alle enige om. Men utover å snakke om at det, gjøres det ingenting. Da er det kanskje like greit å rope på noen andre med stor pengesekk, selv om UNESCO har flyttet fokus mot Afrika. Så sjefen i Opplev Fredrikstad AS, har nok dessverre et godt poeng når hun påpeker at det er fare for at Gamlebyen isteden for å bli en verdensarv, kan risikere å havne på UNESCOS lite ærerike liste over verdensarv i fare. Det er med andre ord på tide at både varaordføreren, kommunen og vi som holder til i festningsbyen selv må trå til før vi ber andre om hjelp!

Selv er jeg blant de som ofte tenker på at jeg bør gjøre mer for fellesskapet, uten at det blir omgjort i konkrete handlinger. Det er lenge siden speiderens daglige gode gjerninger til glede for andre. Men denne uka har jeg fått tatt litt igjen. Som far til små barn er det alltid mye å gjøre. Som far til små barn som skal avslutte både skoler og andre aktiviteter før sommerferien er det ekstra mye å gjøre på dugnadsfronten.

Så mandag kveld gikk jeg til med gjærbakst til skoleavslutningen dagen etter. Ikke har jeg greie på baking. Derfor visste jeg lite om at det tar tid å se en deig heve. Nå skjønner jeg at det er omtrent like underholdende som å se maling tørke. Ikke visste jeg at gjær dør av varme heller. Så som gjærmorder uten hevet deig var jeg ferdig med første dugnadskveld kl. 0300 natt til tirsdag, og kringla var på ingen måte slik den var sist jeg smakte den. Det mente heller ingen andre i familien, men siden man på skoleavslutninger som regel høflig spiser det man tar til seg, gikk det greit unna med nyoppfinningen.

Tirsdag var det skoleavslutning, med litt mer dugnadsinnsats for å få bord og stoler på plass, og samme dag ble jeg gjort oppmerksom på at jeg er medlem av en rideklubb, noe som er rart siden jeg ikke liker hester. Men fordi datteren min både rir og liker hester ble jeg gjort oppmerksom på at statusen som familiemedlem har det frynsegodet at det forventes innsats. Denne gangen som grillkokk under et sprangstevne i morgen. Et felt jeg heldigvis kan mer om enn gjærbakst. Onsdag kveld gikk jeg til og klippet gress i barnehagen, også den en duganes innsats til glede for fellesskapet av små og store, og med stort personlig offer siden jeg er gresspollenallergiker. Og søndag blir det familiedugnad på hytta.

Det betyr at det fortsatt er noen timer igjen av uka til å trå til utenfor studiodøra her i Gamlebyen mens vi venter på UNESCO. For skal vi få noen til å interessere seg, må vi først interessere oss selv! Så hva med litt fantastisk grillmat på sprangstevne utenfor Gamlebyen i morgen, før vi går - og ikke kjører oss en tur i denne fantastiske gamle byen for å se hva vi kan gjøre i fellesskap? God helg!


Var savnet stort nok?

Streik er et kraftig våpen, og den siste uka er det lytterne, seerne og leserne våre som har vært uskyldig tredjepart i en konflikt mellom NRK og to av fagforeningene. Jeg håper at mange fikk øynene opp for hva de mistet, og ikke bare ser hvilke alternativer de har.

Denne dagen er spesiell. Jeg tenker ikke på at Fotball-VM starter i dag, men at vi endelig er på plass med morgensendinger igjen etter en ukes streik blant journalistene i NRK. Vi har vært savnet, det vet vi fra flere av dere som har tatt kontakt med oss, og de streikende under konflikten.

Morgensendinga fra NRK Østfold var det morgentilbudet i radio som flest østfoldinger lyttet til før streiken, vi har den største og viktigste fjernsynssendingen i fylket, og samme dag som streiken var et faktum avsluttet vi en av de beste månedene noensinne på nettsidene våre. Nå er spenningen derfor stor! Hvor mange av dere har gått til konkurrentene våre, og glemt oss for en stund - eller kanskje for alltid? Hvor mange er det som rett og slett ikke hører disse tankene en fredag etter at musikk har vært tilbudet til NRK Østfolds venner og kunder i over en uke?

Streik er det siste lovlige våpenet arbeidstakere tyr til i forhandlinger med arbeidsgiveren, og når det brukes er det effektivt og brutalt. Det rammer tredjemann. Som arbeidsgivere sitter vi sjefer igjen med lite å tilby publikum, bortsett fra en skarve fredagskommentar.

Om vår profesjon er det mange meninger, men mange er helt enige om at livet er fattigere uten morgenritualet fra radioen. Vi er en følgesvenn gjennom rom og tid. Men livet går videre, og derfor får som regel streiker i media holde på til partene blir enige, noe vi ble vi med de fleste journalistene våre natt til i går. Men det er fortsatt streik i en forening, Kringkastingens Landsforening, og forhandlingene i går kveld ble brutt uten resultat. Derfor kan konsekvensene i dagene som kommer være at tilbudet fortsatt er svekket.

Som ansvarlig for sendingene våre beklager jeg derfor at du har fått og fortsatt kan få et dårligere produkt enn du er vant til, samtidig håper jeg at det også gjør at du bruker et lite sekund og tenker på om vi var verdt å vente på, og om du rett og slett ser oss bedre nå som vi har vært borte en stund.

Så lover jeg på vegne av alle oss i NRK Østfold at vi skal gjøre vårt beste for at du fortsatt skal synes det er verdt å vente på noe godt når konflikten en gang er helt over! I mellomtiden er det flere enn Arne Scheie som gleder seg over at fotball-VM sparkes i gang, og NRK blir nok rimelig uvesentlig for de fleste når bankkonflikten i løpet av helgen gjør at pengene ikke bare ikke strekker til, men rett og slett er borte vekk! Så mens du fortsatt kan: Ha en god helg!


Bør en visjon ha en misjon?

Det er mange som har meninger om mangt, noen har forslag til endringer og noen går fra det konkrete til å snakke om visjoner. Ikke alle er like visjonære som samferdselspolitiker Andreas Lervik i Fylkestinget, som satser på toget! Distriktsredaktør Ulf Morten Davidsen inviterer i stedet på en kopp kaffe i morgen!

Vi er opptatt av samferdsel. Enten vi går, sykler, tar buss, tog, ferge eller kjører egen bil, føler vi samferdselspolitikken på kroppen.

Vi skal fraktes, parkere, stå i kø, rekke noe. De aller fleste østfoldinger er opptatte av hvordan de skal klare å komme seg fra A til Å flere ganger hver dag. Og i en uke hvor fergetrafikken er delvis lammet av streik, veivesenet klart og tydelig forteller oss at det er for lite veier i forhold til antall biler, og når vi vet at Østfoldbanen mellom Halden og Oslo er NSBs suksesshistorie, er visjonen fra fylkets fremste samferdselspolitiker, Andreas Lervik, om å kjøre jernbanen i Østfold utenom Sarpsborg og Fredrikstad for å få ned kjøretiden mellom Halden og Oslo mildt sagt snodig timet. Selv om Lervik påberoper seg å være visjonær!

Kjøretiden regnes - for de fleste av oss - fra du det tidspunktet du reiser hjemmefra til du er på plass på bestemmelsesstedet. Og jo flere bytter av kommunikasjonsmidler, jo vanskeligere blir turen. Forslaget om å plassere en fremtidsvisjon et sted hvor nesten ingen bor, hvor det ikke finnes infrastruktur for transport til og fra toget, og hvor den største befolkningskonsentrasjonen i Østfold i praksis vil bruke enda mer bil for å komme til, virker så visjonært at en lurer på hva en ikke har forstått.

I følge Lervik står et tverrpolitisk samlet Fylkesting bak visjonen. Det er bra, og det er bra at Lervik vil sette i gang en debatt, men det kan jo for eksempel være lurt å sjekke ut om Sarpsborg, Fredrikstad og NSB deler Lerviks visjoner for å sikre seg mot at debatten kjører seg fast på et sidespor. For er det noe jernbaneknutepunkter har til felles i alle land i verden er at de er plassert i kort avstand til de fleste folk, eller folk flest. Muligens er visjonen at enda flere skal sette seg i bilene og kjøre rett til Råde, eller at flere skal ta bussen rett til Oslo?

I rettferdighetens navn skal det sies at visjonen også inneholder planer om å få flere jernbanespor gjennom fylket, både i indre og ytre Østfold, bedre veier, og ikke minst bedre kollektivtilbud. Problemet med visjoner er at de ofte er uoppnåelige, eller praktisk gjennomførbare så langt inn i evigheten at de ikke engasjerer oss. Derfor må Lervik ta inn over seg at mange østfoldingers visjon i dag går på å rekke middagen før det er tid for sen kveldsmat. Skal Fylkestinget ha det minste håp om å få toget til å gå så fort gjennom Østfold at det ikke har tid til å stoppe før det når Gøteborg, bør det med andre ord ta tak i de nære ting.

Her i huset bidrar vi muligens til enda mer kaos ved å ha en visjon om at alle i morgen den dag tar turen til Gamlebyen i Fredrikstad.

Da har vi nemlig Åpen Dag her i NRK Øsfold. For å slippe at lørdagen blir en irritasjon, er det en god idé å ta toget til stasjonen i Fredrikstad mens den fortsatt ligger der, ta fergen og spasere i Gamlebyen en lørdags formiddag, kanskje rusle innom frimarkedet, for til slutt å ende opp her i Tøihusgata. NRK Østfold har vært i Gamlebyen i 40 år, vi får stadig flere kunder både i radio, fjernsyn og på nett, så derfor feirer vi både dere og oss selv med å invitere dere hjem til en kopp kaffe! Og stikker du ikke innom, eller er fanget i private visjoner, får du ha en riktig god helg uansett!


Sure miner!

Følelsene er mange om dagen. Sinne, irritasjon, glede og yrhet er alle følelser vi kjenner på i hverdagen. Vi er rett og slett i ferd med å bli surere og mer misfornøyde, hvor vi snart ikke har tillit til andre enn oss selv,

En undersøkelse foretatt foran årets Mediedager i Bergen som pågår denne uka, viser at tilliten til journalister og redaktører er på et lavmål. Kun 12 prosent av befolkningen har tillitt til sånne som meg. Jeg synes det er lite overraskende nyheter. For i debatter om pressen er det langt mellom tillitserklæringene. Yrkesgruppen politikere scorer enda lavere, kun 11 prosent har tillitt til dem. Det må også være godt nytt. Har du noen gang møtt noen som har uttrykt tillitt til politikerne?

I dag er revidert nasjonalbudsjett den store nyheten. I noen dager nå har vi hørt at regjeringen tenker at eiendomsskatt på hytter er tingen. De fleste som har hytte vil nok ikke trykke nærmeste politiker til sitt bryst når ordførere i hyttekommunene i Østfold gjør som Fredrikstad og finner ut at dette kan gi mer klingende mynt i kassa.

For at tilliten og humøret skal være på topp forventer vi at ingenting skal koste mer enn før, at veiene er fri for andre biler til alle døgnets tider, at det er parkeringsplasser når du trenger dem, at bensinbrisen er som i Kuwait, og at det ikke er køer andre steder enn på polet. Og der er jo køen stort sett borte.

Det hender jeg tenker på om vi noen gang kommer til å bli fornøyde igjen. Med oss selv og med alt annet. Jeg selv har denne uka irritert meg over at det ikke er mulig å få tak i et par, tre mann til for å jobbe dobbelt så fort på Fredrikstadbrua, men det finnes det ikke penger til, selv om det ville vært god samfunnsøkonomi. Derfor irriterte jeg meg enda mer i går over utspillpolitikken til Signe Øye som hisset seg opp over at det er dårlig samfunnsøkonomi å ikke bruke Forsvarets helikopter til å slukke skogbranner. Er samfunnsøkonomien i Østfold og i Rogaland ikke den samme, tenkte jeg da. Klokka halv fem hver dag irriterer jeg meg grønn over den totale mangelen på initiativ for å gjøre noe NÅ med trafikkproblemene i byene i Østfold, for da sitter jeg selv midt i køen. Jeg er rett og slett irritabel. Bare spør kona.

Hadde jeg vært det hvis jeg bodde i et u-land, tenker jeg oftere og oftere nå om dagen. Hadde jeg virkelig irritert meg grønn hvis jeg satt pris på at vi faktisk har biler, veier, og folk som gidder å ta ansvar for å bygge demokrati og et velregulert samfunn? Hadde en innbygger i India skjønt hva jeg snakket om hvis jeg la fram problemstillingen med tidsklemma og barnehagen som stenger og at klokka går fort mellom middag og fritidsaktiviteter for barna på kveldene?

Slike tanker gir meg ikke ro, og jeg blir ikke veldig mye mer fornøyd heller, men trøsten får være at i-landsproblemer er det nok av hver eneste dag. God helg!


Riktig slips for anledningen!

Noen ganger kan valgmulighetene bli overveldende, det blir vanskelig å sortere. Hva skal vi velge? Jeg mener det viktigste er å velge riktig slips til riktig anledning!

I min ungdom arbeidet jeg litt i klesbutikk. Det var fascinerende å se hva valgmuligheter gjør med folk. Så kunden i slipshylla med hundre flotte varianter klarte han aldri å bestemme seg. Plukket jeg ut to slips og la de foran kunden, kjøpte de alltid ett!

Valgmulighetene kan med andre ord bli så mange at valgene blir vanskelige, det blir tungt å sortere. Bare spør Høgskolestyret i Østfold som nå har fått alle byer i fylket, med unntak av Askim, ut på frierføtter. Campus Borg, Halden, Møllebyen og Værste! Hvis du er forvirret av pratet om alle campusene - som rett og slett er et høgskoleområde - som nå kan dukke opp i fylket, er du slett ikke alene.

Jeg skal ikke påberope meg et lysende intellekt, og har for eksempel rett og slett ikke forstått hva Fredrikstad og Sarpsborg egentlig samarbeider om. De sier de samarbeider som bare det, men de klarer ikke å samarbeide om å få høgskolen til et felles punkt i nedre Glomma. Når begge byer den siste uka i tillegg har kommet med opp til flere gode konkurrerende alternativer, ligner det heller på et revynummer. Kanskje vi har nye komikertalenter i form av to yre ordførere på frierføtter på campusen i Borg eller var det Værste?

I Moss er ordføreren sur fordi han føler seg utenfor, og i Halden har ordføreren klinet til med statsmannskap. Campusen, skal ikke hete Campus Halden, men Campus Østfold, og byen trår til med 10 millioner og bygger campusen uansett!

Vi er sikre på at kvalene blir mindre for Høgskoletstyret om de rydder opp i hylla, og spør seg selv hva slags skoleslips studentene er best tjent med i fremtiden, og glemmer eiendomsutviklerne og arkitektene foreløpig.

Selv handler jeg sjelden med slipset på, men det er riktig å ha et imaginært slips på seg likevel. Når vi er på handletur er østfoldingens muligheter store. Nok en gang kom denne uka tall som viser at grensehandelen slår alle rekorder, og den norske handelsnæringen sier den har gitt opp kampen. Svenske senterledere gnir seg i hendene, Østfolds kjøpesentre frykter fremtiden. Men ingen spør hva som er best for forbrukeren. Ennå har ingen bevist at grensehandelen er skadelig for Østfold, det påstås bare så ofte at det har blitt en sannhet. Vi har flere kjøpesentre i fylket enn befolkningstallet skulle tilsi, svenskehandelen genererer hundrevis av arbeidsplasser i grenseområdene, og vi som handler får en valgfrihet og et vareutvalg som ikke ligner grisen, eller koteletten for å si det sånn.

Selv tar jeg alltid på meg patriotens slips når jeg handler en vare. Lages produktet lokalt, støtter jeg næringslivet ved å velge den fremfor en annen. Er firmaet jeg handler i lokalt velger jeg helst dét. Men er varen med på å fylle kassa til en svensk kjede eller et kjøpesenter eiet av en eller annen norsk krøsus med handlesentere både i Norge og Sverige, er det akkurat det samme for meg om pengene havner på svensk eller norsk side av grensen, arbeidsplasser i Østfold blir det uansett. Når vi snakker sport, og vi tar på oss supporterskjerfet er dette lett å forstå, men når det gjelder valgene vi tar når vi handler er vi likegyldige.

Nå er det helg og vanligvis slipsfri, men helgen er lang og mandag blir valget lett for de fleste som tar fram penslipset! De har vi sjelden mer enn ett av! God helg!


Släpp fångarna loss - det är vår!

Det er tegn som tyder på at våren har kommet, og at det meste er som det skal rundt oss. Eller er det dét? Jeg er opptatt av det vi velger å ikke snakke om fordi det er så ubehagelig...

I de fleste familier er det ting det ikke skal snakkes høyt om. Saker som når de kommer ut i lyset minner oss om ubehageligheter, så vi lar de ligge innerst i skuffen. Hvis vi ser på oss østfoldinger som en storfamilie har vi mange skuffer å holde orden på. Sykdom og småskandaler er jo ett eksempel på ting som ofte holdes skjult.

La oss for eksempel se på sykdommer vi ikke snakker om! Mange har sluttet å like norsk mat like godt som før, etter at den ble sykemeldt. Ingen snakker lenger om hvor trygg den norske maten er. Salgstallene på Svinesund i påsken tyder på at de fleste har forstått det meste, og handler kjøttdeigen og spekematen der. Hvor har den trygge matens talsmenn i Østfold gjort av seg? Har de spist spekepølse de også, eller bare lukket skuffen?

Har du hørt på nyhetssendingene om dagen, hvor det stort sett er kriminelle hendelser som preger nyhetsbildet? Selv husker jeg for eksempel godt turene til påskefjellet i barndommen og ungdommen. Påsken begynte alltid med Dagsnytt som fortalte at politimestere landet rundt fanget tyvene og låste de inne i påsken, for å sikre folket mot vinningskriminelle da husene sto tomme. Det er en god stund siden sist jeg hørte den visa. Og i alle fall ikke denne påska.

Selv Tage Danielson tok forbehold i sin fangevennlige visetekst mot å slippe løs de kriminelle i 8. vers av "Slepp fångarna loss - det er vår". Riktignok har mye skjedd siden filmen kom i 1975, men ingen hadde vel trodd at vi skulle ta Danielssons surrealistiske påfunn på alvor?

Onsdag denne uka fløy justisministeren som en virvelvind blant fengsler i Østfold for å rydde opp, men inntil det faktisk er gjort noe, er fangene fortsatt løse. Hvis de da ikke bor på dobbeltrom, som i Moss.

Dobbeltrom er også noe de eldste av oss kjenner godt til. Nesten halvparten av de som bor på sykehjem i Sarpsborg må bo på dobbeltrom. Siden enkeltrom til alle bare er pålagt i en forskrift, og ikke i en lov, så prioriterer kommunene ned de som i festtalene og valgkampene bygde landet. Hvaler, Aremark, Marker, Rømskog, Trøgstad, Askim, Eidsberg, Skiptvet, Råde og Hobøl er kommunene du bør bo i hvis du ønsker enerom som takk for innsatsen.

Når vi først tar tak i det ubehagelige: I dag står 27 politistillinger ubesatt her i fylket. Etter at Regjeringen bevilget mer penger til politiet, er kampen om nyutdannede håndhevere av loven hardnet til. Noe forteller meg at Politireformen og kriminalpolitikken er noe mange har lagt inn i familiens dunkle skuffer, og bare håper ingen snakker høyt om.

For å ha noe å snakke om, er det lett å ty til hyggelige temaer når familien samles. Nå er vi for eksempel lovet at våren virkelig kommer, mandag senest. Dessuten er filmen "Lange Flate ballær" blitt den suksessen alle med hjerte for Østfold og østfoldingens godmodige lynne ønsket seg. Og forrige helg ble det poeng på alle tre lag i toppfotballen. FFK, Sparta og Moss snur all tidligere pessimisme til overmot i løpet av helga, hvis vi våger å tro på ni poeng.

Og høyskolen i Østfold blir helt sikkert værende i Østfold, til tross for en utrolig morsom lokaliseringsdebatt hvor Fredrikstad og Sarpsborg ikke er enige om annet enn at de er mot Halden. Bare vent. Snart er Halden mot Sarpsborg og Fredrikstad også! Men det får vi kanskje legge i en ny skuff, for dette kan bli ubehagelig!
God helg!


Verden står ikke til påske!

Vi har alle en jobb å gjøre! Fotballspillerne i toppseriene skal på jobb denne helga. Flyvertene i SAS Braathens skulle vært det, og politikerne i Rygge har tatt på seg en jobb de egentlig ikke har! Jeg har jobbet ut denne fredagskommentaren...

Som vanlig helga før avspark for eliteserien og 1. divisjon i fotball kunne jeg snakket mye om dét. For eksempel kunne jeg med stor tyngde påstått at både FFK og Moss garantert havner et sted mellom toppen og bunnen av tabellen. Men det har jo allerede en mengde eksperter med langt større fotballfaglig tyngde enn meg allerede sagt.

I stedet skal jeg denne fredagen ta for meg et populært verktøy. Jeg tenker på spaden. For graves det ikke i snøen på en fotballstadion i nærheten, er det mange som merkelig nok foretrekker å grave sine egen grav.

I hele går var jeg - som så ofte ellers - glad for at jeg bor i Østfold. Ironisk nok var jeg på Hurumlandet, der hovedflyplassen en gang skulle ligge, og innhyllet i tåke var det den akutte mangelen på flyverter som preget samtalen med kollegaer fra hele landet. To kollegaer hadde valgt feil flyselskap. De måtte leie biler og kjøre 50 mil fordi de ville hjem før påsken er over. Ingen av de jeg var sammen med sa et eneste pent ord om SAS Braathens.

Politikere som jobber med utvikling av kommunene de styrer, er også interesserte i spader og sorte hull i bakken. Siden det ofte dreier seg om byggesaker er det kanskje ikke så rart. I Rygge for eksempel, er noen politikere så ivrige at de glemmer hva politikernes oppdrag egentlig går ut på. Mot at Råde Graveservice legger ca. fem millioner kroner i tilførselsveier og rundkjøringer, får firmaet lov til å bygge ut et tomteområde i Rygge kommune. Det mener firmaet det har en avtale om FØR saken har vært innom kommunens administrasjon. Gruppelederne i Høyre, KrF og Fremskrittspartiet har på egenhånd fremforhandlet avtalen, og de sier til og med at de er inspirert av den rødgrønne regjeringens handlemåte da de kjøpte en strandtomt sammen etter valget. Vi forstår godt at rådmannen er opprørt, selv om gruppelederne sikkert ikke gjør det. For blir dette kutyme blir det lite å gjøre på administrasjonen som egentlig har ansvaret for en faglig behandling av byggesaker. Ordføreren i Rygge ble, etter at saken kom fram i lyset, krystallklar på at det ikke foreligger en avtale, mens entreprenøren er like sikker på at han har en avtale.

De fortjener neppe trøst, men de tre gruppelederne i Rygge kan trøste seg med at de ikke er alene om å jobbe utradisjonelt.

Med arkitekter og konsulenter som har armer og bein langt inn i kommunestyrene og i kommunenes plan- og bygningsavdelinger, får utbyggerne det som de vil uten særlig støy i det offentlige rom. De som stritter i mot; naboer og allmennheten ellers får ikke innsyn i planene før alt i realiteten er vedtatt.

Taperne blir til syvende og sist deg og meg fordi vi mister en demokratisk rett vi har til en åpen og lik behandling. Vi lever i et land hvor det å slå en rundkjøring i bordet ideelt sett ikke skal ha noen betydning i det hele tatt. Men verden står ikke alltid til påske.

God helg!


Østfold i glansen av Hollywood

Skravlekjerringa og "Lange flate ballær". Det er Østfolds mest omtalte eksportartikler om dagen. Jeg innrømmer gladelig at han var for pessimistisk i sin kommentar forrige fredag, hvor han var mest opptatt av livets skyggesider. I dag ser jeg langt lysere på livet!

Denne uka snakker alle jeg snakker med på andre kanter av landet om skravlekjerringa i VG-reklamen på TV. Vivi Haug har blitt kultfigur, og nå venter vi på at hun dukker opp som krakilsk mor i ukas filmsnakkis! For i dag er det førpremiere på filmen "Lange flate ballær" i Trondheim.
Markedsføringsbudsjettet til filmen er like stort som reklamebanneret som henger på branntårnet i Fredrikstad, og nå er debatten som har ligget og ulmet på vei ut i lyset. Det store spørsmålet - blant annet i gårsdagens VG - er om vi østfoldinger blir fremstilt som tullinger, og om Raymon-stempelet nå skal toppes av seks guttær som bærer hver sin bokstav på velutviklede brøstkasser.

I mange år har vi snakket om dette Raymon-stempelet, og i bunnen ligger redsel for at vi fremstår som litt for enkle individer. Bruker vi de kommende ukene til å snakke ofte nok om hvor ille gæli det er, så blir det garantert ille! Jeg skal være den første til å se de lyse sidene av livet! For hva er galt med å bli identifisert med Vivi, Raymond eller seks likendes typer, fulle av varme og omtanke?

Jeg innrømmer gjerne at storyen i "Lange flate ballær" foreløpig er noe uklar for meg, for jeg har bare sett reklamefilmene, men her snakker vi i alle fall om kjekke og velmenende fotballinteresserte middelaldrende menn som jobber sammen, og som drar på tur til det verdensmesterskapet i fotball Norge egentlig aldri kom til. Her er det humor og tonnevis med varme. Og for de som er som meg, som griner av selv de simpleste vaskemiddelreklamer på TV3, skal filmen visstnok også by på flere anledninger til å få åpnet tårekanalene.

Så i dagene som kommer, skal vi bare lene oss tilbake og sole oss i glansen av de seks Fredrikstad-guttane, regissør Bjørn Nagel, Harald Zwart og alle de andre som står bak, og er med i filmen. For ser vi bakenfor Raymonfiguren, skravlekjerringa og Lange Flate Ballær, ser vi hardtarbeidende folk som i årevis har jobbet målrettet med å leve av kulturarbeide, og som får det til.

Det er ingen tvil om at noen av oss er enfoldige, og litt trege, og det som verre er også. Men vi er også et folkeferd som er lite selvhøytidlige, innovative og ikke minst tør vi å by på oss selv. Det skjer mye på kulturfronten omkring i fylket, og "Lange flate ballær" setter fokus på underholdningsindustrien i hele Østfold.

Om noen dager kommer folk fra Oslo Vest, og sikkert noen elitistiske filmanmeldere i Oslo-avisene garantert til å rynke på nesa over Lange Flate Ballær! Det skal de få lov til å gjøre, men det er ikke noe å bry seg noe om. Det bor tross alt fortsatt flere av oss her i distriktene enn i Oslo 3, og vi er de eneste som bor i den delen av landet hvor glansen av Hollywood garantert vil skinne den neste uka. Så riktig god helg!


Evig eies kun et dårlig rykte...

Konflikten i Mysen endte i tragedie for alle involverte, en østfolding i psykisk ubalanse går rundt og skyter folk, Østfolds tidligere stolthet Borregaard gjør hva de kan for å rive ned sitt gode omdømme, bare for å nevne noe av det som skjer rundt ørene på oss. Jeg ønsker meg tilbake til den gang vi bare hadde Raymon-stempelet å slite med!

Jeg har reist mye fram og tilbake til Oslo i jobben de siste par ukene, og det er ikke semifinalekampene til Stjernen eller den sene våren som opptar kollegaer jeg småprater med. Det er selvsagt det tragiske drapet i Mysen, at en østfolding har skutt vilt rundt seg på Kjeller, Borregaard, oljesøl og døde fugler folk helst vil snakke om.

-Er det vill vest nede i Østfold nå?, spør de.

De aller fleste av oss som bor her liker oss godt, og føler oss trygge, men det er dessverre ikke mye hygge vi kan friste med om dagen.

Skuddene utenfor Heggen og Frøland Tingrett i Mysen mandag avsluttet livet til en mann som hadde 26 straffbare forhold å svare for bare i 2005, og som har vært dømt for drap og flere tilfeller av våpenbruk. Frykt skal ha preget livet til mannen og miljøet rundt 36-åringen som mandag ble drapsmann. Den kompliserte bakgrunnen for drapet inneholder blant annet trusler etter et voldelig oppgjør utenfor Station Pub i Mysen i 2003. Den tidligere dørvakta ble dessuten skutt i beinet etter at geværsalver slo gjennom soveromsveggen i september i fjor, og han fryktet for sitt eget og familiens liv.

Om det er snakk om organiserte kriminelle som står tiltalt for Munch-tyverier, frykt for motorsykkelgjenger som Bandidos og Outlaws, voldelige kidnappinger eller torpedoer som innkrever narkogjeld ved å drepe - er det ille nok, kan du være sikker på at det er østfoldinger involvert.

Det at kriminelle får anledning til å ordne opp seg i mellom er en dårlig strategi. At de i tillegg skal få være med på å bygge Østfolds image er en gavepakke for de som gjør kriminalitet til levebrød, mange av disse taperne vil helst ha et så dårlig rykte som mulig for å gjøre jobben lettere for seg selv.

Dersom vi fortsetter å akseptere Østfold som en ny utgave av det Ville Vestens Hole-in-the-wall, er vi alle med på å gi Østfold et rykte som blir vanskeligere å kvitte seg med enn det noe mer uskyldige Raymond-stempelet vi hadde i mange år. Det går nok over tenker vi, det årnær sæ sikkert på østfoldsk vis!

Men jeg, som er pessimistisk anlagt, ser ikke lyst på situasjonen. Hva skjer neste gang?, tenker jeg. Hvor lenge skal Østfold være på elendighetstoppen? Og hva om Borregaard mister kontrollen på noe av det de egentlig produserer, og ikke bare legionellainfisert vann og fyringsolje? Er det sant, det Henning Kvitnes sier så treffende i sangen: Evig eies kun et dårlig rykte!?

I så fall ligger vi dårligere an enn på lenge.

Selv vet jeg en ting sikkert i det helga nærmer seg: Jeg kommer neppe til å prise fredagskvelden med et besøk på Station Pub i Mysen. Det er trolig tryggere hjemme i sofaen foran tv-en, bare vi skygger unna kjøttdeigen! 


Vi feirer oss selv!

NRK Østfold har i februar hatt hele tre jubileer. Alle datoene har hatt stor betydning for at NRK Østfold i dag har et bredt tilbud til lyttere, seere og lesere, og en god historie er verdt en markering! 

Samme uke som lisensen forfaller kan det være en farlig øvelse å snakke høyt om NRK, men det får stå til! For NRK Østfold har denne uka markert ti år med distriktssendinger i fjernsyn i Østfold. Etter år med distriktsutbygging i nord og i Vest-Norge, satset NRK i 1996 hardt også rundt Oslofjorden.

Fem år senere ble dessuten fjernsynsstudioet flyttet til Fredrikstad fra Porsgrunn. Satsingen sørget for at østfoldingene fikk et bredt tilbud.

Før februar 1996 var det stort sett bare i Norge Rundt det dukket opp østfoldinger, og en sjelden gang var nyhetene så store at det kom et fjernsynsteam reisende ned fra Oslo. Det er altså ikke mange år siden det store samtaleemnet denne uka, snøen som stort sett har falt siden i fjor, ikke ville blitt bilder på fjernsynet.

Nyheter og hendelser er viktig stoff, men vi forsøker også å understreke at Østfold er så mye mer. I de siste 10 årene har vi i større grad enn noen andre vist østfoldingen Østfold, men vi har også vist oss frem til resten av landet. Lokalsendinger i fjernsyn, kontinuerlig oppdatering på nett, i radio og tekst-tv er hverdagen i NRK Østfolds redaksjon, og stadig flere benytter seg av tilbudene våre. Og fordi NRK fortsetter satsingen i distriktene, vil tilbudene både bli bedre og flere i årene som kommer.

I Norge har nå 40 prosent av befolkningen vist ansiktet sitt i fjernsynet. For 10 år siden hadde østfoldingen knapt sett et fjernsynskamera i virkeligheten. I dag kommer dere ofte ruslende mot oss når vi er ute etter folks meninger i Rett fra Levra. Dere vet hva vi skal, og dere vet godt hva et kamera er! Sju prosent av dere har dessuten jobbet bevisst for å få fjeset i fjernsynsruta. Vi vet stort sett hvem dere er også, etter 10 år og hundretusenvis av kilometer på kryss og tvers av fylket.

Fredag for en uke siden markerte vi også at det er 40 år siden NRK etablerte seg i Gamlebyen i Fredrikstad, med et radiostudio som frilansere kunne bruke når de skulle være med i Kringkastingens radiosendinger. Det var herfra mediepersonligheter som Erik Skogstrøm, Knut Yrvin og Knut Roen bød på Østfold. Senere ble kontoret forsterket med Tom Henriksen, som i mange år reiste alene på kryss og tvers av fylket, før vi 15 år senere ble et ordentlig distriktskontor.

Foreløpig har vi markert de store datoene for NRK Østfold med det eneste vi vet det alltid er farlig å spise, nemlig en stor og kaloririk kake. I mai skal alle dere som holder oss i live inviteres til markering her i Gamlebyen, hvis vi da ikke fortsatt er opptatt av å måke - og ikke brøyte - snø - og ikke sne!

God helg!


Det smaker ikke fugl!

De nærmeste ukene har både myndigheter, vi i media og store utfordringer. Trekkfuglene kan dominere nyhetsbildet, og skremme vettet av folk, nå som fugleinfluensaen sakte nærmer seg våre farvann. Jeg satser på to sorte ravner som forbilder i ukene som kommer!

Begivenhetene flyr forbi i et voldsomt tempo. Muhammedtegningene er nesten allerede fortrengt, og det faktum at svenskene har gitt oss bank i OL er allerede historie. Snøen laver ned så raskt og i så store mengder at ungene for en gangs skyld kan gå på ski i vinterferien, men ingen haster mot våren, for med den kommer trekkfuglene.

I butikken, over snøskuffene og på arbeidsplassene er fuglene i sentrum. Vi har fått et nytt syn på fugler. Hitchcock hadde kanskje rett i at de ville angripe menneskeheten? Munnhellet "Det smaker fugl" er i alle fall ikke helt i tiden.

Selv spaserte jeg til ferga i Gamlebyen i Fredrikstad i solskinnet her om dagen, og tok meg selv i gå noen ekstra skritt vekk fra endene som bebor fergeleiet gjennom vinteren, og som i hele mitt liv har vært et hyggelig syn. Ingen stokkender ville meg noe vondt, men det er frykten som tar tak. Den er ikke rasjonell, og tar heller aldri utgangspunkt i objektive sannheter.

I fjor, da influensaen herjet Asia, var trusselen fortsatt langt borte. Nå er den i nærheten, og plutselig angår den deg og meg. For Østfold er sammen med Rogaland plukket ut som fylkene hvor smittede fugler trolig lander først, ergo er vi de første som kan møte faren, selv om de færreste av oss går og plukker opp døde trekkfugler.

For landbruket og fugleprodusentene i Østfold blir det varslede møtet med dyresykdommen en utfordring. Fylket vårt har store besetninger med fjærkre, og det er garantert flere fugler enn mennesker her. Fugleinfluensaen ER viktig nyhetsstoff for mange, og når dette en gang er forbi, er det vesentlig at vi som lever av å formidle nyheter ikke har skremt vannet av folk unødig, men også at vi har formidlet alle fakta om det som angår østfoldingen.

Ifølge nordisk mytologi hadde guden Odin to svarte ravner, Hugin og Munin, som trofaste hjelpere. Når det lysnet av dag kom fuglene seg på vingene og fløy ut i verden for å se og høre siste nytt. Ved middagstider vendte de tilbake og satte seg på skulderen til Odin og fortalte hva de hadde opplevd. Hugin og Munin gjorde Odin klokere, og bortsett fra at vi neppe vil ha fugler sittende på skuldra en stund fremover, er de to ravnene fortsatt gode forbilder. God helg!


Raskere, høyere, sterkere!

De siste par ukene har de fleste av oss fundert på om verden går av skaftet. Jeg trøster meg med at det kan skje undere for Østfold de neste par ukene, og at det norske flagget trolig har bedre tider i vente.

Raskere, høyere, sterkere!
De olympiske idealers tid er kanskje i realiteten over, men det er å håpe at OL kommer beleilig i en tid hvor det meste virker surrealistisk for oss som lever her i nord. For Olympiske leker kan på sitt beste føre til tilnærming og avspenning mellom nasjoner. På sitt verste kan det være en oppvisning i sjåvinisme og selvgodhet. Det er typisk norsk å være god, er jo noe vi nordmenn har tatt til oss som et mantra, siden vi fikk beskjed om at det er sånn det skal være fra selveste Gro. Hvis du ikke husker når hun sa det, så var det under OL på Lillehammer i 1994! Vi får være enige om å vise oss fra vår beste side i år, selv om vi skulle bli grossister i gull. Vi får vise oss fra vår beste side også hvis det blir en gjentagelse av Calgary i 1988. Det var da vi ikke fikk et eneste gull, hvis du har fortrengt det!

I kveld braker det løs, og vi som arbeider med radio og fjernsyn tar de neste to ukene ut et frynsegode vi er ganske alene om. Vi ser TV på jobben. Uten at noen kan ta oss for det. Det er tross alt arbeidet vårt å se hvordan det går i innspurten. Her i NRK Østfold kommer vi selvsagt til å følge ski og skeleton spesielt nøye, det lover vi! Selv om vi må ta pause fra andre ting, skal vi få det med oss!

Tre østfoldinger er i OL-troppen! En utrolig prestasjon at det går an å få frem Olympiske utøvere i vintersport i Østfold. For her er det jo aldri snø, bortsett fra når det er så mye som nå. Riktignok fikk vi ikke med Vibeke Skofterud fra Slitu på laget, men hun kommer sterkere tilbake. Og det er et skudd for baugen at Ola Vigen Hattestad fra Ørje har pådratt seg en virusinfeksjon i halsen, men det er nesten to uker til OL-sprinten. Jens Arne Svartedal fra Trøsken er i toppform. Han skal på pallen sier han selv, og vi tror ham så gjerne.

Men først ut av østfoldingene er Kråkerøyjenta Desiree Bjerke i skeleton, en akegren hvor du ligger med hodet først og kjører raskest mulig ned en bobbane. Alle vi fra Kråkerøy vet at akebakken på Smertu er den beste bakken i verden, og blir ikke det minste overrasket om Bjerke kjører fort.

Selv NRK Østfold har med deltakere i OL, i alle fall nesten. Trond Johnsen, til daglig vaktsjef her i huset, er NRKs ishockeykommentator, og hadde sikkert betalt for å få lov å kommentere OL-kampene. Nå får han ikke bare gjøre jobben. Han får betalt også!

Selv er jeg best der de fleste av oss er gode - halvveis liggende i sofaen med fjernkontrollen innenfor rekkevidde. Og dessuten er navnebroren min landslagstrener i ski for menn! God helg, og et typisk godt OL!


Farlige dyr!

Redaktørinstituttet har vært i vinden den siste uka. Publisering av karikaturtegninger av Muhammed har satt sitt preg på nyhetsbildet, og alt på grunn av en redaksjonell avgjørelse. Jeg holder meg langt unna Muhammed, og vil helst ikke rope ulv, ulv heller. Sånt blir det garantert bare bråk av!

Det å være redaktør er for det meste en bra tilværelse. Og når man er redaktør i Østfold, i et hjørne av verden hvor vi har det bedre enn de fleste, er det også en ganske ufarlig jobb. Når publisering av karikaturtegninger av Muhammed fører til trusler om død, terror og krig, er det greit for en distriktsredaktør å forholde seg ganske rolig.

Så i dager som denne får man være glad for at nyhetene dreier seg om de kjente sakene som vi alltid kommer tilbake til. Sykehusbygging og tilsynssaker ved Sykehuset Østfold har jo preget nyhetsbildet den siste uka - som vanlig. Det er også mye konfliktstoff i en ny debatt om lokaldemokratiet og strandsonen. Men det skjer ting i Østfold skoger denne uka som igjen gjør livet litt farligere enn i forrige uke. Det er nemlig gjort vedtak om at det ikke skal jaktes på ulver i Østfold, og det er gitt klarsignal for at jegere onsdag denne uka kunne dra ut i skogene og jakte på inntil fem gauper. Og NRK Østfold har omtalt dette flere ganger den siste uka. Det er ofte nok.

I mitt virke som journalist og redaktør har jeg mottatt trusler om at jeg skal forvaltes - som det så pent heter - fire ganger. Det har aldri skjedd i forbindelse med omtale av religioner. Dét kan selvsagt ha bakgrunn i feighet når det gjelder å utfordre ytringsfriheten.

Men alle de fire gangene jeg hittil har fått mindre overveide drapstrusler kan knyttes til dyr. Første gang, en søndag i 1980 var det fordi jeg hadde glemt å omtale en særdeles vellykket jakt på elg. Siden har folk ønsket livet av meg på grunn av omtaler av både rådyrkalver og katter. Nærmest de evige jaktmarker var jeg nok likevel da jeg var litt uforsiktig med å balansere en omtale av ulvebestanden.

I tider hvor bøndene må dope kuer fordi de ble skremt til skogs av ulv, hvor kommunene Rømskog og Marker har søkt om fellingstillatelse på en ulvetispe som er mistenkt for å drepe 45 hunder, og hvor Rovviltnemda har sagt nei til felling av ulv, er det om å gjøre å velge sine ord med omhu. Det er derfor jeg ikke sier noe mer om dette, og det er sikkert derfor rovviltnemda også kvier seg for å bruke rene ord for pengene. Ulver og gauper skal enten forvaltes eller tas ut. Mot jakt eller for jakt? Spetakkelet er uansett garantert, og dyrenes venner og uvenner har et imponerende like lite sjarmerende ordforråd, uansett ståsted. Menneskelige tragedier og skjebner kan provosere og engasjere oss. Min erfaring er likevel at ingenting er farligere enn å omtale dyrenes kår.

Så god helg! Selv skal jeg i morgen sjekke om det har gått mus i fella, og jeg skal rense buret til hamsteren.

Jeg er både en jeger og en dyrenes venn!


Sammen er vi dynamitt!

Forbrukermakt er en type makt som mange tror har lite for seg. Men hver og en av oss kan gjøre store ting, og sammen er vi dynamitt! I alle fall hvis man er villig til å ofre noe. Jeg har selv drevet min egen lille boikott i ti år, uten at noen har merket noe...

Folk ser litt usikkert på meg, ofte med et litt fårete flir, når jeg forteller at jeg har boikottet Tine Meierier og melkebøndene i en ti års tid. Er mannen gal, tenker de. Men for prinsippene ofrer noen av oss alt. Min private boikott startet i 1996, under en meieristreik som de fleste av dere har glemt, men som førte til at pasjonerte melkedrikkere fikk trøbbel. Det var ikke mer melk i butikkene, og streiken kom så brått at det var vanskelig å hamstre. Fram til da hadde jeg drukket en liter melk i døgnet i snitt, jeg måtte bare ha det. Og der satt jeg med appelsinjuice til frokost. Melken kom omsider tilbake i butikkhyllene, men siden den gang har jeg ikke drukket et eneste glass med melk! Jeg ble rett og slett så sint at jeg bestemte meg for å skade bøndene og Tine økonomisk.

Hvis jeg lever et gjennomsnittelig livsløp vil min private boikott ha kostet de som tok fra meg melka i 1996 ca. 145000 kroner. Er det noen vits hvis de ikke vet noe om det, lurer du kanskje? Er én liter melk om dagen noe å bære seg for?

Finn en hjertesak, og gå i gang, så kan vi snakkes om en ti års tid om hvor deilig det er å ha forbrukermakt selv om få legger merke til den.

Flygerne har denne uka vært så syke at de burde ha drukket mye varm melk med honning, og det har ført til at de fleste av oss misliker både flygere og SAS. Mange av oss vil dessuten boikotte SAS i fremtiden - sier vi i alle fall når meningsmålingsfirmaene spør. Både Tine og SAS vet at det på lang sikt er få som virkelig gidder å ta kostnaden ved å boikotte et selskap og en vare du virkelig trenger. Så når folk om noen uker og måneder skal ut å fly på strekninger som ingen andre har, eller det alternative billigselskapmorgenflyet først går kl. 1100, så vil de fleste blåse i prinsipper og velge SAS likevel.

Selv vil jeg være mer skeptisk av helt andre grunner. Når jeg frem til nå har satt meg ned i et flysete, og tenkt på at det kan være langt ned hvis noe går galt, har jeg alltid trøstet meg med at flygere er fornuftige mennesker, som ikke uten videre ofrer livet. Nå er jeg mer usikker på om en del av de som sitter ved spakene kan ha kamikazedrømmer. At en flygers egentlige drøm er å bruke seg selv og flymaskinen som våpen?

Litt hyggeligere er nyheten i dag om at Salatmesteren i Fredrikstad igjen skal levere salater i tonnevis til Rema-butikker over hele landet. For et års tid siden sa Rema opp avtalen med Salatmesteren. Kundene i min lokale Remabutikk på Hassingen i Fredrikstad ga klar beskjed om at de ville ha produktene i hylla, og slik ble det. Salatene ble, og nå er de tilbake overalt.

Nå er det vel neppe bare den lille aksjonen som er bakgrunnen for at folk igjen kan spise salater fra Fredrikstad i alle avkroker av landet, men det viser at kunder har makt, og at det lønner seg å si i fra!

Og hvis du fortsatt lurer på om min melkeboikott er en sann historie, så er den det. Ganske sann. Problemet med melk er at når du har latt være å drikke den i noen uker, så smaker den ganske rart! Så det er rimelig lett nå å stå på sitt! Bortsett fra når jeg spiser cornflakes!

God helg!


Hvorfor vil ikke regjeringen hit?

Representanter for regjeringen er på tur over hele landet - ute i distriktene denne uka, men den holder seg unna Østfold. Og det er kanskje like godt!

Hvis du ikke visste det, farter nå regjeringen land og strand rundt for å møte oss som bor utenfor Oslo, i de såkalte distriktene. For virkelig å gjøre seg flid, arrangeres det heseblesende turneer til alt som kan vises fram med et positivt fortegn i hvert eneste fylke, og på kveldstid arrangeres det folkemøter hvor regjeringsmedlemmene møter oss vanlige mennesker. Ideen er virkelig god, og har vel aldri blitt gjennomført så massivt tidligere.

Hele regjeringen er på farta, og de dekker altså hele landet - bortsett fra noen av fylkene rundt Oslofjorden. Og til tross for at Arbeiderpartiets førstedame i Østfold, Signe Øye, har bedt regjeringen innfinne seg også i Østfold på disse to, tre dagene i januar, sitter vi her og funderer.

Hva er symbolikken i at en regjering som gjør et stort poeng av å besøke distriktene, ikke besøker alle distriktene? Betyr det at vi ikke er distrikt nok? At vi bor for nære Oslo? Betyr det at vi er distrikt, men her går alt på skinner, så det ikke er nødvendig å komme? Betyr det at i Østfold er vi totalt uinteressante rent generelt, har Østfoldbenken i regjeringen ikke klart å friste med et spennende nok program, eller hva er det egentlig? Jeg vet ikke.

På den annen side, hva fører slike besøk til? Masse forberedelser, mye ekstra jobb, høyt stressnivå og blankpussing av alt fra gamle i rullestol til tekniske innretninger i hjørnesteinsbedriften. Så kommer statsrådene, ser og går, og alle løfter blir gitt med forbehold om at de må ses i sammenheng med neste budsjettbehandling. Kanskje det er like bra og slippe slikt!

Og tenk hvis de kom, regjeringsmedlemmene i flokk. Hva ville de få se i Østfold denne uka? Kommuner som ikke bruker ekstrapengene regjeringen ga bort etter valget på det de skulle gå til. Klossete kommuneansatte som har surret med paragrafene og nektet vanlige folk innsyn i klagesaker på eiendomsskatt kunne vært noe å vise fram! Feilernærte gamle som må ligge ukevis på sykehus fordi tilbudet i kommunene er for dårlig kunne vært en annen attraksjon. De kunne reist til Kråkerøy og sett på det fortsatt falleferdige kråkeslottet Ekheim, som de siste par ukene har blitt selve fyrtårnet i bevaringstankegangen her på bjerget.

De kunne sett mye mer også, men det er kanskje like godt de ikke ser det.

Vi får vi heller trøste seg med at vi tar en stille hevn. For ikke en gang Norges mest travle grenseovergang var god nok for regjeringen. Finansministeren fikk heller se en tollkontroll på Magnor i Hedmark onsdag. Og for å vise hvordan det gjøres når skurkene prøver seg, måtte de hente opp den store skannebilen fra Svinesund. Men de fikk ikke bilen til å virke, så det ble videofremvisning på finansministeren i stedet! Sånt gleder en ekte østfolding!

God helg!


Engasjert? I alle fall i teorien...

Engasjementet er stort i Halden om dagen. Mange har tanker om den nye lyssettingen av Fredriksten Festning, noen mener den er forferdelig, andre mener den er fin. Diskusjonen går høyt.
Engasjement kan også være noe helt annet! Det kan være å bry seg nok til at man gjør noe for andre. Engasjement er glimrende, men det er tungt å få løftet legemet ut av sofaen...

Siden kulda satte inn i romjula har jeg fra stuevinduet fulgt med gode naboer som sprøyter skøytebane til ungene i gata med stort engasjement. De er jammen flinke har jeg tenkt, og studert brannslangens stråle over gressløkka inntil den ble is. Når isen nesten var fullendt, kom det snø i bøtter og spann, og der kom jammen en nabo til med snømåke og tok til å måke hele isen. Time etter time. Dag etter dag. Han er jammen en harding, tenkte jeg. Jeg sa det til og med høyt, før jeg gikk ut og måket trappa. Sånn har det gått en stund nå, og følelsen av å være usolidarisk har økt dag for dag. Onsdag kveld var det på med skøytene på barna, og siden det hadde kommet en centimeter snø gikk jeg til og måket isen litt jeg også, sammen med sjefsmåkeren i gata. Nå er jeg jammen flink, tenkte jeg, etter en snau halvtimes innsats!

Men sånne som meg blir det et flott nærmiljø! Så gikk jeg fornøyd inn og drakk kakao med krem, etter å ha skummet fløten av andres harde dugnadsarbeide. Litt etter kom naboene og sprøytet isen igjen for n-te gang. Teamwork, tenkte jeg!

Denne uka har kollega Fredriksstad Blad fortalt historien om Herjôlfur Johannson som har tatt initiativet til en ungdomsklubb på Selbak. Johannson har skrevet brev og bedt 1000 foreldre om engasjement, uten å få noe hjelp. Torsdag løsnet det litt, etter avisoppslaget, og noen meldte seg til innsats. Men mange ga også klart uttrykk, når avisa spurte, om at dagene ikke strekker til. Tidsklemma blir for hard. Vi er travle med å kjøre ungene til aktiviteter, og er glade for at andre engasjerer seg. De er jammen engasjerte, tenker vi!

I disse dager går folk fra hele Østfold på skiløyper laget av frivillige i klubber og foreninger. Kunstsnø er lagt i Mysen, i Tistedalen og i Trøsken, og folk går på ski med stor glede. Store og små er vi ute i løypene, og med tre skistjerner fra Østfold med Torino i siktet er det mange som kan tenke seg å være en Svartedal, Skofterud eller Hattestad. Andres engasjement skaper drømmer, og noen ganger også stjerner!

Og når debatten går varm om det er fint lys på Fredriksten Festning, eller om det rett og slett er en skandale, så har prosjektlederen selvsagt rett når han er klar på at det ville vært mye verre hvis debatten uteble. For det at vi mener noe, kommer av at vi bryr oss! Og det er selvsagt bedre å engasjere seg i noe, enn å være likegyldig.

Men hvor mange er som meg? Engasjerte i teorien? Det er tross alt ganske deilig i sofakroken, og det er mye fint på NRK1!

I helga skal jeg forbruke kunstsnø i Trøsken, som andre har lagt, jeg skal sikkert ta med ungene på skøyter, jeg skal på juletrefest engasjerte medarbeidere har stelt i stand på dugnad her i NRK Østfold. Men neste år skal jeg helt sikkert melde meg i skøyteiskomiteen i Velforeningen der jeg bor. Det er sikkert svinekaldt og vått og vemmelig å sprøyte vann når det er kuldegrader. Men neste år er jeg klar! Tror jeg. God helg!


Julegavene betaler vi selv!

I morgen skal det vise seg om vi har vært snille nok. Kommer nissen, eller drar han forbi på årets travleste kveld?

Jeg er kommet i en alder hvor det ikke er politisk korrekt å ønske seg noe til jul. Hvis noen spør skal jeg helst si at jeg ønsker meg snille barn, god helse eller aller helst noe bærekraftig og varig. Men jeg er fortsatt opptatt av harde pakker og jeg skriver familiens lengste ønskeliste.

Når det gjelder nissens eksistens så er jeg ganske sikker på at han finnes. Særlig i Østfold, hvor det skal være funnet levninger etter en ekte gårdsnisse som ble slått ned og drept av lynet for noen år tilbake.

Nå er Østfolds gårdsnisse ikke i særlig slektskap med Santa Claus-nissen som bor på Nordpolen. Men slike ting bryr vi oss lite om, så lenge han kommer hvert år. Regelverket er enkelt og greit: Har du vært snill, eller i alle fall ikke særlig slem, så får du gaver. Har du vært slem, får du som regel gaver da også. Dette er noe alle barn skjønner tidlig.

Når det gjelder oss østfoldinger, så må vi ha vært særdeles uspiselige, for det ble ingen store presanger på oss i år likevel.

Kanskje får vi en forsinket gave i form av en sivil flyplass, men i motsetning til vår klokketro på nissen, er vi mange som ikke tror på en Rygge Sivile Lufthavn før vi ser første fly ta av!

Vi har heller ikke kommet veldig mye lengre i virkeliggjøringen av et nytt Østfoldsykehus. I år heller. Riktignok er det besluttet at vi ikke skal ha sykehus i Fredrikstad i fremtiden, men det er ikke besluttet å bygge et nytt. Nå, etter år med utredninger skal vi over i det som kalles konseptfasen. Det er fasen etter ideefasen, hvor nye konsulenter skal fylle ideen med innhold. Men det er visstnok håp for oss. Og det er godt håp for konsulentene om et nytt fett år. For oss som er for opptatt av pakker til jul, er det kanskje likevel noe å tenke på dette med å ønske seg god helse i årene som kommer.

Indre Østfold får heller ikke mer penger til E18 neste år, og må kjøre kreditkortet varmt for å holde prosjektet gående. Slik mange av oss gjør når vi handler julegaver. 30 prosent flere har tisset i buksa i første del av desember når vi handler julegaver i forhold til samme periode i fjor ved å dra kreditkortet eller ta opp forbrukslån.

Men noe har vi østfoldinger fått: Ny Svinesundbru. Og litt mer firefelts E6. Og disse gavene er finansiert slik gavene fra nissen også ofte er finansiert. Vi betaler dem selv. Og så later vi som om det er noen andre som har betalt dem.

Nå senker roen seg. Vi vet at det blir julaften i morgen, uansett hvor mye vi skulle ha gjort. For oss menn er det presangen til mor som står igjen for mange. Jo lengre vi venter, jo dyrere blir gaven - i ren desperasjon, så hold far opptatt i dag jenter. Men ikke for lenge. Noen bensinstasjoner er riktignok døgnåpne, og vareutvalget er stort, men de er foreløpig dårlige på gull og diamanter.

Ha en riktig god julehelg!


O, jul med din glede?

Hva ønsker du deg til jul? Fred på jorden, og en nedlagt flyplass i Rygge, eller et par nye ski? Mulighetene er mange i et land som går på høygir i måneden før jul. Jeg ønsker meg fred, ikke bare på jorden, men i desember!

Det er en god stund siden det norske Forsvaret har hatt fiender å skremme! Derfor satser det i stedet på å skremme vettet av egne ansatte. Dette er noe de har holdt på med i flere år, og når de ansatte på Rygge og andre steder i Norge endelig begynner å slappe av etter en stor omorganisering, kommer Forsvaret med noen skremmende nyheter igjen, bare for å holde adrenalinet i gang. Julepresanger kan være så mangt, nedleggelsesplanene hvor fem av sju flyplasser skal bort i løpet av et par, tre år i ren Big Brother-stil, er vel ikke den hyggeligste firmagaven jeg har hørt om!

Langt hyggeligere da i Sarpsborg! Jula er en tid på året hvor forskjellene blir klare og vonde for de av oss som ikke kan være med på racet. De aller fattigste må stole på at sosialstøtten skal økes litt i julemåneden, eller på almisser fra oss som har mer.

De fleste slipper å ta stilling til om barna våre skal få gave juleaften. Spørsmålet er heller hvor mange, og om vi har plass til flere leker i huset. Derfor er historien om en anonym gruppe som i år deler ut 400 presanger til barn i Sarpsborg en varm og god tankevekker!

Alle barn fortjener en skikkelig presang til jul, er tanken bak prosjektet som også har fått navnet "Alle barn". Giverne samler gaver fra bekjente og bedrifter. Gaven skal være noe barna kan vise frem på skolen etter juleferien, og si "se hva jeg har fått"! Presangene overrekkes Sosialkontoret, som mener konseptet er fabelaktig. Gavene fordeles fra Sosialkontoret etter alder og kjønn, og foreldrene bestemmer hvem presangene skal være fra. Hvis de velger å si at gaven er fra far eller mor, er det helt greit. Julenissen har flyttet til Sarpsborg, spør du meg!

Som vanlig er det stor forskjell mellom hva kommunene har å tilby sine fattigste. Halden gir bort 900 kroner ekstra til de som ikke har for mye, og er den mest rause kommunen i fylket. Moss er dårligst med sine 400 kroner. Ingen med kjøpekraften i orden tviler på at 400 kroner ikke holder til julepresanger til barna og familien + til julemiddag og kos og hygge. Ingen skal heller pålegge kommunene å være julenisse, men uten hjelp blir jula dessverre året fæleste tid for mange!

Ellers virker det ikke som om pengene sitter langt inne om dagen blant de fleste av oss. Vi jager rundt i handlesenterne, parkeringsplassene er fulle, så vi krasjer med idioten som parkerer feil, vi sloss i køene foran kassene, vi stresser livet av oss for å rekke kakebakst, juletrehogst, rydding av loft og kjeller, deltakelse på juleavslutninger, konserter, gavekjøp, og at julemiddagen er i orden! Vi velger den mest masete tida på året til å treffe alle vi kjenner, til å vaske i kroker vi selv aldri besøker, alt fordi kravene om en vellykket jul inkluderer tradisjoner beregnet på en tid da vi hadde tid. Bare det at jeg nå minner deg om at det bare er en uke til lille julaften i dag, gjør at du trolig blir stresset.

Spørsmålet er om du har truffet noen som synes desember er en hyggelig måned før den 25?
Ha en avslappet og god helg!


Rottelort i kebaben!

Har du vært ute og spist middag med rottelort på byen, og sittet på potta siden? Det kan være ren flaks at du er oppe og går, skal vi tro Mattilsynets resultater av en restaurantrazzia forrige uke.

Meningene om det vi pressefolk presterer er like mange som det er folk. Felles for de fleste meningene er at de naturlig nok er basert på følelser og ikke faglige fakta. Det er viktig at enkeltmennesker forteller oss i pressen om sine reaksjoner, det er med på å holde den faglige debatten i gang, og gjør at vi må skjerpe oss.. Det er slett ikke alltid at vi gjør ting riktig heller, noen ganger vurderer dessverre vi feil.

Men menneskers kritikk av mediene er ofte basert på en vurdering av at journalister ikke tenker, at alt det vi gjør nærmest er gjort i blodtåka, i tankeløshet og uten vurderinger.

Når så NRK Østfold har valgt å unnlate å identifisere både gjerningsmann og offer etter dobbeltdrapene i Fredrikstad forrige helg er ikke det fordi vi ikke vet navnene på de involverte. Og da vi mandag la ut en fullstendig rapport etter razziaen blant Østfolds mange tvilsomme etablissementer, er det ikke gjort fordi vi tilfeldigvis fikk tak i rapporten.

Så er hva er da forskjellen på en morder og en restaurantør i en presseetisk vurdering?

Når det gjelder det grusomme dobbeltdrapet i Fredrikstad, identifiserte vi ikke fordi vi som hovedregel aldri identifiserer antatte drapsmenn før de er dømt. I denne spesifikke saken vurderte vi dessuten at drapsmannen antagelig er bak lås og slå, og det var ingen spesiell grunn til at Hvermansen skulle ha krav på å vite hvem mannen er. Vi har heller ikke identifisert ofrene, av hensyn til ofrenes etterlatte, og fordi en slik identifisering gjør det lettere å finne ut hvem som er den antatte gjerningsmannen.

Andre medier valgte å identifisere, og det er deres valg. Hver redaksjon må selv bestemme og på selvstendig grunnlag vurdere hva som skal publiseres.

Er det da verre å servere en kebab hvor det er stor sjanse for at bakterieinnholdet er usunt, enn å myrde noen? Det moralsk riktige svaret er for de fleste selvsagt nei!

Så hvorfor kan du på nrk.no/ostfold lese at Miami Pizza i Fredrikstad og Viva Napoli i Sarpsborg måtte stenge på grunn av dårlig mathygiene etter at Mattilsynet, Trygdevesenet og Skattesjefen i Østfold i helga gikk til aksjon mot 25 serveringssteder i fylket?

Svaret er at vi mener at du har krav på å vite om hvilke steder du bør skygge unna! Vår omtale kan selvsagt føre til at stedene går konkurs. Det vet vi også! Og vi vil til tross for dette at du skal vite at det på mange andre restauranter i Østfold er dårlig stelt med hygienen. Avføring fra gnagere, spor etter kakerlakker, antatt smuglerkjøtt, mangel på en vask hvor kokken kan vaske hendene! Dette er sannheten om spisesteder som driver lettvint for å ha høyest mulig fortjeneste!

Av samme grunn er det godt å vite at det blant de 25 var det hele fire spisesteder du kan gå uten å risikere diaré i førjulsstria. De fire som hadde alt i orden er Sus og Dus i Fredrikstad, As-Hanakta i Sarpsborg, Kanalen Restaurantdrift og Shalimar Restaurant i Moss. Det kan jo være greit at du vet det også. Synes vi! God apetitt, og god helg!


Irriterende informasjonsgrøt

Alle nyhetsredaksjoner med respekt for seg selv satser hardt på nettjournalistikk. Håpet er å treffe nye målgrupper, og særlig unge lesere. Men de som vokser opp i dag vil ikke nøye seg med å lese, de vil forme innholdet selv også, på blogger som denne. Det byr på mange utfordringer for mediene.

Drep meg herre, men ikke med grøt!, er en klassisk setning fra vikingtiden. Den islandske skalden Snegle-Halle måtte spise mer grøt enn han orket, som straff for å ha spottet kongen. I våre dager serveres vi mengder av informasjonsgrøt uansett hvor vi snur oss, uten at det fører til annet enn stigende irritasjon. Mindre enn ti år etter at Internett ble introdusert for folk flest, ser vi en fremtid vi vet lite om. Det eneste vi vet, er at utviklingen går raskere enn vi kan forutsi.

For et par uker siden var jeg på et seminar i Danmark, hvor lederen av tenketanken "The Media Center" i USA var tilstede. Det forskes på medietrender, og der fikk vi vite at vi har fått en ny generasjon. De kalles "Generation C". C står for content, eller innhold, og denne innholdsgenerasjonen vil sette grå hår i hodet på alle som publiserer journalistiske produkter i årene som kommer. Den nøyer seg nemlig ikke med å lese og motta informasjon, den skal selv være med å forme innholdet.


Amerikaneren var rimelig klar i sin tale: De som ikke forstår innholdsgenerasjonens behov, vil bukke under i konkurransen. For en middelaldrende redaktør er det lett å tenke sitt om slike spådommer. For så langt har den oppvoksende generasjonen tilført lite nytt utover SMS-ordene koz og klemz, og tirader av intetsigende dialoger på chattesider og fjernsynsapparatet. Men inne i mellom skjer det ting som gjør at en fatter håp.


De siste par ukene har vi blant annet registrert et skoleopprør i Sarpsborg, hvor innholdsgenerasjonen har hatt full regi. Hvis de har oppført seg som generasjonen skal, har de brukt tekstmeldinger og chattesider for å mobilisere styrkene, og de har et ønske utover det å bli sett. De ønsker at budskapet skal høres, og tas alvorlig. Med andre ord de er ganske lik tidligere generasjoner, det er bare innpakningen som kan forvirre. Nå ble ikke 10. klassingene fra Kruseløkka som demonstrerte mot budsjettkuttene hørt i særlig grad. Ordfører Jan Engsmyr gjorde til og med et poeng ut av at det bare var elever fra èn skole som demonstrerte, og at de derfor underforstått ikke hadde ryggdekning fra andre skoleungdommer. Men her bør Engsmyr og alle andre like godt innstille seg på at hver enkelt stemme vil kreve å bli hørt. Ny teknologi basert på mobiltelefoni vil sette mediene på prøve fordi innholdsleverandørene vil ha mobile verktøy, meningene kommer umiddelbart, og innholdsgenerasjonen vil kreve svar!


En ny generasjon av historiefortellere marsjerer allerede i utakt, og vi som ikke følger helt med vil ha problemer med å forstå hva som skjer. Mens min generasjon låste dagboka, gjemte nøkkelen og boka unna alt og alle, legger dagens unge tankene sine ut på blogger. Så skal du følge med hva den oppvoksende slekt tenker på, er det bare å logge seg på. Grøten får du servert uansett.


Å, julebord med din glede...!

I dag begynner for alvor en sesong preget av at mange av oss legger igjen alt vi lærte om folkeskikk hjemme - før vi går ut blant folk for å ha det hyggelig. Samtidig er det blitt politisk korrekt å ikke be til høyere makter. Vi er på mange måter inne i en hemningsløs tid.

Hvis du har behov for å be til høyere makter er det trange kår om dagen. Det er blitt mer akseptert å selge mobiltelefoner i pausen på en fotballkamp, enn å bli ønsket en velsignet dag. Og fordi vi skal være så politisk korrekte, er det lagt ned forbud mot å be for maten for den oppvoksende generasjon.
Så tolerante er vi her på "bjerget" at dersom du tilhører en hvilken som helst religion, bortsett fra den staten offisielt forfekter, så tror vi du tar anstøt av en liten bordbønn eller julegudstjeneste for barna.

Skulle noen være i tvil om at det egentlig er hedningenes gamle skikker som gjelder, kan de jo ta en tur på byen de nærmeste ukene. Forrige fredag var jeg invitert på en showpremiere her i Gamlebyen, og det var en flott forestilling! I alle fall det som foregikk på scenen. Det jeg ikke hadde tenkt på var at julebordsesongen er i gang, og fra i kveld og tre uker fremover er det til og med høysesong. Siden firmaet eller syklubbkassa betaler gildet, er det for mange rimelig uinteressant hva som skjer på scenen. At flinke folk har øvd i uke etter uke for å få et godt sluttprodukt interesserer ikke. Og selvsagt er det sånn at de som er mest uinteresserte sitter nærmest scenen. Foran deg. Der prater de seg gjennom forestillingen uten å ofre et blikk på det som skjer på scenen, og gamlemor utgjør høydepunktet når hun synger "Sami Ædnan" for alle i salen i pausen.

Jeg høres sikkert prippen ut, men jeg synes det er et tankekors at julebordets suksess måles i å bevege seg lengst mulig vekk fra normaloppførselen. Hvis en skal se litt mer åpent på fenomenet, kan det jo sies at det er fint at det finnes en tid på året hvor alt er lov, og hvor den som kanskje har litt angst for å hevde seg i sosialt lag kan få full uttelling bare en har bøttet innpå nok. Men for dem som jobber og er edru, må ukene fram mot jul være en pest og en plage. Bonger skal fordeles og firmaets ledelse skal vise at innsatsen var så god i år at alle har fortjent et par drinker ekstra. Bacon og alkohol døyver den verste pinen ved å spise tørrfisk som har ligget i natriumklorid - som vi spiser fordi alle spiser det - så tyller vi i oss vår egen avec. Pluss den til naboen som ikke drikker, og dermed har en bong til overs. Etter dette skal vi altså ut på revy, hvor de stakkars artistene må rope seg gjennom forestillingen fordi mannen på første rad synger "Rompa Mi" til stor begeistring fra salen.

Så de som trodde det var synd på oss sjefer som får den oppskriftsmessige kjeften fra den som har drukket seg til mot, bør tenke på de stakkarene, som fordi julebordtiden er så lønnsom, finner seg i alt fra en flokk like appetittvekkende som en langpanne med innstekt ribbefett.

Men det meste går over. Julaften går vi i kirken igjen, da kan barna også være med fordi det ikke skjer i skoletiden, og vi angrer i vårt stille sinn på alt det dumme vi har gjort i år, og kanskje særlig i julebordstiden.

Så med fare for å bli steinet, ønsker jeg dere en velsignet god helg - tross alt!


Strandsoneaction i høstmørket!

Utbygging av strandsonen har blitt en het potet de siste ukene, til tross for at sommeren sluttet tidligere i uka. Mye kunne vært unngått hvis kommunene ble flinkere til å inkludere befolkningen i langt større grad før de tok en beslutning om å regulere et område.

Kampen om strandsonen ble en het potet i valgkampen, og ikke minst nå når virkeligheten har innhentet både velgere og politikere etter valget. I går var utbyggingen av en hyttelandsby på Hankø på sakskartet i kommunestyret i Fredrikstad etter en heseblesende innspurt fra alle parter. At saken har ført til et voldsomt engasjement, langt utenfor fylkets grenser, er ikke så rart.

For regjeringspartiene gikk høyt ut i strandsoneproblematikken ved å kjøpe seg noen meter strandlinje i Oslo da valgresultatet var et faktum. I Vestby driver Arbeiderpartiet fram allemannsretten med hard hånd ved å rive det meste de kommer over. Her i Østfold er problemstillingen litt annerledes. Et område som for lengst er regulert til næringsdrift har vært stridsspørsmål i månedsvis fordi hotellet på Hankø vil bygge sjøbuer. Utbyggingen skal gjøre hotellet mer attraktivt.

Motstanderne har hele tiden påberopt seg allemannsretten i strandsonen, mens utbygger og partiene som er for prosjektet har henvist til den gamle reguleringsplanen At det er politikere som også en gang vedtok reguleringsplanen er ikke blitt debattert.

Men det er i plan- og reguleringsarbeidet folk flest ikke følger godt nok med, og hvor konsekvensene kan bli uante. En innkalling til et informasjonsmøte annonsert i en bortgjemt krok av avisen er ofte alt som forteller om at noe er på gang. Uten åpen debatt går arealplaner og reguleringsplaner som tilfører kommunene næring eller nye boliger folk flest hus forbi. Og det er her, ofte flere år før byggeplaner blir satt ut i livet, kommunene har et demokratisk problem. Og det er her vi innbyggere må følge bedre med. For det er når planene er lagt og vedtatt vi ikke forstår sammenhengene.

Privatpersoner får ofte nei til en drøm om en utedass, et tilbygg på hytta eller en garasje fordi det er for nær en vei, for høyt, for nær naboen eller på annen måte i strid med planverket. Og det er når folk flest ser at bare man bygger mange nok boenheter, stort og voldsomt nok, så får man det meste gjennom, at folk med rette blir sinte som en gjeng med lemen.

Her har vi i mediene også et ansvar for å løfte sakene opp og fram for publikum så tidlig som mulig, og før det blir en konflikt. Det er viktig å få frem skisser og tegninger som arkitekter legger ved når de søker et område regulert. Og her har flere og flere arkitekter fått det for seg at tegningene er et åndsverk og derfor ikke kan trykkes fritt uten samtykke. Noe som understreker at utbyggere ikke alltid har demokratisk sinnelag når de skal bygge noe til glede for seg selv og til forargelse for andre.

Helga står for tur. Neste uke er det sikkert nye bekymringer. Så vi får bruke helga til en tur i det fri! Hvorfor ikke ta turen på flotte stier blant hytter, hotell og skog i strandsonen på Hankø?
God tur!


God bedring, Enerly!

Denne uka har debatten om identifisering rast etter Dagens Næringslivs avsløringer om at det kan være mulig å skaffe seg en legeerklæring for å slippe fengsel hvis du bare er kriminell og har penger nok. Ingen er i tvil om at det er tungt å bli identifisert av pressen.

Ingen som kjenner innsiden av en nyhetsredaksjon kan være uenig i at identifisering av personer i pressen ofte kan være bygd på premisser som ikke alltid er enkle å forstå, selv for oss som har journalistikk som håndverk.

Er du hvitsnippforbryter er det for eksempel mye lettere å bli identifisert enn hvis du er gal morder. Er du en patologisk voldtektsforbryter, kan du nesten være sikker på at du ikke vil bli identifisert, hvis du da ikke bor i Bergen. Der har nemlig avisen BA nylig identifisert en overgriper med den begrunnelsen at folk skal vite hva slags person de har i nabolaget.


Men de gangene pressen identifiserer og det blir skikkelig bråk, er i tilfeller som Dagens Næringslivs avsløring sist lørdag, hvor to eksemplarer av den edleste stand, legen og psykologen, ble identifisert i forbindelse med det som kan være avsløring av falske legeerklæringer som skal hjelpe dømte kriminelle unna soning. Årsaken til spetakkelet er selvsagt at det å avsløre makta fører til mye mer støy enn hvis du identifiserer de som ikke kan forsvare seg. Og her ligger også selve filosofien i pressens prinsipper rundt identifisering. Har du makt og er en offentlig person skal du ha mindre beskyttelse enn hvis du tilhører de svake i samfunnet.


Når vi ikke identifiserer kriminelle er det også for å beskytte offeret. For er du et offer skal du i utgangspunktet slippe belastningen med å bli identifisert. Derfor identifiserer vi i utgangspunktet aldri trafikkofre, eller andre som er utsatt for ulykker. Men det finnes unntak!


Fredrikstads lagkaptein Dagfinn Enerly brakk ikke bare nakken sist lørdag. Han måtte ta tilleggbelastningen ved å gjøre det i full offentlighet. Ingen som i ettertid har fundert over Enerlys situasjon, kan være i tvil om at tilleggsbelastningen er enorm for ham og hans nærmeste, selv om hele Norge sender varme tanker. Og hadde han spilt en løkkekamp i 7. divisjon hadde de fleste av oss glemt hendelsen i dag.


På vei mot Ullevål besluttet trolig Enerly at han ville ha en mediestrategi. Mens fotballfans på puber i Oslo sluttet å feire seriegullet for Vålerenga i sympati med FFK-lagkapteinens skjebne, bestemte
Enerly seg for å styre informasjonen selv.


For oss som arbeider i pressen betyr at vi alle vet at vi ikke vil få vite hvordan pasienten egentlig har det, og vi vet også at vi alle får svaret når Enerly selv er klar til å fortelle oss det. Onsdag var jeg på et møte med kollegaer fra hele landet, og vi pleier å snakke fotball. Onsdag snakket alle om Enerly, og de lurte på om jeg visste hvordan han egentlig har det. Hvor ille er skaden egentlig?, ville alle vite.

Omtanken i spørsmålet sender jeg videre til Dagfinn Enerly, hans familie, og lagkamerater i Fredrikstad Fotballklubb. Og for en gangs skyld kan jeg også si at jeg syntes det var utrolig deilig å svare at jeg ikke visste svaret på spørsmålet!


Uten at det ble feil svar for en journalist som jo egentlig skal vite litt om alt. Så uansett hvordan du har det: God bedring, Dagfinn Enerly!


Fotball på hjernen

Det skjer mye i Østfold. Bompenger på Svinesund, Bastøfergen, nye statssekretærer fra Østfold, og nytt kjøpesenter i Töcksfors er noe av det distriktsredaktør Ulf Morten Davidsen er opptatt av i fredagskommentaren. Men alt han egentlig tenker på, er helgens fotballkamper i Kristiansand og i Moss.


Nyhetsbildet i uka som snart er over har vært fullt av saker det hadde gått an å si mye om. For eksempel er det interessant at vi på uka 100 år etter at Kong Oscar II ga Norge suverenitet, får et konkret eksempel på at vi har utviklet oss i forskjellige retninger i Norge og Sverige. Tirsdag avslørte vi i NRK Østfold at mens norske veimyndigheter fra dag én har tatt bilder av alle som passerer bommen på den nye Svinesundbrua uten å betale, har ikke svenskene tatt et eneste bilde. Årsaken er at svenskene av personvernhensyn ikke godtar videoovervåking av veibommer, mens vi Norge har et annet syn.


Jeg kunne snakket om at den nye samferdselsministeren gjør vei i vellinga, og denne uka har sluppet en prøveballong på et annet svensk prinsipp, nemlig at fergestrekninger i riksveinettet skal være gratis. Det ville for østfoldingenes del bety at Bastøferga ble gratis.


Jeg burde og skal gratulere regjeringen med utnevnelsen av to statssekretærer fra Østfold, Terje Moland Pedersen fra Fredrikstad og Wenche Lyngholm fra Moss.


Jeg bør jo absolutt snakke om hvilke tullinger vi er som heller ikke i år la om vinterdekkene i tide. Jeg er selv en av svært mange som også i år, som i fjor, ikke har lært å tolke snøkrystalltegnet på værmeldinga, og måtta ta apostlenes hester fatt tirsdag morgen.


Men uansett hva jeg snakker om i dag, er det fotball jeg tenker mest på. For fire uker siden så det jo utrolig mørkt ut for Fredrikstad Fotballklubb, og jeg, og mange med meg, hadde mistet motet. Nå er tabellsituasjonen riktig nok verre enn for en måned siden, men håpet er tilbake.


For Moss er situasjonen bedre. De har vunnet det meste 2-1 og alt MFK må gjøre søndag er å slå Sandefjord, og rykke rett opp i søndagens seriefinale. Hvis ikke blir det kanskje kvalifisering mot Fredrikstad. Og da kan det oppstå ubotelig skade på forholdet mellom de to byene. Bare tanken på at ett av lagene skal måtte bære ansvaret for at Østfold ikke har to tippeligalag neste år er utrivelig.


Når det gjelder Fredrikstad Fotballklubb er alt etter oppskriften. Spenningen er ekstrem, det er snart slutt på sesongen, og det er vinn eller forsvinn. Det er i slike situasjoner FFK har vist seg gode før, selv om presset på guttane er ekstremt. Men det er verre for Start. Ikke bare er det forventet at laget skal slå FFK, men de skal vinne serien også - mest fordi så mange ikke vil at Vålerenga skal vinne. I tillegg har de bare klart ett poeng de tre siste kampene, mens FFK har plukket fem. Dermed er det bare for Raymond Kvisvik og resten av laget å ta med seg energien fra Lillestrømkampen og slå favorittlaget.


De som ikke er interessert i å snakke om fotball kan jo ta en tur på den nye E18-traseen som åpner i dag, og dra videre til det nye Thon-kjøpesenteret i Töcksfors, som også åpner i dag.


Det meste ligger til rette for en spennende helg!


(Start-FFK kan du høre direkte på NRK P1 i 4-4-2 i morgen kveld kl. 1800. NRK Østfold ekstrasender i Østfold og Vestfold på P1 fra kl. 1230 søndag fra Melløs stadion og kampen mellom Moss-Sandefjord. Du kan også høre ekstrasendingen på nettradio www.nrk.no/ostfold i DAB-digital radio, og på Alltid Nyheter.)


Østfoldpolitikere med lua i hånda?

Statsrådsløse står Østfold nok en gang tilbake med lua i hånda etter at regjeringskabalen er lagt. En av mange som kunne trengt en lokal statsråd eller statssekretær i disse dager, er Institutt for Journalistikk i Fredrikstad, mener distriktsredaktør Ulf Morten Davidsen.

Fredag for to uker siden var gjester fra hele presse-Norge, kommune og Kulturdepartementet på plass i Fredrikstad for å hedre Institutt for Journalistikk som gjennom 30 år har kurset pressefolk fra hele Norge. Sist fredag fikk ledelse, ansatte og alle vi som bruker instituttet sjokk da Kulturministeren fjernet statstilskuddet IJ har hatt i alle år.

Pressen i Norge består i stor grad av halvstuderte røvere, som meg selv. Men etterutdanningstilbudet, og forskningen som foregår på Institutt for Journalistikk sikrer ikke bare at vi som jobber i pressen faktisk holder oss oppdatert, men det sikrer også at noen sørger for en viktig utvikling av et fag som har stor makt og betydning. At det er godt skolerte journalister i landet bør alle hver glade for.


Om det er riktig at Institutt for Journalistikk skal ha statsstøtte eller ikke, er for så vidt en stor prinsipiell debatt, men uansett burde Kulturministeren sørget for at de som driver utdanningen får tid til å områ seg, et varsel om at endringer kommer. Resultat kan bli at etterutdanningen forsvinner. Det ville i så fall vært en katastrofe for mediebyen Fredrikstad, og for den norske journaliststand.


Forrige uke kunne de som ønsker å diskutere denne beslutningen henvendt seg til en av fylkets statssekretærer for å høre hva som foregikk. For Østfold hadde en statsråd og fire statssekretærer med i den forrige regjeringen. Nå har vi ingen. Dét forklares med at vi østfoldinger er så sjenerte og står med lua i hånda. Betydningen av at vi ikke har fått noen talsmenn i den nye regjeringen, er ifølge Signe Øye, leder i Østfold Arbeiderparti og stortingsrepresentant for Ap, ikke noen katastrofe. Fordi Oslo har mange statsråder og statssekretærer, og fordi Østlandet samlet sett har mange. Vi forstår behovet for å bortforklare, men håper Signe Øye ikke mener det hun sier. Det sier seg selv at en statsråd plikter å se hele landets behov, men ingen statsråd har noen gang fått sjanse til å glemme hvor de kommer fra. Spør bare Ingjerd Schou, eller ikke minst tidligere samferdselsminister Kjell Opseth, som har etterlatt seg bautaer i form av veier og tunneler over hele Vestlandet, og i særlig grad i hjemfylket Sogn og Fjordane.


Vi vet at statssekretærkorpset fra Østfold, med Rita Sletner i spissen, har sørget for å minne Bondevik-regjeringen om veier, fengsel i Halden, og en mengde andre viktige små og store saker for fylket vårt de siste fire årene. Statssekretærene har en friere rolle enn statsrådene, og kan jobbe mer i det stille, og på tvers av departementene. Hvem skal gjøre dette arbeidet for Østfold nå? Foreløpig er ikke hele statssekretærkorpset på plass, men ikke en eneste statssekretær, og ikke en eneste statsråd er fra et fylke som er et av landets mest folkerike. Det er en skam at regjeringspartiene ikke ser dette, og det er et hån at Østfold skal være fornøyd med å måtte regnes som et omegn til Oslo.


Noe må gjøres i årene som kommer, fra alle partier på Østfoldbenken, fra organisasjonsliv og næringsliv, og oss i pressen. I mellomtiden får vi trøste oss med at den nye distriktsministeren, Åslaug Haga, ikke bor så langt fra fylkesgrena. Hun bor i Ås. Og at Østfold har sitt eget svar på feriebiskop Fjertnes. Badegjeststatsminister Stoltenberg fra Hvaler, er jo tross alt ikke SÅ gææernt!

God Helg


I dag ble det kjent at å Terje Moland Pedersen (Ap) fra Fredrikstad blir statssekretær i Justisdepartementet og at Wenche Lyngholm (SV) fra Moss blir statssekretær i Fornyelsesdepartementet. De to ble utnevnt i statsråd fredag. Dette er svært viktige utnevnelser for Østfold, og de to nyslåtte statssekretærene ønskes lykke til med arbeidet, og kontakten med Østfold og østfoldingene i de fire neste årene.

Ulf Morten Davidsen


Biltur i et politisk landskap!

Det er lett å tro at den politikken som i går ble presentert av smilende rødgrønne ledere ikke vil påvirke livene våre. Distriktsredaktør Ulf Morten Davidsen har kjørt bil på tvers av fylket vårt, og har med selvsyn sett hva regjeringen kan gjøre. Men også hva de ikke har tenkt å gjøre noe med.

Det å bo i en by har mange fordeler, men tar du fram bilen er det mest ulemper. Særlig når byens veier ikke er rigget for trafikkutviklingen de siste åra.

Derfor brukte jeg onsdag ettermiddag en time og ett kvarter fra kontoret i Gamlebyen i Fredrikstad, til barnehagen på nordre Kråkerøy og tilbake til sentrum, en strekning på 3,5 kilometer.

Det er sakte. Det er egentlig så sakte at hvis tomgangsforbudet skulle overholdes ville alle i køen ligget dårlig an!

Og dette var jo et helt døgn før jeg visste at regjeringen lover strengere regime for Co 2-utslipp, og ikke minst var jeg totalt uvitende om at den lover gode veier i hele landet.

Hadde jeg visst dét ville jeg helt sikkert ikke stilt spørsmål om når jeg kan slippe å stå i kø på vei til og fra barnehagen som heller ikke blir så billig som lovet likevel.

I går brukte jeg en time og tre kvarter i bilen igjen.

Denne gangen en hyggelig tur på sju og en halv mil til Trøgstad, hvor det var offisiell åpning av det nye kommunehuset i bygda.

Og Trøgstad har fått et flott og funksjonelt nytt kommunehus for første gang. Kommunen er en av de siste i landet som får eget kommunehus, og selv nå er det enkelte bygdefolk som mener at det er for tidlig.

Men de som mener det, kan neppe ha vært med på omvisning i bygget. Ikke bare er det nøkternt, med de minste rådmann- og ordførerkontorer jeg noen gang har sett, men det er funksjonelt, og det samler alle administrative tjenester i kommunen på ett sted.

Trøgstad kommune skulle egentlig hatt sitt kommunehus flere ganger, senest for 20 år siden. Da ble det idrettshall i stedet. Også denne gangen har det også vært mye regn og torden før beslutningen ble tatt, som kommunens kultursjef sa i åpningsprologen. Men i går var det bare blide fjes å se, og kommunen flagget i hele Skjønhaug!

Og det var før vi fikk vite at regjeringen bevilger 5,4 milliarder mer til kommunene neste år.

Å kjøre bil i Indre Østfold er trivelig, særlig når jordene ikke er høstpløyde, men i stedet står vårgrønne på hver side av veien.

Derfor fortrengte jeg den kommende køen i Fredrikstad og kjørte gjennom kommuner hvor de fleste er mer bekymret for hva regjeringen gjør i WTO-forhandlingene enn at det er køer i byen.

I Rakkestad var det mer enn bøndenes rammevilkår som sto på dagsordenen. Så jeg svingte innom sentrum og parkerte rett utenfor G.H Dahls konditori, med utsikt inn til det store fabrikkområdet som alltid har forsynt oss med noe så hyggelig som iskrem.

Her har Norsk Iskrem pumpet fløteis gjennom syrefaste rør i årevis, men i går var frykten stor for at det skulle ta slutt. Jeg stakk av rett før de ansatte skulle informeres.
I Rakkestad var det ikke andre flagg enn de på den lokale JET-stasjonen og Kiwi, og på Kiwi stakk jeg innom for å handle litt.

Der i Rakkestad, midt i Diplom Is-land stod en Hennig Olsen-fryser og lyste mot meg, og viste meg Rakkestad-isens bane. Det er de store kjedene og prispress som tar kålen på iskremfabrikken. Selv i Rakkestad.

Noen minutter senere hørte jeg på NRK Østfold at 55 trolig må gå, at produksjonen foreslås lagt ned! For Rakkestad er 55 arbeidsplasser relativt sett mange flere enn Unions 380.

Men sånn ved firetiden i går ettermiddag var det ikke en eneste rikspolitiker å se i Rakkestad. Rart hvordan næringspolitikken i landet vårt endres bare i løpet av et par uker...

God helg!

Skal vi klippe hverandre?

Mens alle har vært opptatt av arbeidsplassene i Union har det skjedd ting i Østfold også. For første gang i fylkets nyere historie har vi gått fra å være et industrifylke til å være et fylke hvor de fleste av oss tjener til livets opphold ved å selge hverandre varer. Og verre skal det bli!

Man kan si mye om prosessen rundt Union i Skien. Men aldri er det sagt så mye om en bedriftsnedleggelse her i landet. Og alt på grunn av at en konserndirektør med ekstrem dårlig sans for timing skulle nedlegge en bedrift midt i valgkampen. Aldri har vel heller så mange inkompetente eksperter på norsk næringsliv vært samlet på ett sted, som da politikere i flokk med koffertene fulle av næringspolitikk kom til Skien og blandet seg inn i det meste.
 

Tradisjonelt har det vært motsatt. Politikere har i liten grad vist interesse for nedleggelsestruede arbeidsplasser. Hele Askimsamfunnet tok for eksempel med seg gummihjul i store mengder til Løvebakken da utenlandske eiere la ned Viking Dekk i 1991. Uten at 3000 demonstranter gjorde særlig inntrykk på de folkevalgte.


Arbeidere fra Fredrikstad Mekaniske Verksted fikk heller ingen overveldende støtte for sitt syn om å la bedriften leve videre da Kværner la ned hjørnestensbedriften og 800 mistet jobben på slutten av 80-tallet.


Moss Moss Verft hadde 1500 ansatte og var en periode den største arbeidsgiveren i Moss. Men bedriften ble lagt ned i 1986 uten politisk jordskjelv. Felles for alle disse nedleggelsene var at de ikke ble valgkampsaker.


Og mens de fleste har hatt hodene sine i Skien, har det skjedd store ting her i fylket den siste uka. For Østfolds historie gjennom 150 år som et industrifylke er over. De fleste av oss lever ikke lenger av det vi produserer. De fleste av oss lever nå av å selge hverandre varer. Mens 380 trolig må gå fra Union i Skien, har 600 personer måttet gå fra sine industriarbeidsplasser i Østfold bare det siste året. Og det blir garantert verre i årene som kommer.

I dag arbeider for eksempel 2300 ansatte i treforedlingsindustrien i Østfold. Spådommene er at tre av de seks treforedlingsbedriftene forsvinner de neste åra. Lav dollarkurs, høy oljeprisene, dyr tømmertransport, dyr strøm og uklare rammebetingelser generelt gjør at bedriftseierne vil se seg om etter andre måter å tjene sine penger på. Men både i Askim, i Fredrikstad, Moss og alle andre steder hvor bedrifter forsvant, skjer det heldigvis nyskaping. En av fordelene med å leve i Norge er at de fleste er høyt utdannet, vi er endringsvillige, og vi finner stadig nye næringsveier. For noen vil en nedleggelse av arbeidsplassen føre til at man blir utstøtt fra arbeidslivet, med de personlige kostnadene det medfører. Men det store spørsmålet er om det noen gang har vært meningen at enhver arbeidsplass skal være garantert evig liv?!

God helg!


Blodtørstige FFK-supportere!

For noen har uka som har gått vært en helt vanlig uke. For andre har tida stått stille siden søndag kveld, da Fredrikstad Fotballklubb gikk av banen som slakt, og 8000 tilskuere gikk hjem i en dyp høstdepresjon. Jeg er blant de som misunner folk som mener fotball ikke er viktig.

Da Maya-folket spilte forløperen til dagens fotballkamper for 3.000 år siden, var det med livet som innsats. Det tapende laget mistet hodet i bokstavelig forstand rett etter kampen. Ingen lag rykket ned i lavere divisjoner, hele lag ble isteden utslettet og begravet.

Deler av Fredrikstad Fotballklubbs publikum har denne uka virket minst like blodtørstige som mayaene var. Bare Drillos hode serveres på et fat er alt i sin skjønneste orden igjen, mener mange.
Alle vet at det ikke blir noe mer orden av å sparke en trener. Det folk etterlyser er handling, at det skjer noe. Men skal vi tro Fredrikstads trener Egil Drillo Olsen har det ikke skjedd noe som helst. Alt er som før, sier han. Mens sidestilt trener Knut Thorbjørn Eggen påstår at det har skjedd mye, og at store forandringer er på gang!

Dobbeltkommunikasjon har blitt kjennetegnet på Fredrikstad Fotballklubb. Klubben har for eksempel kjøpt det de selv kaller europeiske toppspillere som skal ha vært voldsomme forsterkninger av spillestallen. Men de fleste av disse sitter stort sett på benken. Lagkapteinen Dagfinn Enerly har på vegne av laget gang på gang lovet at de skal gi alt, men har selv ledet an i å stort sett stå limet fast til matta gjennom hele kampen. Fint å slippe å dusje etter kampen, men det vitner ikke om maksimal innsats.

Men nå er det meste i orden, ifølge Drillo. Det er bare media som krisemaksimerer. Ja, det er i grunnen media som er hele problemet i følge samme mann, som heller ikke bryr seg om media fordi vi i media ikke vinner kamper.

Det Fredrikstad Fotballklubbs trener dessverre glemmer er at media ofte er bindeleddet mellom hver enkelt publikummer og klubben. Og det er hver enkelt publikummer som legger penger og hjertet sitt igjen på tribunen.

Å si noe, men å gjøre noe annet fører til tap av troverdighet. Og sånn sett har Fredrikstad Fotballklubb nå det utgangspunktet klubben trolig ønsker. Forventningspresset er borte. Alle regner med at klubben rykker ned likevel. Selv trusselen om kvalifikasjonskamp mot FFK-døderne Moss er nå for mange en fjern ønskedrøm. Og tankene om en stor konspirasjon melder seg: Kanskje får klubbens strateger det de har ønsket seg? Neste år blir det 1. divisjon, og etter hvert også ny interesse for klubben. Og så kan første kamp i eliteserien i 2007 spilles på ny stadion. I mellomtiden blir det fredelig, og tid for klubbledelsen til å gjøre annet enn å gå rundt i sine kledelige sorte dresser.

Disse sorte dressene har forøvrig plaget meg en god stund, fordi jeg har tenkt at hele styre og stell har sett ut som om de har kommet fra en eller annen trist minnehøytidelighet til hver eneste hjemmekamp. Først nå skjønner jeg at de har vært på vei til en lenge planlagt begravelse.

Det beste er å ikke bry seg!

Nyhetsbildet er alt annet enn trivelig om dagen, og det er ikke alt som foregår rundt oss som det er hyggelig å tenke på. Situasjonen for folk på asylmottakene og unge med psykiske problemer har sjelden vært verre. Men istedet for å tenke på denslags er det alltids mulig å irritere seg over de små ting i hverdagen,

Jeg er utenfor transittmottaket Nordbybråten i Våler. Jeg tenker at dersom jeg måtte bo her, hadde det klikket for meg i løpet av kort tid. Det er rett og slett utrivelig, tankene går til andre typer brakker i en annen tid. Her mangler riktignok piggtrådgjerdene, selv om telefonmasta et par asylsøkere har klatret opp og ned i den siste tiden nå er sikret for at folk ikke skal komme seg opp slik at de kan kaste seg ned. Men de som bor her har en annen bagasje enn meg, og de - i motsetning til meg - ville helst bodd her, hvis de fikk lov! For bor du i et transittmottak skal du ut av Norge! Drømmen om et bedre liv i et vestlig land er knust, og da spiller det kanskje mindre rolle om du flyr i synet på en du ikke liker fordi han er kurder, slik det skjedde på dette mottaket i helga som gikk.


I pressen i Østfold har det pågått en debatt om det var riktig å omtale et varslet selvmordsforsøk i denne telefonmasta tidligere i høst. To asylsøkere fra transittmottaket klatret opp i masta og varslet at de ville hoppe og ta livet av seg, hvis de ikke fikk bli i Norge. NRK Østfold var ett av mediene som etter en etisk vurdering dekket denne hendelsen. Vi dekket også en demonstrasjon senere på dagen hvor 40 asylsøkere la seg i veibanen for å få fokus på sin situasjon.


I ren etterpåklokskap kan jeg innrømme at vi har tenkt feil. Vi, og de fleste andre medier i Østfold burde dekket forholdene på fylkets forskjellige mottak mye bedre og bredere i årene som har gått. Her driver private stiftelser vi ikke vet noe som helst om butikk på menneskeskjebner, og få stiller spørsmål om noe som helst. For vi tenker helst ikke så mye på hvordan folk som ikke er som oss har det. Vi er rett og slett ikke interesserte.


På Mysen Mottak bor lille Nelson sammen med 22 andre barn. Felles er at de går på skole i Mysen, og liker seg. Nå skal mottaket legges ned, og alle som ikke har fått oppholdstillatelse skal til andre mottak rundt om i landet. Det kan jo være kjekt for Nelson og de andre å lære seg en dialekt fra Gudbrandsdalen, i tillegg til Østfolddialekta som de begynner å få taket på nå.


For pasientene på Ungdomspsykiatrisk avdeling i Fredrikstad dreier det seg om livet eller døden. Flere unge mennesker tar livet sitt nå enn før, men uansett hvor syk du er, kan du etter jul risikere at avdelingen for de unge psykiatripasientene må stenges fordi det ikke finnes leger nok.


Men heldigvis slipper de fleste av oss å tenke på hvordan noen av oss har det rundt om i Østfold akkurat nå. Selv synes jeg utrolig synd på meg selv fordi jeg er forkjøla om dagen. Jeg er skikkelig opprørt fordi jeg klina maling på yndlingsjakka mi i forgårs, og jeg er utrolig nedstemt over tanken på at Aalesund kan grisebanke Fredrikstad Fotballklubb søndag. Så du som kan, får ha en god helg!


Nå må de holde det de lovte!

Mens fylkets stortingskandidater enten slår hjulet for gode resultater - eller er på jobbjakt - er det på tide å flytte fokus for oss velgere, mener distriktsredaktør Ulf Morten Davidsen. Nå skal vi passe på at Østfoldbenken holder alt de har lovet, og at kommunene ikke sløser når de nå kan bli nyrike:


Den nye Østfoldbenken er nesten klar. Går fintellingen uten ny dramatikk, skal fire politiske ringrever innta bakerste benk sammen med fem ferskinger, og alle skal gjøre sitt beste for fylket og landet. Følelsen når de nye representantene møter på Løvebakken første dag må være litt som på første skoledag for en stakkar som har flyttet til en ny skole. Blant kjekkaser og fremtidige venner skal du manøvrere deg til en posisjon i flokken av representanter som vet alt og kan alt.


Dersom regjeringsforhandlingene går som planlagt, og vi får en flertallsregjering, vil livet i opposisjon kunne fortone seg som fire lange år uten innflytelse på annet enn hva de skal spise i stortingsrestauranten. På den annen side vil livet i flertallsregjeringen bli hardere enn de rødgrønne sikkert har lyst til å tenke på. Mye av politikerforakten skyldes at så få av valgløftene innfris. Og valgløfter som ikke innfris har alltid blitt forklart med at de som lovet gull og grønne skoger har vært i mindretall. Med full kontroll skal blir det vanskelig å komme utenom løftene.


Og bare for å friske på hukommelsen, skal vi gjenta noen av løftene fra de som nå skal forhandle om regjeringsmakt: Det blir mer penger til veier, vedtak om nytt Østfoldsykehus, bygging av fengsel i Halden, bedre skoler, nok og billigere barnehager, og ikke minst bedre kommuneøkonomi. Alt dette uten at renta stiger og lommeboka vår blir særlig slankere.


Bedre kommuneøkonomi kan bety færre svarte hull i veiene, lavere eiendomsskatt, bedre eldreomsorg og bedre skoler over hele Østfold. Og hvis Signe Øye, Svein Roald Hansen, Irene Johansen, May Hansen og resten av stortingsflertallet gjør det de har lovet i forhold til kommuneøkonomien blir det virkelig spennende. Da får kommunene, som etter sigende er så rasjonaliserte at de ikke har til smør på skiva, fylt opp en slunken sekken med friske penger. De får penger som ikke skal brukes til å dekke gamle underskudd, som ikke skal gå til mindre eiendomsskatt og som ikke skal brukes til å blåse opp administrasjon og drift. Hvis pressede kommunepolitikere da gjør det riktige, skal eldre og syke få et verdigere liv. Hvis de gjør det riktige, skal elever slippe å gå utenom sperringer i skolegården der taket kan falle ned, de skal få svømmeundervisning i bassenger som ikke er tomme, men tvert imot fulle av kloret vann. Det høres for godt ut til å være sant. Men i teorien skal det skje!


Hvis det ikke skjer, får vi trøste oss med den oppgitte kommentaren jeg hørte dagen etter valget fra en velger som ikke har stor tiltro til at politikere får gjennomført noe som helst: Det viktigste er ikke at de gjør noe inne på Stortinget. Det viktigste er at vi får dem ut av arbeidslivet!

God helg!


Valgsirkus, fjas og fanteri!

Når det gjelder rikspolitikernes opptredener i Østfold er jeg i tvil om alle vet hvor de er, og hva de sier!
 
Mandag skal vi legge riktig stemmeseddel i valgurna. Men i dag, bare timer før valglokalene åpner søndag, er mange fortsatt i tvil om hvem de skal stemme på, og som vanlig i denne fasen av valgkampen får mediene skylda.

Riksvalgkampen har blitt et sirkus hvor politikken er kommet i bakgrunnen for fjas og fanteri, er påstandene fra både statsvitere og velgere.

Ingen er i tvil om fakta, at sirkusaspektet skygger for innholdet. Og for oss som daglig de siste fire ukene har jobbet med valget, er det liten tvil om at de aller fleste politikerkjendisene lar brødet ligge igjen hjemme i skuffen, og det eneste de har med seg når de besøker fylket er sirkusteltet.

Vi har i denne valgkampen forsøkt å favne bredt, og begynte allerede i februar med presentasjoner med politikerne som vil på Østfoldbenken. Vi har lagt vekt på saker som har betydning for østfoldingene, og latt lytterne stille sine viktige spørsmål direkte til stortingskandidatene.

Svarene har avslørt at mange har tatt på seg statsmannshatten forlengst og vil se det meste i sammenheng, mens noen fortsatt husker hvor de kommer fra.

Felles for alle våre lokale stortingskandidater er i alle fall at de har greie på fylket de snakker om, og sakene som er viktige for oss som lever her.

Da er det verre med sirkusartistene fra regjerings- og stortingskontorene, de som er like mye kjendiser som politikere. Hver eneste dag har vi blitt bombardert med tilbud om rikspolitikere som gjerne vil ha sendetid hos oss.

Selgerne er partiapparatene som likegodt kunne solgt støvsugere. Rikspolitikerne lever av rampelyset, og er livredde for å falle utenfor. Når toppkandidatene og partilederne dukker opp, har vi fokusert på hva de mener om viktige østfoldsaker. Og det vil være løgn å si at de har vært oppdaterte.

Hør bare på Kristin Halvorsen, som sikkert ikke ante hvorfor hun var her i Østfold onsdag denne uka.
«Det kommer jeg ikke til å si noe om. Fengsel? Nei, la de lokale svare på det, ikke spør meg om de lokale sakene»
Det er vanlig å forberede seg når man skal snakke for fremmede. Halvorsen visste kanskje ikke om hun var i Østfold eller i Hordaland, og hun er ikke alene.

De aller fleste rikskjendispolitikerne har kjørt på partisakene de selv har mest å tjene på. Vi har faktisk bare funnet en politiker denne valgkampen som tok med seg brødet og lot sirkuset ligge hjemme.

Dagfinn Høybråthen har både hørt om fylket han egentlig ville stille til valg i, og har også gjort seg opp meninger om viktige østfoldsaker.

Men østfoldsakene vinner selvsagt ikke valget. Det gjør trolig de som har gjort det best i manesjen. Om innsatsen holder til jobb hos Arnardo eller Merano er tvilsomt, men hvem vil vel jobbe på et omreisende sirkus når de kan få bedre betalt jobb på Løvebakken eller i regjeringskvartalet?

Spennende blir det! Og det er opp til deg om det blir et godt valg! Godt valg...

Hvem har makta?

Byutvikling diskuteres alt for sjelden. Nå har Fredrikstads "turistsjef", Ann Jorid Pedersen, stilt spørsmål om det finnes en plan for utvikling av byen hun skal selge. Det viktige spørsmålet er om det er næringslivet eller kommunen som setter premissene. Nesten alle Østfoldkommunene har politikere som vil styre, med unntak av én!

"Hvordan orienterer man seg i et beslutningslandskap der tåka gjør at de som har de mest prangende power-point-presentasjonene får styre utviklingen?", spør Ann Jorid Pedersen, daglig leder i Opplev Fredrikstad, hos kollega Fredriksstad Blad.

Det Pedersen spør om, er hvem som tar beslutningene som fører til at byen nå er et vildniss av kraner og byggeplasser, hvorfor det satses på tre kulturhus, og hvorfor det legges opp til at alle bydeler skal konkurrere mot hverandre. Er det planavdelingen med fagfolka, er det politikerne, eller er det byggherrene med lommeboka som holder i roret? Det er betimelige spørsmål, og svarene kan være mange. Det som er sikkert er at det skjer mye i byen, og at premissleverandørene ikke alltid er tilstede i forumet som i alle norske kommuner skal ta de store beslutningene, i kommunestyret. Det er nedslående at ordfører Ole Haabeth svarer på utspillet med at den moderne byutviklingen i fattige kommuner skal være et spleiselag, at det er samhandling som nå skal gjelde, og at offentlige langsiktige planer skal kastes.


Samhandling er også et annet ord for samrøre, eller en beskrivelse av at beslutninger tas i det noe tåkete landskapet som i ny norsk heter nettverk. Ingen kan være uenige med Haabeth i at pengene og initiativene skal komme fra det private næringsliv. Det er heller ikke særlig moderne at private skyter inn penger for å utvikle et område og tjene penger på det. Det er helt vanlig i hele den vestlige demokratiske verden. Det som er uvanlig er at et konglomerat av kommunale eierinteresser, og det private sitter på alle sider av bordet, som i fellesprosjektet Fredrikstad Utvikling. Slike selskaper er en klar fare for lokaldemokratiet, fordi initiativ, prosjektutvikling og beslutninger kan tas utenfor kommunestyresalen, utenfor det vi som vanlige borgere har rett til å ha innsyn i.


Jeg har tidligere påpekt at det ville være lurt om Østfolds kommuner lærte mer av hverandre! Og gjentar gjerne: I Askim har private næringsinteresser i samarbeide med kommunene i Indre Østfold utviklet ett kulturhus og badeanlegg midt i byen. Ingen har vært i tvil om hvem som har levert premissene. Det er politikerne som har bestemt, og som også har vært villige til å ta økonomisk risiko for å få gjennomført prosjektene. I Spydeberg har innbyggerne fått et flott flerbrukshus, etter årelang politisk diskusjon. Når det så kom på plass, var det et resultat av at politikerne vil noe med lokalsamfunnet sitt, og at de er klare på hva de faktisk ønsker. I Moss har prosjektet Møllebyen blitt en suksess fordi politikerne har pekt klart og tydelig på hvor de ønsker byen utviklet. For å få private investorer med, har de lagt kino og bibliotek til den nyutviklede bydelen.


Svært få av Østfolds kommuner er spesielt rike, men det skjer heldigvis utvikling i alle kriker og kroker. Ingen Østfoldkommune har latt de private komme så langt inn i varmen som Fredrikstad, hvor utbyggerne får utvikle uten reell politisk debatt. Hvis dét er moderne politikk bør vi grue oss! Hva med å la de private overta styringen av resten av kommunen også? De vet hvordan de skal oppnå økonomiske resultater, og de vet snarveiene når politikerne en sjelden gang setter foten ned! Det er ikke en særlig demokratisk tanke, men du verden så effektivt det kan bli! 


Hvem trenger vel fiender?

Stortingsrepresentantene våre skryter av, og lever fortsatt stort på at vi snart får en ny og ferdig E6 og E18 gjennom fylket, men de snakker forstålig nok mindre om alt de ikke har fått til sammen. Har Østfoldbenken en CV til å bli imponert av?

Høsten kan gjøre noen hver depressiv, og i går fikk vi en forsmak på hva årstiden kan bringe oss av regn og tunge skyer i Østfold. For å oppveie depresjonene reiser våre stortingsrepresentanter og kandidater fylket på kryss og tvers, for å fortelle oss alt de skal få til bare nettopp de blir valgt. Men ser vi på hva Østfoldbenken samlet faktisk har fått gjennomslag for de siste fire årene er resultatet mildt sagt lite imponerende. Riktignok er vi i ferd med å få nye europaveier gjennom fylket, og det skal ikke unnslås at både fylkespolitikere og stortingspolitikere har gjort en stor jobb, men store deler av regningen har bilistene fått.

Når det gjelder de store østfoldsakene nå i valgkampen, er det som vanlig stor vilje til å skylde på hverandre. Men kanskje er det på tide at hele Østfoldbenken i alle fall blir enige om å bli enige, og i langt flere saker kjempe hjemfylkets og ikke partiets sak?

Forrige uke snakket jeg om mangel på politisk avklaring når det gjelder et nytt storsykehus i Østfold. I uka som har gått har de fleste Østfoldkandidatene lovet oss et nytt sykehus bare de blir valgt. Men Jens Stoltenberg har sagt at han ikke kan, eller vil si noe om et nytt Østfoldsykehus, og Fremskrittspartiets Siv Jensen har sagt at hun ikke vil prioritere et et slikt prosjekt. Dermed er trolig begge regjeringsalternativer uten gjennomslagskraft i sine eventuelle nye regjeringskonstellasjoner uansett hva Østfoldbenken sier.

Inntekstssystemet for norske kommuner er en annen skamplett. Det er ikke en debatt om kommuneøkonomi uten at det snakkes om tillegget som ville gitt en by som Fredrikstad 80 millioner flere kroner bare byen lå i Nord-Norge. Men verken partiene i posisjon eller opposisjon har så langt gjort annet enn å snakke! Og arbeidsoppgavene for den nye Østfoldbenken står i kø: Dobbeltspor for jernbanen i Østfold med tunnel gjennom Moss, Fengselet i Halden, Rygge Sivile Lufthavn er tre eksempler på at den nåværende østfoldbenken har mislykkes i å samarbeide på tvers av partiengrensene!

I handelsbransjen skilles det ofte mellom de kundene som har betalingsevne, og de som har betalingsvilje. De sistnevnte vil så gjerne, men får det ikke til! De førstnevnte har evnen men mangler ofte viljen! Så er spørsmålet om Østfoldbenken samlet har vilje og evne til å gjennomføre det de hver for seg lover oss i bøtter og spann nå de siste par ukene før valgdagen?

Debattene mellom Østfold-kandidatene de siste ukene lover ikke godt! Ingenting tyder på at Østfoldbenken har gjennomslag nok i egne partier til å få støtte for Østfolds saker. Vi har heller ikke de fire siste årene sett at Østfoldbenken har evner til å inngå allianser med andre fylkesbenker eller grupperinger som ville gagnet Østfold, med hederlig unntak for Odd Holten som tydelig har hatt innflytelse i høyere sfærer. Men de fleste stortingsrepresentanter finner fort ut at ansvarligheten i posisjon eller partipisken i opposisjon bestemmer hva de skal mene når alle gode formål settes opp mot hverandre! Så inntil vi ser nye takter, er spørsmålet ganske enkelt hva fylket vårt skal med på fiender på Stortinget så lenge vi har venner på Østfoldbenken! God helg!

Jeg vil dø i Østfold!

Sommeren er snart historie, nå er det valgets kvaler som gjelder! Nærmere halvparten av oss kommer de siste ukene av valgkampen til å velge hvem vi skal stemme på mandag 12. september. Og politikerne gjør ikke valget lettere. I de neste tre ukene fortsetter alle partier å pynte seg så godt de kan for deg, med unntak av helseministeren, som satser på skremme livet av oss!

Distriktsredaktør Ulf Morten Davidsen i NRK Østfold er ikke i tvil om hva østfoldingen bør legge vekt på når øyeblikket er inne: Hvilket sykehus ville du valgt? Det som kan dokumentere at dødeligheten er innenfor normene, eller det hvor det er 20 prosent større sjanse for å dø? Det var spørsmålet vi fikk midt i morgenritualet da helseministeren tirsdag denne uka kunne fortelle Dagsnytts lyttere at Rikshospitalet og Ullevål har bedre resultater enn sentralsykehusene ved operasjon av endetarmskreft.
Er helseministeren ond, eller vil han varsle oss om noe, var min første tanke. Utover dagen sa ministeren det han egentlig mente:

Enkelte typer operasjoner må flyttes til de sykehusene som er flinkest til å redde liv, sa han! Han sa ikke noe om at statistikken han brukte var fem år gammel. Men dagen som startet med dødelig alvor, endte med nok et politisk utspill.

Og dét er alvorlig nok. En ikke altfor varm og solrik sommer er slutt, og har forlengst gått rett over i et fire uker langt tåkehav av politiske utspill.

Her i Østfold er valgkampen godt i gang i alle kriker og kroker, og lytter- og leserbrevspaltene er fulle av meningers mot. Det er eldres kår, underbemanning på sykehjem, skolepolitikk, og eiendomsskatt som hittil har preget utspillene.

Så langt har altså valgkampen gått i de vante spor, med utspill og saker styrt av partiapparatene! Velsmurt og regissert snakker politikerne om det de helst vil snakke om. Det betyr også at stortingskandidatene helst IKKE snakker om det de synes er ubehagelig! Da muligens med unntak av helseministeren, som varslet at han vil flytte flere sykehusavdelinger fra distriktene til Oslo. Felles for avdelingene han vil flytte er at det er de hvor det kreves spesiell medisinsk kompetanse. Sikkert et populært utspill i Oslo, men til å skremme vannet av oss her ute i provinsen.

Sykehuset Østfold har allerede mistet deler av hjerteavdelingen og avdelingen for ekstremt tidligfødte til sykehusene i de mer sentrale delene av landet, det vil altså si til Oslo! I Helse Østs styrerom er tydeligvis sentralisering i vinden, og vi kan bare frykte for hva som kommer hvis ikke vi østfoldinger slår knyttneven i bordet den 12. september! For mens Akershus får et nytt storsykehus til minst 7 milliarder, skjer det ikke stort med vårt planlagte nye storsykehus. Etter 15 år med planlegging, skulle det stå ferdig om fem år! Nå snakkes det tidligst om 2012, og utredningene fortsetter inn i evigheten. Sykepleierforeningen har betimelig nok bedt de politiske partiene fortelle oss om og hvordan de vil bidra til at vi skal få et godt sykehustilbud i framtiden i Østfold. Så langt har bare Senterpartiet svart. Men vi venter på resten av partiene. Og vi venter på forpliktende svar som skal gi konkrete resultater. For det er nettopp i neste stortingsperiode vil det bli avklart om Østfold i fremtiden skal ha et eget sykehus, eller om vi skal fraktes til Oslo når det skjer noe mer alvorlig enn en at vi får en flis i fingeren! For oss som liker tanken på å leve og dø i dette fylket er det vanskelig å finne et viktigere tema foran høstens valg.

Så inntil videre: God helg!


Velkommen til min blogg!

Jeg er 44 år, er distriktsredaktør i NRK Østfold, er født og oppvokst  i Fredrikstad, er gift og har to barn, og er østfolding på min hals!

Kommentar til mine faste fredagskommentarer  kan du legge igjen her på bloggen. Ellers kan du kontakte meg på epost: ulf.morten.davidsen@nrk.no. Les også NRK Østfolds nettsider: www.nrk.no/ostfold