Å, julebord med din glede...!

I dag begynner for alvor en sesong preget av at mange av oss legger igjen alt vi lærte om folkeskikk hjemme - før vi går ut blant folk for å ha det hyggelig. Samtidig er det blitt politisk korrekt å ikke be til høyere makter. Vi er på mange måter inne i en hemningsløs tid.

Hvis du har behov for å be til høyere makter er det trange kår om dagen. Det er blitt mer akseptert å selge mobiltelefoner i pausen på en fotballkamp, enn å bli ønsket en velsignet dag. Og fordi vi skal være så politisk korrekte, er det lagt ned forbud mot å be for maten for den oppvoksende generasjon.
Så tolerante er vi her på "bjerget" at dersom du tilhører en hvilken som helst religion, bortsett fra den staten offisielt forfekter, så tror vi du tar anstøt av en liten bordbønn eller julegudstjeneste for barna.

Skulle noen være i tvil om at det egentlig er hedningenes gamle skikker som gjelder, kan de jo ta en tur på byen de nærmeste ukene. Forrige fredag var jeg invitert på en showpremiere her i Gamlebyen, og det var en flott forestilling! I alle fall det som foregikk på scenen. Det jeg ikke hadde tenkt på var at julebordsesongen er i gang, og fra i kveld og tre uker fremover er det til og med høysesong. Siden firmaet eller syklubbkassa betaler gildet, er det for mange rimelig uinteressant hva som skjer på scenen. At flinke folk har øvd i uke etter uke for å få et godt sluttprodukt interesserer ikke. Og selvsagt er det sånn at de som er mest uinteresserte sitter nærmest scenen. Foran deg. Der prater de seg gjennom forestillingen uten å ofre et blikk på det som skjer på scenen, og gamlemor utgjør høydepunktet når hun synger "Sami Ædnan" for alle i salen i pausen.

Jeg høres sikkert prippen ut, men jeg synes det er et tankekors at julebordets suksess måles i å bevege seg lengst mulig vekk fra normaloppførselen. Hvis en skal se litt mer åpent på fenomenet, kan det jo sies at det er fint at det finnes en tid på året hvor alt er lov, og hvor den som kanskje har litt angst for å hevde seg i sosialt lag kan få full uttelling bare en har bøttet innpå nok. Men for dem som jobber og er edru, må ukene fram mot jul være en pest og en plage. Bonger skal fordeles og firmaets ledelse skal vise at innsatsen var så god i år at alle har fortjent et par drinker ekstra. Bacon og alkohol døyver den verste pinen ved å spise tørrfisk som har ligget i natriumklorid - som vi spiser fordi alle spiser det - så tyller vi i oss vår egen avec. Pluss den til naboen som ikke drikker, og dermed har en bong til overs. Etter dette skal vi altså ut på revy, hvor de stakkars artistene må rope seg gjennom forestillingen fordi mannen på første rad synger "Rompa Mi" til stor begeistring fra salen.

Så de som trodde det var synd på oss sjefer som får den oppskriftsmessige kjeften fra den som har drukket seg til mot, bør tenke på de stakkarene, som fordi julebordtiden er så lønnsom, finner seg i alt fra en flokk like appetittvekkende som en langpanne med innstekt ribbefett.

Men det meste går over. Julaften går vi i kirken igjen, da kan barna også være med fordi det ikke skjer i skoletiden, og vi angrer i vårt stille sinn på alt det dumme vi har gjort i år, og kanskje særlig i julebordstiden.

Så med fare for å bli steinet, ønsker jeg dere en velsignet god helg - tross alt!


Kommentarer:
Postet av: mittlilleliv

Artig innlegg ;)Godt skrevet.

24.11.2005 @ 17:00
URL: http://mittlilleliv.abcblogg.no
Postet av: Sigmund Brenna

Et glimrende innlegg! Har selv ergret meg grønn over folk som ikke har respekt for de som skal fremføre noe fra en scene. Sven Nordin var inne på akkurat det samme hos Fredrik Skavland i går.Ellers er det et viktig poeng at vi nå skal bli så til de grader verdinøytrale her i landet at vi gir vår kristne kulturarv helt på båten.

26.11.2005 @ 10:00

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/428871