Jeg ønsker meg en bruvakt til jul!

Det er på tide å si i fra hva man ønsker seg til jul, for om et par dager er det for seint. Og i et land som vårt er det bare rett og rimelig å ønske seg store gaver.

Jeg liker gaver som varer en stund, gaver jeg kan si at jeg fikk julen for noen år siden, og som betyr noe for meg fortsatt! Den beste julegaven de fleste av oss kunne trengt i denne stressende førjulstida var selvsagt en Sandberg, den nye enheten som er bedre enn et Kinderegg. Drikk tre akevitt, en øl og få tre ukers juleferie. Det hadde gjort seg, men er foreløpig kun forbeholdt 169 av oss. Vi andre får heller ønske oss andre ting.

Det fine med jul er at man kan ønske seg ting man også vet man ikke får - for ønsker er gratis, og det er viktig å ha drømmer. Så selv kunne jeg tenkt meg politikere som var visjonære og frempå for et samlet Østfolds del, og som ikke halser etter de mange aksjonene og de greie guttene som har tatt over styringa. Men det er for mye forlangt. Ikke bare fordi politikerne ikke er kapable, men like mye fordi vi ikke er i stand til å la politikerne gjøre jobben sin. Selv når det ikke er jul er det jo så mange ting vi ønsker oss, som er viktigere enn den største gaven av alle: Helheten.

Hvis jeg skulle ønske meg en eneste ting til jul måtte det være en betjent Kråkerøybru i all fremtid. Ikke fordi jeg tror at Vegvesenet ikke er i stand til å sitte i Oslo og kontrollere det meste som skjer, men mest fordi denne ukas beslutning fra Vegvesenet er et symptom på noe jeg absolutt ikke vil ha i gave, tanken om at alt og alle kan styres fra Oslo.

For et par uker siden kom regionmeldingen, som ikke etterlot seg noen entydige konklusjoner, og som knapt noen har ofret en tanke. Men mulighetene for å havne i et stort og utrivelig selskap skremmer i alle fall meg. Og hvis vi her i de små lenene blir sittende på hver vår tue og tenke på vårt eget, blir resultatet raskt en region hvor vi blir enda mer sentralstyrte. Vegvesenet og sykehusene er allerede underlagt kjempestore regioner som tenker godt på regionalt plan. Men for oss her nede i kroken er det på tide å tenke på Østfold som en enhet og en identitet, hvor vi kan fikse ting i fellesskap, hvor vi som utgjør over fem prosent av Norges befolkning kan gjøre noe i fellesskap uten å krige innbyrdes. Antagelig like fåfengt å ønske seg fred på jord, men kanskje det kan skje noe når folk skjønner at de virkelige fiendene oftest kommer utenfra! Det har i alle fall de vokter Kråkerøybrua forstått nå!

Men jula er også glede, et budskap, og tid til ettertanke, så får vi glede oss stort med at årets mørkeste dag er tilbakelagt, og prøve å ikke tenke alt for mye på at åra går så alt for fort, og at det bare er et halvt år til sola snur igjen!

God jul
ehelg!


Kommentarer:

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/3228100