Det smaker ikke fugl!

De nærmeste ukene har både myndigheter, vi i media og store utfordringer. Trekkfuglene kan dominere nyhetsbildet, og skremme vettet av folk, nå som fugleinfluensaen sakte nærmer seg våre farvann. Jeg satser på to sorte ravner som forbilder i ukene som kommer!

Begivenhetene flyr forbi i et voldsomt tempo. Muhammedtegningene er nesten allerede fortrengt, og det faktum at svenskene har gitt oss bank i OL er allerede historie. Snøen laver ned så raskt og i så store mengder at ungene for en gangs skyld kan gå på ski i vinterferien, men ingen haster mot våren, for med den kommer trekkfuglene.

I butikken, over snøskuffene og på arbeidsplassene er fuglene i sentrum. Vi har fått et nytt syn på fugler. Hitchcock hadde kanskje rett i at de ville angripe menneskeheten? Munnhellet "Det smaker fugl" er i alle fall ikke helt i tiden.

Selv spaserte jeg til ferga i Gamlebyen i Fredrikstad i solskinnet her om dagen, og tok meg selv i gå noen ekstra skritt vekk fra endene som bebor fergeleiet gjennom vinteren, og som i hele mitt liv har vært et hyggelig syn. Ingen stokkender ville meg noe vondt, men det er frykten som tar tak. Den er ikke rasjonell, og tar heller aldri utgangspunkt i objektive sannheter.

I fjor, da influensaen herjet Asia, var trusselen fortsatt langt borte. Nå er den i nærheten, og plutselig angår den deg og meg. For Østfold er sammen med Rogaland plukket ut som fylkene hvor smittede fugler trolig lander først, ergo er vi de første som kan møte faren, selv om de færreste av oss går og plukker opp døde trekkfugler.

For landbruket og fugleprodusentene i Østfold blir det varslede møtet med dyresykdommen en utfordring. Fylket vårt har store besetninger med fjærkre, og det er garantert flere fugler enn mennesker her. Fugleinfluensaen ER viktig nyhetsstoff for mange, og når dette en gang er forbi, er det vesentlig at vi som lever av å formidle nyheter ikke har skremt vannet av folk unødig, men også at vi har formidlet alle fakta om det som angår østfoldingen.

Ifølge nordisk mytologi hadde guden Odin to svarte ravner, Hugin og Munin, som trofaste hjelpere. Når det lysnet av dag kom fuglene seg på vingene og fløy ut i verden for å se og høre siste nytt. Ved middagstider vendte de tilbake og satte seg på skulderen til Odin og fortalte hva de hadde opplevd. Hugin og Munin gjorde Odin klokere, og bortsett fra at vi neppe vil ha fugler sittende på skuldra en stund fremover, er de to ravnene fortsatt gode forbilder. God helg!


Kommentarer:

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/767429