Skal vi klippe hverandre?

Mens alle har vært opptatt av arbeidsplassene i Union har det skjedd ting i Østfold også. For første gang i fylkets nyere historie har vi gått fra å være et industrifylke til å være et fylke hvor de fleste av oss tjener til livets opphold ved å selge hverandre varer. Og verre skal det bli!

Man kan si mye om prosessen rundt Union i Skien. Men aldri er det sagt så mye om en bedriftsnedleggelse her i landet. Og alt på grunn av at en konserndirektør med ekstrem dårlig sans for timing skulle nedlegge en bedrift midt i valgkampen. Aldri har vel heller så mange inkompetente eksperter på norsk næringsliv vært samlet på ett sted, som da politikere i flokk med koffertene fulle av næringspolitikk kom til Skien og blandet seg inn i det meste.
 

Tradisjonelt har det vært motsatt. Politikere har i liten grad vist interesse for nedleggelsestruede arbeidsplasser. Hele Askimsamfunnet tok for eksempel med seg gummihjul i store mengder til Løvebakken da utenlandske eiere la ned Viking Dekk i 1991. Uten at 3000 demonstranter gjorde særlig inntrykk på de folkevalgte.


Arbeidere fra Fredrikstad Mekaniske Verksted fikk heller ingen overveldende støtte for sitt syn om å la bedriften leve videre da Kværner la ned hjørnestensbedriften og 800 mistet jobben på slutten av 80-tallet.


Moss Moss Verft hadde 1500 ansatte og var en periode den største arbeidsgiveren i Moss. Men bedriften ble lagt ned i 1986 uten politisk jordskjelv. Felles for alle disse nedleggelsene var at de ikke ble valgkampsaker.


Og mens de fleste har hatt hodene sine i Skien, har det skjedd store ting her i fylket den siste uka. For Østfolds historie gjennom 150 år som et industrifylke er over. De fleste av oss lever ikke lenger av det vi produserer. De fleste av oss lever nå av å selge hverandre varer. Mens 380 trolig må gå fra Union i Skien, har 600 personer måttet gå fra sine industriarbeidsplasser i Østfold bare det siste året. Og det blir garantert verre i årene som kommer.

I dag arbeider for eksempel 2300 ansatte i treforedlingsindustrien i Østfold. Spådommene er at tre av de seks treforedlingsbedriftene forsvinner de neste åra. Lav dollarkurs, høy oljeprisene, dyr tømmertransport, dyr strøm og uklare rammebetingelser generelt gjør at bedriftseierne vil se seg om etter andre måter å tjene sine penger på. Men både i Askim, i Fredrikstad, Moss og alle andre steder hvor bedrifter forsvant, skjer det heldigvis nyskaping. En av fordelene med å leve i Norge er at de fleste er høyt utdannet, vi er endringsvillige, og vi finner stadig nye næringsveier. For noen vil en nedleggelse av arbeidsplassen føre til at man blir utstøtt fra arbeidslivet, med de personlige kostnadene det medfører. Men det store spørsmålet er om det noen gang har vært meningen at enhver arbeidsplass skal være garantert evig liv?!

God helg!


Kommentarer:

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/277403