Hvem har makta?

Byutvikling diskuteres alt for sjelden. Nå har Fredrikstads "turistsjef", Ann Jorid Pedersen, stilt spørsmål om det finnes en plan for utvikling av byen hun skal selge. Det viktige spørsmålet er om det er næringslivet eller kommunen som setter premissene. Nesten alle Østfoldkommunene har politikere som vil styre, med unntak av én!

"Hvordan orienterer man seg i et beslutningslandskap der tåka gjør at de som har de mest prangende power-point-presentasjonene får styre utviklingen?", spør Ann Jorid Pedersen, daglig leder i Opplev Fredrikstad, hos kollega Fredriksstad Blad.

Det Pedersen spør om, er hvem som tar beslutningene som fører til at byen nå er et vildniss av kraner og byggeplasser, hvorfor det satses på tre kulturhus, og hvorfor det legges opp til at alle bydeler skal konkurrere mot hverandre. Er det planavdelingen med fagfolka, er det politikerne, eller er det byggherrene med lommeboka som holder i roret? Det er betimelige spørsmål, og svarene kan være mange. Det som er sikkert er at det skjer mye i byen, og at premissleverandørene ikke alltid er tilstede i forumet som i alle norske kommuner skal ta de store beslutningene, i kommunestyret. Det er nedslående at ordfører Ole Haabeth svarer på utspillet med at den moderne byutviklingen i fattige kommuner skal være et spleiselag, at det er samhandling som nå skal gjelde, og at offentlige langsiktige planer skal kastes.


Samhandling er også et annet ord for samrøre, eller en beskrivelse av at beslutninger tas i det noe tåkete landskapet som i ny norsk heter nettverk. Ingen kan være uenige med Haabeth i at pengene og initiativene skal komme fra det private næringsliv. Det er heller ikke særlig moderne at private skyter inn penger for å utvikle et område og tjene penger på det. Det er helt vanlig i hele den vestlige demokratiske verden. Det som er uvanlig er at et konglomerat av kommunale eierinteresser, og det private sitter på alle sider av bordet, som i fellesprosjektet Fredrikstad Utvikling. Slike selskaper er en klar fare for lokaldemokratiet, fordi initiativ, prosjektutvikling og beslutninger kan tas utenfor kommunestyresalen, utenfor det vi som vanlige borgere har rett til å ha innsyn i.


Jeg har tidligere påpekt at det ville være lurt om Østfolds kommuner lærte mer av hverandre! Og gjentar gjerne: I Askim har private næringsinteresser i samarbeide med kommunene i Indre Østfold utviklet ett kulturhus og badeanlegg midt i byen. Ingen har vært i tvil om hvem som har levert premissene. Det er politikerne som har bestemt, og som også har vært villige til å ta økonomisk risiko for å få gjennomført prosjektene. I Spydeberg har innbyggerne fått et flott flerbrukshus, etter årelang politisk diskusjon. Når det så kom på plass, var det et resultat av at politikerne vil noe med lokalsamfunnet sitt, og at de er klare på hva de faktisk ønsker. I Moss har prosjektet Møllebyen blitt en suksess fordi politikerne har pekt klart og tydelig på hvor de ønsker byen utviklet. For å få private investorer med, har de lagt kino og bibliotek til den nyutviklede bydelen.


Svært få av Østfolds kommuner er spesielt rike, men det skjer heldigvis utvikling i alle kriker og kroker. Ingen Østfoldkommune har latt de private komme så langt inn i varmen som Fredrikstad, hvor utbyggerne får utvikle uten reell politisk debatt. Hvis dét er moderne politikk bør vi grue oss! Hva med å la de private overta styringen av resten av kommunen også? De vet hvordan de skal oppnå økonomiske resultater, og de vet snarveiene når politikerne en sjelden gang setter foten ned! Det er ikke en særlig demokratisk tanke, men du verden så effektivt det kan bli! 


Kommentarer:
Postet av: Espen N. Evensen

Byutvikling handler om mer enn arbeidsplasser. Det handler om identitet, folkestyre, forutsigbarhet, ansvarlighet, edruelighet, om hensyntagen til eksisterende interesser og om god forvaltningsskikk. På disse områdene har byen som liker å kalle seg landets 6. største mye å lære av sine langt mindre naboer.By- og tettstedsutvikling slik den skjer i Fredrikstad handler i neste omgang om tillit til folkevalgte organer og deres evne til å gripe inn og sikre borgernes interesser. Sometimes less is more.

07.09.2005 @ 15:51

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/206605